Virusjeger med tro på Europas resistens

Svært få personer i Europa vil bli smittet av fugleinfluensa, tror forskeren som oppdaget at H5N1-viruset kunne overføres til mennesker.

Professor Albert Osterhaus har det travelt. Han snakker fort, bare avbrutt av raske sigarettdrag. Alle skal ha tak i ham i disse dager: Nederlandske myndigheter, EU, Verdens helseorganisasjon, mediene. Spredningen av fugleinfluensaen har økt trykket på en av verdens ledende eksperter på virus og virussykdommer.

— Utviklingen i Europa er helt som forventet. Vi advarte mot dette i august i fjor da vi så at viruset flyttet seg fra Qinghaisjøen i Kina mot Sibir og Kasakhstan. Fugleinfluensaen vil mest sannsynlig spre seg til hele Europa, sier Osterhaus.

Han virker ikke synlig bekymret av den grunn, der han sitter omgitt av papirhauger, brune flasker med klar veske, hedersbevis og bilder av katter og seler i sitt kontor i 17. etasje på Erasmus Medical Center i Rotterdam.

— Hvis vi håndterer dette skikkelig, tror jeg ikke mange personer i Europa vil bli smittet, sier Osterhaus, som er professor i virologi (læren om virus).

- Vi har lært

Osterhaus mener erfaringene fra utbruddet av fugleinfluensa i Nederland i 2003 er svært verdifulle i forhold til det som måtte stå for døren. Den gang ble 30 millioner fjærfe slaktet etter spredning av et H7N7-virus.

— Vi hadde omkring 1.000 personer involvert i det arbeidet. 89 personer ble syke og én veterinær døde. I tillegg hadde vi tre tilfeller av antatt smitte fra menneske til menneske. Men vi har lært nå. Hvis vi må gjennom den samme prosessen igjen, vet vi nøyaktig hva vi skal gjøre, sier Osterhaus.

Det var han og hans forskerteam som i 1997 oppdaget at virustypen H5N1 av fugleinfluensa kunne smitte til mennesker. 18 mennesker i Hongkong ble syke av et virus som var så godt som identisk med det viruset som dukket opp i fjærfebesetninger og på fuglemarkeder. Seks av dem døde. Men påstanden om at dødsfallene skyldtes H5N1-viruset ble først møtt med sterk tvil i forskermiljøene.

— Folk trodde ikke på det fordi lærebøkene fortalte at disse fugleinfluensavirusene ikke krysser artsbarrieren til mennesker, sier Osterhaus.

Katter og hunder

Tvilen om at mennesker kunne smittes direkte fra fugler av H5N1-viruset er for lengst forduftet. Den siste oversikten fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at 174 mennesker er rapportert smittet av H5N1 siden 2003. 94 av dem har mistet livet.

Osterhaus mener man også skal ha et våkent øye på katter og hunder fremover. Hans forskerteam har påvist at H5N1-viruset kan smitte mellom katter.

— Det kan påvirke spredningen av sykdommen blant fjærfe. Hvis det oppstår et problem blant fjærfe bør vi derfor inkludere katter i vår strategi. Kanskje hunder og rever også, sier Osterhaus.

Det er derimot ingen bevis for at mennesker kan bli smittet av fugleinfluensa via katter.

— Så vidt vi vet har ikke det skjedd, men vi kan selvsagt ikke utelukke det helt. Derfor anbefaler vi at katter holdes innendørs i områder som er berørt av fugleinfluensa. Villkatter må fanges og testes, sier Osterhaus.

Ikke forberedt på pandemi

Osterhaus har tro på Europas evne til å takle fugleinfluensaen, men skulle viruset endre form slik at det smitter lett mellom mennesker, er situasjonen en helt annen.

— Hvis en pandemi bryter ut i morgen, er vi ikke forberedt. Vi har medisiner til kanskje 2 prosent av verdens befolkning, sier han.

Det er sikkert at en global epidemi - en såkalt pandemisk influensa - vil komme, men ingen kan si når. Forskerne vet heller ikke om det vil skje med utgangspunkt i H5N1-viruset.

— Det viktigste vil være å ha en god vaksine. Problemet er at vi ikke vet hvordan vi skal formulere vaksinen. En vanlig vaksineformulering for sesonginfluensa vil ikke virke. Vi må derfor legge til et hjelpestoff, men vi vet ennå ikke hvilket. Derfor trengs det mer forskning, og jeg er redd det går for sakte, sier Osterhaus.

Merkelappen "dommedagsprofet" vil han likevel ha seg frabedt.

— Jeg er realist. Hvis vi gjør det vi bør gjøre, jobber hardt og får politikerne med oss, tror jeg vi kan utgjøre en forskjell. Vi med vår moderne medisinske teknologi burde ikke være så uforberedt som vi var i 1918, da spanskesyken kom og tok livet av 40-50 millioner mennesker, sier Osterhaus.

Dr. Ab Osterhaus.