Norge

Slik jobbet vi med å analysere dommene

  • Fredrik Hager-Thoresen
  • Kjersti Nipen
  • June Westerveld

OPT_june10_doc6o3crdnw9cgfgu60epa-1OOUJfsQaL.jpg Foto: Tom A. Kolstad

Da vi begynte å lese dommer i forbindelse med vår sak om voldelige mødre synes vi at vi så en forskjell på dommer mot mødre og dommer mot fedre. I mammadommene fant vi mange forsøk på å beskrive hennes gode sider, mulige årsaker til at hun kunne ha gjort dette grufulle, og unnskyldninger for hennes adferd.

Var hun trøtt og sliten? Hadde hun en vanskelig bakgrunn? Forsøkte hun nå å bli en bedre mor for barna sine? Det var sjelden å lese lignende utgreiinger om farsrollen dersom det var han som sto tiltalt.

Vi ønsket å undersøke dette systematisk. Og vi fant forskjeller. I svært mange tilfeller utløser formildende omstendigheter en mildere straff for mor– enten slipper hun fengsel (betinget i stedet for ubetinget) eller hun dømmes til samfunnsstraff i stedet for fengsel. Dette var tilfelle i nær halvparten av mammadommene vi gikk gjennom (mer om utvalget litt senere).

For far gjaldt det samme bare i en av ti saker.

Fars vold grovere?

Det kan være være årsaker til slike skjevheter. Det viktigste å være klar over er at sakene er vidt forskjellige, selv om paragrafene er de samme. Både omfang og varighet av vold kan variere. I noen tilfeller er fars vold grovere – vi ser for eksempel at mange av dommene inkluderer både voldtekter og vold mot barnas mor, i tillegg til mishandlingen av barn. Eller tilfeller av familievold ledsaget av seksuelle overgrep mot barna.

Det kan også tenkes at mors rolle faktisk er viktigere i de familiene det er snakk om, mens fars rolle er mer perifer. Den tiltaltes rolle i familien er ikke diskutert i alle sakene vi har gått igjennom, det har derfor ikke vært mulig å kontrollere for dette.

Selv om dette kan være noe av forklaringene på ulikhetene vi har funnet er det vanskelig å se at det forklarer hele bildet. For eksempel så vi flere eksempler på at mødre som er ilagt besøksforbud, eller ikke lenger har kontakt med barnet, også blir tilregnet formildende omstendigheter som følge av sin morsrolle. Retten ønsket gi henne et dytt i riktig retning , til muligheten for å bli en bedre mor.

Dommer fra lagmannsretter og høyesterett

Vi brukte verktøyet Lovdata pro som anonymiserer og legger ut alle dommer fra lagmannsretter og høyesteretter. Vi fikk hjelp av de som jobber i Lovdata Pro til å plukke ut aktuelle paragrafer som omhandler grov vold mot barn.

Vi valgte å se på de siste ti år, til og med 31. desember 2015.

De aktuelle paragrafene er § 219, 229, 231, 232, 233, 239. Disse inkluderer familievold, legemsbeskadigelse, drap og medvirkning til drap og uaktsomt drap. De minst alvorlige overgrepene, legemsfornærmelse (§228), er kun med når gjerningspersonen også er dømt etter den straffeskjerpende paragrafen 232.

Det avanserte søket i Lovdata Pro ga over 500 dommer. Når vi fjernet de der barn kun var vitne til vold, og saker der barn har vært voldelige mot barn (ungdommer), sto vi igjen med 187 saker.

Vi har utelatt frifinnelser og saker der barn har vært vitne til familievold, men ikke er utsatt for fysisk vold selv.Da gjensto 187 saker de siste ti år. Mødre/stemødre er gjerningsperson i 36 av sakene. Fedre/stefedre er gjerningsperson i 139 av sakene. I 12 av sakene er begge foreldrene tiltalt. Vi valgte å se nærmere på de sakene der gjerningsperson enten er kun mor/stemor eller far/stefar.

Samtlige dommer ble systematisert etter hvilke paragrafer som ble brukt, hvor mange fornærmede, hvor lang straff gjerningspersonen fikk, om formildende omstendigheter ble diskutert og om dette i så fall første til mildere i straff i form av at:

  • Noe av straffen ble gjort betinget
  • I så fall, hvor stor andel som ble gjort betinget
  • Om fengselsstraffen ble omgjort til samfunnsstraff
    Hver dom har et eget avsnitt som diskuterer straffutmålingen. Det var der vi fant vurderingene av gjerningspersonen og hvor det ble diskutert om det var formildende omstendigheter som skulle spille inn. Hver gang retten konkluderte med at gjerningspersonen skulle få mildere straff av hensyn til barna eller rollen som forelder, markerte vi det i vår oversikt.

Slik fant vi resultatene vi skriver om i denne saken.

  • Mødre fikk mildere straff av hensyn til barna/rollen som forelder i 15 av 36 saker, det vil si i 42 prosent av sakene.
  • Fedre fikk mildere straff av hensyn til barna/rollen som forelder i 13 av 139 saker, det vil si i 9 prosent av sakene.

"Positivt språk"

For å ettergå tendensen vi fant manuelt, utviklet Aftenpostens datautvikler Fredrik Hager-Thoresen et språkanalyseprogram for å strukturere og analysere beskrivelsene av mødre og fedre i fellende dommer. Målet var å finne ut om mødre omtales positivt og i formildende retning oftere enn fedre.

Systemet ble lært opp til å vurdere subjektivitet i tekstene og hvorvidt omtalen av aktørene er ladet positivt eller negativt.

Utsnitt av metadata oppdaget og tolket av analyseverktøyet, eksempelvis kjønn og alder på involverte parter.

Domtekstene ble kjørt gjennom et script som fanget opp metadata om dommen og identifiserte de involverte parter. Aktører i domtekster er vanligvis identifisert pr bokstav (feks A er tiltalt, B er fornærmet), og første gang de omtales skrives det ut et fødselsår bak. Ved hjelp av noen regulære uttrykk som tok høyde for et utall forskjellige måter å skrive fødselsdatoer på, kunne vi identifisere aktørbokstaver og deres alder ved domsfellelsen automatisk. Videre lette vi etter setninger hvor aktørbokstaven omtales for å identifisere kjønn, og hvorvidt vedkommende er tiltalt eller fornærmet i saken. Avsnitt eller setninger hvor personbokstaven beskrives (eks "kvinne", "hun", "ho", "henne", "hennes", "mor", "mors") i tilknytning til den aktuelle bokstaven ble kjørt gjennom en algoritme som vektet vurdering av kjønn etter sannsynlighet for at setningen er deskriptiv.

Beskrivende adjektiver

For å fange opp beskrivende adjektiver nær personomtaler baserte vi oss på norske ordlister (NoWaC og Scarrie). I tillegg ble det tatt i bruk ulike tekstanalyse-biblioteker (NTKL og TextBlob for Python) for å analysere og kategorisere tekster. Ettersom sistnevnte fungerer best på engelsk, ble aktuelle utdrag fra domtekstene automatisk kjørt gjennom en Google translate-oversettelse før det ble foretatt en såkalt "sentiment analysis" av innholdet. Dette returnerer en tallverdi for grad av subjektivitet (for setninger hvor retten uttaler seg) og polaritet (grad av positive eller negativt ladede ord i utdraget).

"Depresjon" er positivt

Vi lagde så et regelsett med en klassifisering av setninger som kunne vurdere hvorvidt noe ble definert som formildende eller ikke. I tillegg måtte vi kunne overstyre programmet med unntak av spesiell betydning. Eksempelvis kan "depresjon" være et ord som egentlig har positiv betydning for tiltalte ("hun var sterkt preget av fødselsdepresjoner…" kan være en formildende, altså "positiv" omstendighet) i tilfeller hvor retten trekker dette frem for å beskrive en mors handling.

Viser hvordan en domtekst markeres med ulike parametre valgt, for å filtrere ut relevante avsnitt og setninger.

For å forenkle prosessen med å manuelt identifisere setninger hvor eksempelvis tiltalte beskrives med en subjektiv vurdering av retten, laget vi en webapplikasjon hvor vi skrev ut lovteksten formatert med tallfestede verdier for subjektivitet/positivitet og klassifisering av aktører osv i kildekoden. Dette lot oss filtrere ut bruddstykker av domteksten og markere elementer med ulike parametre gjennom et enkelt grensesnitt.

Etter "opplæringen" av systemet kunne vi så kjøre en automatisk vurdering av samtlige domtekster, hvor kun de relevante setningene ble vist ut — altså setninger hvor en tilalt aktør omtales i (relativt) positivt eller negativt lys i domteksten, og dermed kvantifisere funnene etter for eksempel kjønn eller antall tilfeller av formildende eller skjerpende omstendigheter.

Selv om vi mangler tilstrekkelig antall dommer for å gi noen statistisk signifikant vurdering, samsvarer resultatene av den automatisere analysen med de manuelle funnene over. Mødre omtales positivt (høyere gjennomsnitt av polaritet) betydelig oftere enn fedre. Det kan også bety at fedre som begår vold mot barn ofte også utøver vold mot andre parter - og dermed får en (enda) mer negativt ladet domstekst. Tallene og resultatet av den automatiserte analysen er derfor veiledende, og gjort for å understøtte de manuelt opptalte funnene.

SnittpolaritetFormildendeSkjerpende
Fedre0,0170,2851,672
Mødre0,0440,3061,250

Relevante artikler

  1. NORGE

    Fedre i livskrise og med selvmordstanker står bak flest barnedrap

  2. NORGE

    – Jeg er rystet og sjokkert over at ingen ble dømt for vold i denne saken

  3. KOMMENTAR

    Elendig rettssikkerhet for små barn

  4. KOMMENTAR

    Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob», skriver Inge D. Hanssen.

  5. NORGE

    Nyhetsanalyse: Foreldrene tjente på politiets somling

  6. NORGE

    Aktor: En ekstraordinær sak med mange trusler