Drapet på Birgitte Tengs: – DNA skal ikke og bør ikke være eneste bevis

HAUGESUND TINGHUS (Aftenposten): Statsadvokaten har selv sagt at de har ett eneste DNA-bevis som kan få ham dømt for det 27 år gamle drapet. – Det kan ikke være eneste bevis i en sak, svarte ekspert i retten.

Bente Mevåg (t.h.), tidligere leder for seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt, og Gro Bjørnestad, rettsgenetisk sakkyndig ved Oslo universitetssykehus, ga retten en innføring i DNA onsdag formiddag.

Påtalemyndigheten mener 52-åringen drepte Birgitte Tengs på Karmøy den 6. mai 1995. De har ett eneste bevis som de mener viser det. Uten dette hadde ingen sittet her i Haugesund tinghus i dag. Det hadde ikke blitt noen tiltale eller rettssak.

DNA-beviset ble sikret i 1996, et år etter drapet. Så ble det frosset ned. Og der, i fryseren, lå det i 22 år. Da det ble tint opp igjen i 2017, oppdaget etterforskerne noe de ikke hadde sett før.

Da 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept, var strømpebuksen hennes rullet ned til anklene. De neste dagene kommer det eksperter fra hele Europa til Haugesund tinghus for å diskutere det som ble funnet på den. Svarene vil bli helt avgjørende for om den tiltalte 52-åringen kan dømmes for drapet eller ikke.

For 22 år siden lagret Rettsmedisinsk institutt ni prøver fra strømpebuksen. En av dem var et utklipp av en liten blodflekk høyt oppe på det ene låret, opp mot linningen.

Prøven fikk navnet A-12-F.

Et Y-kromosom som er påvist på Birgitte Tengs’ strømpebukse, er det eneste beviset mot den tiltale 52-åringen. . Spørsmålet er når og hvordan Y-kromosomet hans havnet på strømpebuksen.

Fant noe nytt

Da det i 2017 ble bestemt at drapssaken skulle etterforskes på nytt, ble denne prøven hentet opp fra fryseren og tint opp. Det skulle gjøres nye analyser. Og i mars 2019 fant eksperter ved et institutt i Østerrike noe ingen hadde sett før i denne lille blodflekken.

De fant aller mest av Birgitte Tengs DNA, men de fant også en svært liten mengde mannlig DNA. De fant et y-kromosom. Det er et kjønnskromosom og er menneskets minste. Det inneholder bare en bitte liten prosentandel av menneskets DNA.

Dette kromosomet mener påtalemyndigheten stammer fra mannen som nå er tiltalt for drapet. Det er hovedbeviset i saken, og statsadvokaten har selv sagt at det er det eneste som kan lede til domfellelse av tiltalte.

Påtalemyndigheten satser med andre ord alt på ett kort. De har lagt nesten alle eggene i en og samme kurv. Et DNA-bevis blir helt avgjørende. Det viktigste beviset og eneste som kan føre til domfellelse.

Statsadvokat Nina Grande mener gjerningsmannen har avsatt dette DNA-beviset med fingre tilsølt av Tengs blod. Hun er ikke i tvil om at det er 52-åringens DNA som er funnet på strømpebuksen.

Og de mener funnet ikke lar seg forklare uten at tiltalte er gjerningsmannen. At det ikke kan ha havnet på strømpebuksen på andre måter.

Etterforskningsleder Lone Wickstrøm triller inn den 23 kg tunge steinen som ble funnet på åstedet der Birgitte Tengs ble funnet drept. Det var blod på steinen.

Eksperter advarte

Det er kun dette ene lille kromosomet man har funnet av den tiltalte mannen på strømpebuksen. Hans DNA er ingen andre steder i saken.

Det er avgjørende for aktor at hun får med seg retten på sin teori om at dette funnet knytter den nå 52 år gamle mannen til åstedet og dermed drapet.

Det ble imidlertid en vanskelig dag for aktor onsdag. Bente Mevåg, tidligere leder ved seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt, sa at DNA ikke bør og ikke skal være det eneste beviset i en sak.

– Man bør være forsiktig med å tillegge DNA-bevis mer vekt enn andre bevis. Et DNA-resultat må vurderes i sammenheng med øvrig informasjon i saken, sa Mevåg.

Tiltaltes forsvarer, Stian Kristensen, sier til Aftenposten at det er lett å være enig i Mevåg.

– Dette henger sammen med hvor sensitive disse metodene er blitt. I dag finner man mye på et åsted som ikke har noe med handlingen å gjøre, fordi man finner så ørsmå mengder, sier han.

Stian Kristensen, tiltaltes forsvarer, mener de hadde en god dag i retten onsdag.

Kristensen mener konteksten mangler helt i denne saken. Ingen har sett tiltalte i Kopervik da Tengs forsvant. Ingen har sett de to sammen.

– Man står igjen med y-kromosomet påtalemyndigheten mener skal ha havnet på strømpebuksen under drapshandlingen. Det er kjempeskummelt, sier forsvareren.

Statsadvokat Thale Thomseth sier alt må sees i en kontekst. DNA-beviset må vurderes i lys av hvilke andre omstendigheter man kjenner til:

– Tiltaltes straffehistorikk og hans manglende alibi den kvelden er relevant her, sier hun.

Gro Bjørnestad rettsgenetisk sakkyndig ved Oslo universitetssykehus sa at et DNA-bevis ikke sier noe annet enn hvem det stammer fra. Det sier ingen ting om hvordan eller når det havnet der.

Thomset mener DNA-funnet er relevant for selve drapshandlingen fordi strømpebuksen var blodig.

– Det er gjerningsmannen som har avsatt sine fingre der og så trukket ned strømpebuksen. Det kan vi blant annet si ut fra tolkingen av blodspor, sier Thomset.

Ingen andre bevis

Forsvarerne mener det er mange andre måter det kan ha havnet på strømpebuksen på, både før drapet og etter drapet. At det ikke sier noe om tiltalte var på åstedet da drapet skjedde.

I retten sa Bjørnestad at det er mulig med overføring, selv etter lang tid, dersom det finnes en DNA-kilde, for eksempel hjemme hos noen eller på et kontor.

– Denne rettsdagen har bekreftet vår oppfatning av saken. Det er ikke grunnlag for å dømme han i denne saken, sier Stian Kristensen, tiltaltes forsvarer.

Det er statsadvokat Thale Thomseth helt uenig i. Hun mener dagen onsdagen i retten verket styrket eller svekket påtalemyndighetens sak.

– Den står likt som ved inngangen til denne saken, sier hun.

Den tiltalte 52-åringen nekter straffskyld. Han sier at han ikke var i Kopervik kvelden Tengs forsvant.

Ingen av de over 2000 vitnene som har vært avhørt i saken, har noen gang sett den tiltalte mannen der heller. De har ingen beviser for at han var der 17-åringen var.