Norge skal hente 800 Libya-flyktninger fra Rwanda og Romania i år

Norge har sagt ja til å ta imot 200 flyktninger som FN har evakuert fra Libya til Romania i løpet av 2020. Det skal også hentes 600 flyktninger fra leire i Rwanda, opplyser justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp).

Det neste året skal 600 flyktninger som i dag oppholder seg i flyktningleirer i Rwanda og 200 flyktninger som FN har evakuert til Romania, hentes til Norge. Det bekrefter justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) til Aftenposten.

– Totalt er det 800 personer som har vært i Libya, som er blitt vurdert og gitt status som flyktninger, sier Kallmyr.

De 800 flyktningene skal komme til Norge i løpet av fire uttak.

Kallmyr: – Uforsvarlig å lokke folk over Middelhavet

I 2020 har Norge sagt ja til å ta imot 3000 kvoteflyktninger, men har gjentatte ganger avvist EUs forespørsler om å ta imot såkalte båtmigranter.

– Dette er vårt svar til hvorfor vi har sagt nei til båtmigrantene. Vi mener det er uforsvarlig å lokke folk over Middelhavet. De er stort sett ikke flyktninger, men økonomiske migranter, sier statsråden.

Han viser til at Norge ikke ønsker å ta imot flyktninger eller migranter fra skip som Ocean Viking og legger til at de 600 kvoteflyktningene det er snakk om, har fulgt FNs anbefaling om å reise til Rwanda.

– Skal vi få kontroll på situasjonen i Middelhavet, så må vi bistå. Gjennom FN får vi hjulpet flere og de mest sårbare.

I slutten av november i fjor hadde 1136 mennesker druknet i forsøk på å krysse Middelhavet på vei til Europa. I løpet av 2018 ble 2277 mennesker funnet omkommet eller meldt savnet i Middelhavet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

– Provoserende

Det er Leger Uten Grenser og SOS Méditerranée som drifter Ocean Viking. De reagerer kraftig på at Kallmyr mener at folk blir lokket over Middelhavet.

– Det er påstander som ikke kan dokumenteres. Sånn sett ville det vært interessant å høre hvordan Kallmyr begrunner dette. Det er påvist at det ikke er noe sammenheng mellom når båtene går ut fra Libya og når redningsskipene er i internasjonal farvann, sier Trygve Thorson, humanitær rådgiver i Libya.

Han var selv om bord i Ocean Viking i to måneder frem til begynnelsen av desember. Båten har plukket opp nærmere 1400 migranter siden august.

– Det er provoserende at Kallmyr gir et bilde av at folk kommer til Libya bare for å komme seg videre til Europa. Mange har faktisk Libya som mål, men landet er lovløst og fremdeles i krig. Derfor velger de å flykte videre. Og når de først er i Middelhavet, så kan man ikke stille dem spørsmålet om hvorfor de er her.

– Kan de ikke vende tilbake til landet de opprinnelig kommer fra?

– For å komme til Libya så har de krysset Sahara-ørkenen. Å ta turen tilbake er nesten umulig, svarer Thorson.

Mange av dem han har snakket med, sier at de vil heller risikere livet ved å reise via Middelhavet enn å registrere seg som flyktning hos UNHCR.

– Jeg snakket med en mann fra Sør-Sudan som til og med har mistet en nær venn i Middelhavet. Han fortalte at prosessen med å registrere seg og få svar via UNHCR tar så lang tid at han vil heller risikere livet på havet enn å registrere seg der. Norge skulle etter planen ta imot 450 flyktninger fra Libya i fjor, men kom ikke mål. Det er et tegn på at det går altfor sakte.

50 millioner norske kroner til flyktningleir i Rwanda

Kallmyr viser til at det er svært mange av dem som forsøker å reise over Middelhavet til Europa, som ikke vil få oppholdstillatelse.

– Det er snakk om unge afrikanske menn som har et ønske om å brødfø familiene sine. Men hvis de ikke er på flukt fra sitt eget land, så vil de ikke få opphold og vil bli returnert, sier Kallmyr.

Rwanda undertegnet i september en avtale med Den afrikanske union (AU) og FN-organisasjonen UNHCR der landet sa seg villig til å hente flyktninger som befinner seg i Libya.

Rwanda har forpliktet seg til å ta imot rundt 30.000 mennesker som etter planen skal komme i grupper på 500 for å ikke få for store folkemengder på en gang.

Norge har blant annet bevilget 50 millioner kroner til oppussing og drift av en flyktningleir rundt 60 kilometer utenfor landets hovedstad, Kigali.

Henter hele familier for å unngå familiegjenforening

I Rwanda har de fått status som asylsøkere, mens UNHCR har vurdert om de kan få status som flyktninger.

– Dette gjør det mulig å få gjennomført en asylvurdering før de kommer til Norge, sier Kallmyr.

Når Norge tar imot kvoteflyktninger, så tar man inn hele familier, legger han til.

– Da slipper vi familieinnvandringen i etterkant, vi tar inn hele familien med én gang.

Totalt var det 10.940 familiegjenforeningssaker som ble innvilget i 2018.

Ved utgangen av 2018 hadde FN registrert over 71 millioner mennesker som er fordrevet på grunn av krig, vold og forfølgelse, blant dem rundt 26 millioner som hadde krysset grenser som flyktninger.

I fjor var det 2304 personer som søkte om asyl i Norge, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Brorparten av disse kom fra Syria, Tyrkia, Eritrea og Afghanistan.

– Vi har nå rekordlave asylankomster og er opptatt av å ha en streng asylpolitikk. Samtidig skal vi ta imot kvoteflyktninger. Men den totale innvandringen til Norge er på et veldig lavt nå.

– Du skal langt tilbake i tid for å finne så lave tall, legger Kallmyr til.