Norge

Fant havnen til Avaldsnes-kongsgården

Marinarkeologer fra Stavanger maritime museum oppdaget kongsgårdhavnen ved en ren tilfeldighet i november. Under sjøbunnen der havnen lå, fant man et 30 centimeter tykt lag fylt opp av dyrebein og treflis.

En dykker fra Stavanger maritime museum i ferd med å grave ut en av de to grøftene på sjøbunnen utenfor Avaldsnes.
  • Cato Guhnfeldt

I utgangspunktet var marinarkeologene ute etter å foreta en rutinemessig undersøkelse for å avgrense utstrekningen av funn på sjøbunnen etter hanseatenes virksomhet ved Avaldsnes på 1300— og 1400-tallet.

Man grov to sjakter under vann mellom øyene Bukkøy og Fårøy, det vil si i et avgrenset område i Karmsundets vestlige del, nærmest Avaldsnes. Sjaktene viste seg å inneholde et ukjent kulturlag som nå er datert til 1200-tallet, det vil si fra før hanseatertiden.

Det lå skjult under et cirka 50 centimeter tykt gjørmelag skapt i løpet av de siste 700 år.

Et kjempeområde med funn

- Det arkeologiske materialet fra 1200-tallet er omfattende og svært godt bevart, opplyser prosjektleder og marinarkeolog Endre Elvestad ved Stavanger maritime museum.

- Gjennom funnet er et stort nytt kildemateriale knyttet til kongsgårdens historie kommet for dagen. Funnene er helt annerledes enn fra den senere hanseatertiden, og viser at havnen ble brukt på en helt annen måte. Treflisene er hugde spon, enten fra byggearbeider på land eller skipsreparasjoner/skipsbygging. Dyrebeina viser ikke den nærmest industrielle slaktingen i stor skala under hanseaternes tid, men ligner mer avfall kastet over bord fra daglig forbruk. Funnene er så omfattende at havnen må ha sett stor aktivitet, sier Elvestad.

Fordi de to sjaktene ble utgravd et godt stykke fra hverandre, har man anslått 1200-tallshavnen til å dekke et område på minst 7000 kvadratmeter. Men trolig er det større, og løper mange steder under havneområdet som hanseatene brukte i nordvestlig retning.

Man fant bare en gjenstand under undersøkelsen i november, et keramikkskår fra Rhinen-området i dagens Tyskland.

Eksperter fra mange land samles

Avaldsnes fikk økt betydning på 1200-tallet, blant annet ved bygging av Olavskirken. Sist sommer fant arkeologer også en kongelig steinbygning fra omtrent samme tid.

- Vi aner konturene av en ambisiøs satsing på Avaldsnes fra kongemaktens side på 1200-tallet, sier Elvestad.

- Gjennom funnet er vi gitt en helt ny mulighet til å avdekke hvordan havnen så ut og hvordan den ble benyttet. I slutten av mai, begynnelsen av juni neste år vil vi samle internasjonale fageksperter på perioden til seminar på Avaldsnes. Her vil funnene bli diskutert, og det vil bli vurdert hva som skal gjøres med dem. 27 foredragsholdere fra bl.a. Storbritannia, Irland, USA, Island, Tyskland og Østerrike foruten Norge har allerede meldt sin ankomst. Fordi dette blir en helt ny oppgave i norsk sammenheng, trenger vi alle de faglige råd og innspill vi kan få.

Starter til sommeren

Elvestad håper man kan begynne med utgravninger til sommeren.

Disse vil trolig måtte foregå over flere sesonger.

- Problemet er at det i Norge ikke avsettes offentlige midler til grunnforskning under vann. Vi er derfor helt avhengig av private sponsorer, og har allerede de første følere ute etter mulig støtte, sier Elvestad.