Norge

Disse to får bryne seg på videregående fag

Ungdomsskoleelevene Philip Ingebrigtsen (15) og Andreas Hansen (16) tar matte på videregående. De er to av bare seks elever i hele Østfold som får tilbudet.

Philip Ingebrigtsen (t.v.) og Andreas Hansen har matteundervisning på Greåker videregående skole i Sarpsborg to ganger i uken, mens de ennå går på ungdomsskolen. - Vi blir vel sett på som skolelys, innrømmer de.
  • Pål V. Hagesæther

To ganger i uken forlater de Grålum ungdomsskole i Sarpsborg, og drar til Greåker videregående et par kilometer unna. Der tar de matte sammen med førsteklassingene. Når de begynner på videregående til høsten, kan de hoppe rett inn i 2.-klasses mattetimer.— Det kom nesten som et sjokk da jeg fikk tilbudet. Men det er veldig gøy. Her lærer vi mye mer enn på ungdomsskolen, sier Ingebrigtsen.

Til tross for at han har hoppet over et år, ligger han an til en femmer i karakter.

- Matten er mye vanskeligere her. Men det er bra, istemmer Hansen.

Store forskjeller

Det var etter skolereformen Kunnskapsløftet i 2006 at det ble åpnet for at flinke ungdomsskoleelever kunne ta språk og realfag på videregående. Men få har glede av ordningen - dette skoleåret totalt 956 elever. Til sammenligning er det totalt 193 000 elever i norske ungdomsskoler.

Hvem som får tilbudet, er også svært skjevt fordelt i landet. 70 prosent bor i Oslo eller Akershus. I fylkene Buskerud, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er det ingen som får prøve seg. I Østfold bare seks - og alle sammen er fra Sarpsborg.

- Dette er altfor få, og fordelingen er skandaløs. Skal ikke en flink matteelev i Buskerud få samme tilbud som en i Oslo? spør Høyres utdanningspolitiker Elisabeth Aspaker. Hun tok nylig opp saken i Stortingets spørretime.

— Det handler om å ta være på de kloke hodene våre. Vi kan ikke slå oss til ro med at disse er så flinke at de klarer seg selv. Tallene viser at Regjeringen har forsømt seg overfor denne elevgruppen, sier Aspaker.

Hun mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) bør lage en oppskrift de fleste kommunene kan følge for å få tilbudet på plass. Der det er store avstander mellom ungdomsskoler og videregående skoler, vil hun bruke ny teknologi i undervisningen. Og hun vil at de videregående skolene skal ta regningen og få pengene tilbake fra staten, slik at det ikke blir krangel om utgiftene.

Kommunen tok initiativ

- At de har tilbudet i Sarpsborg og ikke andre steder i Østfold, skyldes at kommunen innkalte rektorene til et møte, forteller rektor Geir Gribbestad ved Grålum ungdomsskole.

Deretter plukket skoleledelsen ut de elevene de mente var aktuelle - to i engelsk og to i matte.

Men både skoleledelsen og elevene selv har merket seg de praktiske problemene ved ordningen. For det første transporten: I sommerhalvåret sykler elevene, men om vinteren må de kjøres av en lærer. For det andre å få timeplanene ved de to skolene til å matche. Slik det er i dag, mister elevene noen timer i gym, naturfag og engelsk på ungdomsskolen fordi matteundervisningen ikke foregår samtidig.

- Vi går også glipp av en del beskjeder som blir gitt mens vi er borte, sier Andreas Hansen.

Likevel er de to tiendeklassingene svært fornøyde med å ha fått tilbudet.

Vil utvide ordningen

Kunnskapsminister Halvorsen sier at hun nå vil utvide ordningen, slik at flere elever skal få glede av tilbudet. Denne uken sendes et forslag på høring om at ordningen skal gjelde alle fag, ikke bare enkelte som i dag. I tillegg vil Halvorsen åpne for at disse elevene kan ta avsluttende ungdomsskoleeksamen mens de går i niende klasse, slik at de ikke får to eksamener samtidig.

- Men det hjelper vel ikke når så få elever får tilbudet?

— Vi tror flere vil bruke ordningen etter hvert som den blir bedre kjent. Vi legger også til rette for at fag fra videregående kan tas som valgfag, når vi innfører nye valgfag i ungdomsskolen til høsten. Og vi vil lage et tilbud om nettundervisning i matematikk, slik at elever kan få tilbudet også der avstandene til nærmeste videregående skole er store.

- Hvorfor har det tatt så lang til å gjøre ordningen utbredt?

— Det er jo et forholdsvis ferskt tilbud. Og det er lettere å få til i Oslo enn andre steder i landet. Det er heller ikke noe som passer for de fleste elever, men de som har spesielle evner og interesser.

- Hva kan de elevene som ønsker tilbudet, men ikke får det, gjøre?

— De må si fra til læreren og rektoren sin.

pv@aftenposten.no

Les også

  1. Uendelige muligheter

  2. Døde menns teorier