Norge

Spår gensjekk av ansatte

Når går du ut på dato? Arbeidsgiverne vil i nær fremtid kunne sjekke ansatte for arvelige sykdommer og skavanker. Ditt DNA kan bli viktig for din karrière.

Folk undervurderer ofte hvor fort utviklingen går, mener jusprofessor Jon Bing (t.v.) og IBM Norges teknologidirektør Tom Rojahn.
  • Ulf Peter Hellstrøm
  • Knut Snare (foto)

Det spår både jusprofessor og forfatter Jon Bing og IBM Norges teknoguru Tom Rojahn.

Begge advarer mot å bagatellisere virkningene av hurtige teknologiske fremskritt på arbeidslivet. Ikke minst arbeidstagernes personvern vil bli berørt.

–Folk har en tendens til å undervurdere hvor fort den tekniske utviklingen kan gå. Og dette kommer fortere enn vi tror, mener Jon Bing. Rojahn nikker.

–Jeg føler meg egentlig overbevist om at de fleste av oss er altfor dårlig forberedt på den utfordringen som ligger snublende nær oss. Mange arbeidsgivere vil gjerne ha tilgang til den type informasjon fordi den kan være nyttig. Vil denne aktuelle arbeidssøkeren være disponert for mange nedarvede sykdommer? Det finnes allerede all mulig informasjon om gener, sykdommer og mutasjoner i «skyen» av kunnskap som finnes ute på nettet og andre steder, tilføyer Rojahn.

Les også

Voldsgen ga redusert straff

DNA

Professor Bing ved Universitetet i Oslo har sittet i Personvernemnda og regnes som en av de fremste ressurspersoner innenfor utviklingen av personvern i forhold til lovverket. Allerede som science fiction-forfatter i unge år var Bing dessuten fascinert av teknologiske trender. De opptar ham fortsatt.

–Folk vil i nær fremtid kunne be fastlegen om en sekvensering av sitt DNA, altså en kartlegging av sine arvestoffer. Det åpner selvsagt også muligheter for arbeidsgivere og andre, sier Rojahn.

Slik kartlegging kan gi deg svar på spørsmålene om du er disponert for arvelige sykdommer. Eller: Er du risikoutsatt for typiske livsstilssykdommer, som for eksempel diabetes? Er du genetisk disponert for overvekt? Slikt er interessant for forsikringsselskapene – og arbeidsgiverne.

«Folk har en tendens til å undervurdere hvor fort den tekniske utviklingen kan gå»
Jon Bing, professor ved Universitetet i Oslo

Ikke bare negativt

En slik form for kontroll trenger ikke bare være negativ for dem som blir berørt. Tenk deg en arbeidsgiver som skaffer seg designmedisin som gjør at utløpsdatoen for din helse som arbeidstager blir forskjøvet lenger inn i fremtiden. Så debatten om slike trender må ikke bli så ensidig negativ som vi har opplevd, sier Rojahn.

Bing tilføyer at norske forsikringsselskaper pr. dags dato ikke har lov til å innhente slike genetiske data om sine kunder.

–Er nordmenn spesielt naive eller godtroende når det gjelder personvern?

–Nei. Lovgivningen ligger faktisk foran tilstandene i en rekke andre land rundt oss. Men vi mangler nok en bred debatt om slike spørsmål.

–Jeg tror det vil være unorsk for en bedrift her i landet å spørre en mulig nyansatt om slike data. Men det vil i hvert fall være tenkelig at enkelte arbeidsgivere på egen hånd vil gjennomføre undersøkelser om arbeidssøkeres genetiske materiale for å få avklart risiko, holdbarhetsdato etc., mener Rojahn.

–Vil vi bli mer overvåket på jobben?

–Svaret er et rungende ja. TV-overvåking blir det mer av, men lovverket vårt sørger for at det tross alt skjer ikke ubegrenset. Slik videoovervåking krever at man følger prosedyrer som gir Datatilsynet kontroll.

Adgangskontrollen utvikler seg. Og vi har overvåkingen av enkeltmenneskets ressursbruk, både på PC og i nettet. Her får vi i dag de hyppigste konfliktene, sier Bing.

Biometri blir koblet til blant annet adgangskort, som er svært utbredt i arbeidslivet, spår Rojahn. Her bruker man fingeravtrykk, mønster på øyets iris eller formen på hodet til å bekrefte eller avkrefte din identitet. Det kan være viktig for å redde for eksempel liv på blant annet oljeplattformer, som kan være delt inn i ulike soner av sikkerhetsmessige hensyn. Du finner raskt ut hvem som mangler når uhellet eller katastrofen inntreffer, forteller Rojahn.

Les også

  1. DNA-tester i jakt på supertalenter

  2. Gener avgjør jobbdepresjon