Norge

Vil gjøre det enklere for leger å søke i tidligere pasienters journaler

Leger kan ikke sjekke i journalen hvordan det har gått med pasientene de har behandlet. Nå endrer helseminister Bent Høie loven.

– Å lære av det som gikk bra, og det som ikke gjorde det, er viktig for helsepersonellet og viktig for å gjøre behandlingen bedre, sier Bent Høie.
  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

I dag må helsepersonell be aktivt om innsyn i opplysninger om pasienten hvis de vil sjekke om de har gjort riktige vurderinger eller startet riktig behandling.

Mange helseansatte opplever dette som tungvint og umulig i en stresset hverdag.

Aftenposten har tidligere skrevet en rekke artikler om personvernkonflikten ved Oslo universitetssykehus (OUS). Leger og forskere fortalte at personvernombudets strenge tolkning av personvernreglene aktivt hindret dem i forsvarlig medisinsk praksis. De fortalte blant annet at de ikke hadde lov til å undersøke i pasientjournalen hvordan det hadde gått med pasienter de selv hadde behandlet, dersom de ikke lenger var behandlende lege.

Nå vil helseminister Bent Høie endre loven.

Får innsyn i behandling

– Vi skal gjøre det enklere for helsepersonell å lære av behandling som de har tatt del i. Det vil komme pasientene til gode, sier helseminister Bent Høie.

Han foreslår derfor at kravet som gjør det tungvint å sjekke hvordan det har gått fjernes, slik at helsepersonell kan søke opplysninger i tidligere pasienters journaler for å lære, uten å måtte anmode om innsyn først.

Helsepersonell vil bare få innsyn i opplysninger knyttet til undersøkelser og behandling de selv har tatt del i.

– Dersom en pasient eksplisitt har motsatt seg dette, skal det selvsagt respekteres, sier helseministeren.

– Vil det nå bli lettere for legen å snoke i journalene?

– Ifølge lovforslaget vil det fortsatt være et krav om en logg som viser hvem som har fått opplysninger fra pasientjournalene. Denne loggen skal pasienten få se dersom han eller hun ønsker det, sier Høie.

Bestemmelsen åpner også for at det kan gis tilgang eller utleveres opplysninger fra andre helseforetak eller andre deler av helse- og omsorgstjenesten enn der helsepersonellet arbeider.

Leger ved Oslo universitetssykehus er blant dem som er frustrerte over hvordan personvernet blir tolket.

– Hvordan gikk det med pasienten

Professor ved Universitetet i Oslo og leder for Legeforeningen for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, Olav Røise har tidligere uttalt at han mener dagens ordning er til fare for pasientsikkerheten.

Han mener sentrale spørsmål som «Ble riktig diagnose stilt, fikk pasienten optimal behandling ved innkomst», ikke besvares fordi man, i henhold til personvernombudets oppfatning, bryter taushetsplikten i helsepersonelloven ved å gå inn i journalen i ettertid.

– Taushetsplikt og tillit er avgjørende

Også president i Legeforeningen, Marit Hermansen, opplyser at de får mange henvendelser fra medlemmer om at regelverket og hensyn til personvern går på bekostning av pasientsikkerheten.

En spørreundersøkelse foreningen gjennomførte blant tillitsvalgte bekrefter dette inntrykket, sier Hermansen.

– Gode helsetjenester forutsetter god informasjonshåndtering. Taushetsplikt og tillit er avgjørende for at pasient og pårørende gir helsepersonell nødvendige opplysninger. God dokumentasjon og tilgang til nødvendig informasjon er avgjørende for at pasienten får riktig helsehjelp.

Les også

  1. 32 leger gjør opprør: Strengt personvern rammer pasientene

Les mer om

  1. Taushetsplikt
  2. Datasikkerhet
  3. GDPR