Politihelikopteret sto rykkeklart
Politihelikopteret sto klart og mannskaper var tilgjengelig rett etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet. De ble bedt om å vente med å komme.
Kort tid etter terrorangrepet 22. juli var det mye omtalte politihelikopteret klart til bruk, stikk i strid med opplysninger som tidligere er kommet frem. Dersom krisestaben i politiet hadde bedt om det, kunne helikopteret vært i luften over Regjeringskvartalet rundt klokken 16.30.
Hjemme
Mannskapene, som hadde fått fire ukers sommerferie for å spare penger, var nemlig hjemme, og meldte seg frivillig til tjeneste straks de hørte nyhetsmeldingene om bilbomben i Regjeringskvartalet.
Politihelikopteret sto klart i hangaren på Gardermoen. Senest dagen før var det i bruk etter et vedlikeholdsoppdrag.
Ordren fra krisestaben i politiet var at «alle tilgjengelige ressurser skulle kalles inn». Helikoptertjenesten henvendte seg til krisestaben i Oslo ti minutter etter angrepet, men fikk likevel til svar at det der og da ikke var behov for tjenestene og at de skulle avvente.
Da helikopteret omsider ble innkalt kl. 19.16, fire timer etter terrorangrepet, var mannskapene raskt på plass. Aftenposten skrev i går at politihelikopteret brukte åtte minutter på turen til Utøya senere på kvelden .
Om bord var blant annet varmesøkende kamera med 970 millimeters telelinse som gjør det mulig å lese et bilskilt på tre kilometers avstand fra 1,5 kilometers høyde.
Skarpe oppdrag
- august sa stabssjef Johan Fredriksen til Aftenposten at «det er helt uaktuelt å bruke politihelikopteret som et skarpt verktøy. Det kan ikke brukes til innsetting av mannskaper i et skarpt oppdrag eller som ildstøtteplattform».
Men ved flere tidligere anledninger har politihelikopteret deltatt i skarpe oppdrag, og trent med skarpskyttere fra Delta-styrken om bord. Det forteller den tidligere operatøren på politihelikopteret Finn Jensen til Aftenposten i dag
— Det er en meget grov feilprioritering at politihelikopteret ikke var i bruk da Norge trengte det som mest. Ved Utøya ville politihelikopteret vært til uvurderlig hjelp. Det er ikke etterpåklokskap. Det er et ubestridt faktum, sier Jensen.
— Hvor lang tid vil du som operatør i et politihelikopter trenge for å få oversikt over et område som Utøya?
— Ikke mange minutter. Med utstyret om bord ville man nesten umiddelbart oppdage hvor gjerningsmannen var ut fra skuddene, sier Jensen.
Kritiseres
Tidligere har det i mediene kommet frem ubekreftede meldinger om at helikoptermannskap meldte seg 15.37 for å tilby helikopterbistand, men politiet har hele tiden hevdet at politihelikopteret ikke var tilgjengelig på grunn av ferieavvikling.
Johan Fredriksen, stabssjef i Oslo politidistrikt, sier politiet ikke har kommet så langt at de har full oversikt over den interne kommunikasjonen i minuttene etter bilbomben gikk av i Regjeringskvartalet, men at spørsmål rundt håndteringen av politihelikopteret vil bli en viktig del av evalueringen.
— Hadde det vært praktisk mulig å få helikopteret opp i luften tidligere, og det i gjennomgangen vi nå skal ha viser seg at det hadde vært mulig, kan politiet kritiseres for ikke å ha vært i luften tidligere. Vi hadde ikke alle ressursene tilgjengelig, men måtte forholde oss til de ressursene vi hadde, sier han.
Alvorlig
Einar Holstad, som er tidligere medlem av justiskomiteen for KrF og var saksordfører da Stortinget vedtok å innføre døgnkontinuerlig helikopterberedskap, mener det var en åpenbar feilvurdering å ikke kalle inn helikopteret med en gang.
— Det er overraskende og alvorlig at helikopteret faktisk var forberedt på oppdrag 21. juli i teknisk forstand. Det rimer dårlig med det som tidligere har vært sagt, sier han.
