Norge

Pensjonistene kan tape igjen. Frp sikret at det ikke blir egen stortingsdebatt.

Det blir ingen reprise av fjorårets rabalder om trygdeoppgjøret i Stortinget. Regjeringen har nemlig endret prosedyrene slik at Stortinget ikke får årets oppgjør som egen sak.

OPT__D3A9972_doc6pry3wfmqbt532gy49a_doc6pry4l6fy5ix3shp49a-ZxSQaaqUNJ.jpg
  • Solveig Ruud
    Journalist

Pensjonistforbundet frykter at mange eldre kan ende med negativ kjøpekrafts-utvikling fire år på rad.

Eiliv Høibakken (73) har tatt turen fra Søndre Nordstrand til Oslo sentrum da Aftenposten møter ham i Karl Johans gate. 73-åringen er enslig alderspensjonist og opplevde en nedgang i kjøpekraften i fjor.

- Jeg synes selv jeg har en brukbar pensjon selv om netto utbetalt gikk ned. Det er vel fordi jeg tjente godt mens jeg jobbet, sier han.

Høibakken mener imidlertid flere kan få det vanskelig, i og med at prognosene viser svekket kjøpekraft for mange pensjonister også de kommende årene.

- Det er nok problematisk for dem som har det vanskelig fra før, siden dette kan gjenta seg flere år. Det er ikke særlig bra, sier han.

Presenterer oppgjøret i dag

I går la pensjonistorganisasjonene frem sine krav før årets trygdeoppgjør, og i dag presenterer arbeids— og sosialminister Anniken Hauglie (H) resultatet.

Enda ett trygdeoppgjør med tap av kjøpekraft for pensjonistene er så ubehagelig for Frp, at partiet har endret prosedyrene for hvordan saken skal behandles, mener SV.

I fjor vår ble det utrolig mye politisk støy omkring trygdeoppgjøret. Årsaken var at det endte med tap av kjøpekraft for mange av landets pensjonister. Ansvarlig Frp-statsråd Robert Eriksson fikk Frps stortingsgruppe mot seg i Stortinget.

Også i år kan oppgjøret reelt sett ende i minus for mange pensjonister, men én ting blir likevel totalt endret: Stortinget får ingen egen sak om trygdeoppgjøret. Dermed blir det ingen egen debatt om trygdeoppgjøret i Stortinget i juni.

Pensjonistforbundet: - En hån mot pensjonister

Det skyldes en endring Eriksson la inn i 2016-budsjettet - noen måneder før han gikk av i fjor høst. Han satte av penger til regulering av folketrygdens grunnbeløp (G) i statsbudsjettet for i år. Og når pengene allerede er satt av og bevilget, trenger ikke Regjeringen sende over en egen sak til Stortinget nå i vår. Men ikke alle forsto konsekvensene.

- Vi har tatt for gitt at når vi er ferdige med å drøfte trygdeoppgjøret, så må dette gå videre til bevilgende myndighet som er Stortinget. Vi får nå signaler om at det ikke skal være slik lenger, men at trygdeoppgjøret skal avgjøres endelig av Kongen i statsråd, sier Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet, til Aftenposten.

- Dette er en hån mot landets pensjonister, mener han.

Norman viser til at det foreligger en mulighet for at Stortinget likevel kan behandle saken som egen sak og mener den bør benyttes når det ligger an til at mange pensjonister kan få reallønnsnedgang i år.

Ifølge Pensjonistforbundet viser departementets egne beregninger at det ligger an til at pensjonistene kommer til å miste kjøpekraft også i 2017 og 2018.

Statssekretær Thor Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter at trygdeoppgjøret ikke lenger skal til Stortinget som egen sak. Han sier det utelukkende er en «teknisk, praktisk» annen måte å organisere det på. Han opplyser at forventet lønnsvekst omtales i revidert nasjonalbudsjett, at partier kan fremme tilleggsbevilgninger der og at resultatet av årets oppgjør vil bli omtalt i neste års statsbudsjett.

SV: Forsøk på å kvele debatt

-  Det er vanskelig å tyde dette på noen annen måte enn et forsøk på å kvele debatt og kritikk, sier SVs trygdepolitiske talskvinne, Kirsti Bergstø, som antyder at det blir for ubehagelig for Frp med mye debatt om saken.

— For andre år på rad kommer trygdeoppgjøret til å ende opp med tap av kjøpekraft, sier Bergstø, som også viser til at Regjeringens prognoser tyder på at det kommer til å fortsette slik de nærmeste årene. Hun sier det er «veldig spesielt» at Frp sitter i en regjering når det legges frem oppgjør der pensjonistene taper og at Frp i tillegg «prøver å hindre en offentlig debatt om saken».

SV, Ap og Sp gikk imot de nye prosedyrene, men ble nedstemt.

-  Det er en viktig del av å ta organisasjonene på alvor at de møtes til forhandlinger med staten og at Stortinget får være med i debatten, sier Aps medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité, Rigmor Aasrud.

Frp: Stortinget står fritt til å bevilge mer

Frps trygdepolitiske talsmann, Erlend Wiborg, er helt uenig i kritikken fra Pensjonistforbundet og beskyldningene fra SV.

- Vi stiller opp i alle debatter om dette, sier han. Han minner om at det var stortingsflertallet som i pensjonsforliket gikk inn for regulering av pensjonene som gjør at oppgjøret er det han karakteriserer som «nesten en matematisk utregning.»

-  Det er en konsekvens av noe Frp var og er imot, sier han avviser at det har noen som helst betydning om oppgjøret da legges frem som egen sak eller ei.

Han opplyser at de partiene som vil, kan bevilge mer penger til oppgjøret i forbindelse med behandlingen av årets reviderte nasjonalbudsjett.

Venstre: Frp i opposisjon ville blitt sjokkert

Venstres trygdepolitiske talsmann, Sveinung Rotevatn, sier han ikke hadde fått med seg at oppgjøret ikke kommer til Stortinget som egen sak. Han vil ikke spekulere i Regjeringens motiv for omleggingen, men påpeker at Stortingets behandling ofte har dreid seg om formalia og sandpåstrøing. Ellers tror han Frp ville blitt «deeply shocked» om denne omleggingen av saksbehandling hadde skjedd under en annen regjering og mens Frp var i opposisjon.

Trygdeoppgjør med nedgang i realinntekten for pensjonister er vrient å forvare for regjeringspartiet Frp, som tar på seg å være pensjonistenes parti. 73-åringen Eiliv Høibakken fra Oslo feller følgende dom:

- Jeg tenker at det de sier og gir inntrykk av at de står for, ikke samsvarer med realpolitikken. Men det gjelder ikke bare Frp og finansministeren, det går igjen over alt i politikken.

7 ting du bør vite om trygdeoppgjøret

1 Hva er trygdeoppgjøret?

I trygdeoppgjøret, som gjennomføres én gang i året, reguleres størrelsen på grunnbeløpet (G) og dermed pensjonene i folketrygden. Dette skal sikre at grunnbeløpet stiger i takt med resultatet av lønnsoppgjøret.

2 Hvem har oppgjøret konsekvenser for?

Det angår 800.000 alderspensjonister. I tillegg får nytt grunnbeløp konsekvenser for en rekke andre som mottar ytelser fra folketrygden. Alt fra opptjening av foreldrepenger til uføres barnetillegg henger sammen med størrelsen på grunnbeløpet.

3 Hvem deltar i drøftingene?

Representanter for elleve ulike pensjonist- og arbeidstagerorganisasjoner og representanter fra Arbeids- og sosialdepartementet.

4 Hvordan blir de enige?

Organisasjonene presenterer sine krav, slik de gjorde 18. mai i år. Kort tid senere legger arbeids- og sosialministeren frem resultatet. I år skjer det 19. mai. Det er ikke reelle forhandlinger mellom partene, etter at trygdeforhandlingene i 2011 ble erstattet av trygdedrøftinger. I fjor nektet noen av pensjonistorganisasjonene å skrive under avtalen, men dette fikk ingen konsekvenser.

5 Hvorfor ender pensjonistene noen ganger i minus?

Ifølge pensjonsreformen skal pensjonistene gis et prosentvis tillegg på størrelse med lønnsutviklingen ellers i samfunnet - men minus 0,75 prosentpoeng. Det betyr at pensjonistene vil få negativ kjøpekraftutvikling i år hvor differansen mellom prisveksten og lønnsveksten er mindre enn 0,75 prosentpoeng.

6 Hvordan gikk det i fjor?

Trygdeoppgjøret i fjor endte for første gang med at pensjonistene fikk en nedgang i kjøpekraft: på 0,4 prosent i snitt. Ifølge Regjeringen endte det likevel ikke med at alle disse fikk mindre å rutte med i fjor, fordi mange fikk skattelettelser.

7 Hvordan ligger årets resultat an til å bli?

Departementet har i en prognose anslått at tapet i kjøpekraft i gjennomsnitt vil bli på 0,6 prosent - når man tar utgangspunkt i det som kalles ordinær regulering. Men to andre forhold gjør at mange likevel kommer bedre ut enn i fjor. KrF fikk i budsjettforhandlingene gjennomslag for at enslige minstepensjonister skal få 4000 kroner mer. Forslaget dukket opp i kjølvannet av Regjeringens forslag om gi mer til pensjonistpar. Fra 1. september i år får gifte og samboende pensjonister beholde mer av pensjonen.

De største taperne i årets trygdeoppgjør ligger derfor an til å bli enslige pensjonister som mottar mer enn en minstepensjon.

Kilder: Arbeids- og sosialdepartementet, Pensjonistforbundet

Eiliv Høibakken (73) opplevde nedgang i kjøpekraften i 2015, og tror det vil være problematisk for flere i årene som kommer. For egen del løfter han blikket: Jeg kan jo ikke miste jobben. Så lenge jeg ikke har andre å ta vare på, går det nok greit.