Norge

Flere Dark Room-siktede er tidligere overgrepsdømt

Ada Sofie Austegard mener mange overgrep kan stoppes hvis man er villig til å ta grep.

– Alle seksuelle overgrep mot barn bør utløse en forvaringsdom slik at potensielle gjengangere holdes i fengsel lenger, mener Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse.

  • Thomas Olsen
    Journalist

En rekke av mennene som er siktet i den omfattende Dark Room-saken er tidligere dømt for overgrep mot barn eller for å ha distribuert overgrepsmateriale. Det viser oversikten over de rundt 50 personene som er siktet i det som omtales som norgeshistoriens største overgrepssak.

Dømt to ganger – etterforsker tre nye saker

En av gjengangerne har Troms politidistrikt etterforsket. Han er domfelt to ganger tidligere i saker relatert til overgrep mot barn. Da politiet i Troms fikk tilsendt to barnepornosaker av Bergens-politiet i mai og juni, viste det seg at samme mann var involvert. Og ikke nok med det: Politidistriktet etterforsket selv en tredje sak mot mannen, som er i 30-årene.

  • Psykolog: Pedofile legitimerer egne lyster når de er flere sammen

– Samme navn slår inn i andre store saker

– Vi har hatt en sak gående siden høsten 2015, som var ferdig etterforsket i oktober, opplyser påtaleleder Einar Sparboe Lysnes i Troms politidistrikt til Aftenposten. Han vil ikke gå i detaljer om hva slags forhold det er snakk om, men sier han regner med at det vil bli tatt tiltale om kort tid.

Han forteller at politidistriktet har etterforsket en rekke overgrepssaker der enkeltpersoner går igjen.

– Vi har selv jobbet med saker som er både større og mer alvorlige enn de sakene vi nå har fått oversendt fra Dark Room-aksjonen. Det vi ofte ser, er at de samme navnene slår inn i flere andre saker der det er et stort datamateriale, som i denne aksjonen og barneovergrepssaken i Trondheim, sier Sparboe Lysnes.

Også politiet på Romerike, som har etterforsket en rekke saker i kjølvannet av Dark Room-aksjonen, bekrefter at flere av de siktede er kjenninger av politiet.

– Kunne vært stoppet hvis vi vil

Leder i Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, mener gjengangerne i denne overgrepsaksjonen viser at norske myndigheter må ta grep for å hindre at dømte pedofile får anledning til å gjøre nye overgrep.

– Gjentagelsesfaren for kriminalitet er lav i Norge i forhold til andre land, men ikke når det gjelder seksuelle overgrep. Historisk har vi tatt for lett på overgrep, og overgripere har nærmest kunne holde på i det uendelige. Mange barn er blitt ofre for unødvendige overgrep – handlinger som kunne vært stoppet hvis domstolene og samfunnet hadde ivaretatt barns rettssikkerhet, sier Austegard.

– Hvordan mener du samfunnet kan beskyttes mot personer som gjør gjentatte overgrep mot barn?

– I dag har vi i praksis ingen tiltak mot gjengangere, kun forvaringsstraff – som brukes altfor sjelden. Stine Sofies Stiftelse mener at seksuelle overgrep mot barn automatisk skal utløse en forvaringsdom. Man må ha muligheten til å holde potensielle gjengangere lenger. Hvis det norske rettsvesen og domsystem slipper ut mennesker som forgriper seg på nye barn, mener jeg det er systemet som må holdes ansvarlig, sier Austegard.

– Lettere å hindre overgrep mot dyr

Hun har liten tro på at mange med pedofil legning kan endre seg igjennom behandling og oppfølging i fengsel. Hun mener at det ofte er personer med «syke sinn og manglende empati», og at man må beskyttes ved å hindre at pedofile kan gjøre alvor av sine fantasier.

– I dag er det faktisk sånn at hvis du ikke kan ivareta husdyr, kan myndighetene nekte deg å holde husdyr. Hvorfor er det ikke restriksjoner mot å omgås barn hvis du er dømt for overgrep? Vil vi ha det stoppet, kan det stoppes. Det handler om hva vi er villige til å gjøre.

Austegard mener grooming-paragrafen er kompleks og enkelt å komme seg unna. Grooming er når voksne skaffer kontakt med et barn under 16 år med det forsett å begå seksuelt overgrep.

Austegard mener det bør innføres regler for hva overgrepsdømte kan gjøre på internett: Hindre dem i å oppsøke chattegrupper, kontakte barn eller søke opp billedmateriale på internett.

– Vi kan ikke nekte folk å være på internett, men det går an å legge restriksjoner på hva en kan se og oppsøke på Internett. Hvis en vil komme dette til livs, må en legge rettssikkerheten noe til side for dem som gjentatte ganger er tatt for å spre barnepornografisk materiale eller begå overgrep. Man kan nektes å eie eget utstyr eller man kan føre kontroller av datalogger og nedlasting.

Dette er de siktede på Vestlandet:

Frykter henleggelser og lave dommer

Austegard og de andre ansatte i Stine Sofies Stiftelse frykter at mange av Dark Room-sakene vil bli henlagt.

– Mye av denne saken vil koke vekk i kålen. Det er ikke straffbart å ha fantasier, diskutere eller planlegge overgrep, så lenge det ikke gjennomføres. Det er for lav straffer for overgrep mot barn, sier generalsekretæren i stiftelsen som jobber for en barndom uten vold.

– Men er det ikke viktig at politiet griper inn som man har gjort mot dette nettverket?

– Absolutt. Det er en fantastisk aksjon og veldig bra jobbet av politiet. Men det skulle egentlig bare mangle, for det finnes mye mer der ute. Jeg ser at politiet og justisministeren er overrasket over omfanget i denne saken. Vi er overhodet ikke overrasket. I dette nettverket har mange hatt syke tanker og diskutert syke ting. Og ofte er det bare et tidsspørsmål før fantasiene går over i handlinger, advarer Austegard.

Les mer om

  1. Overgrep
  2. Overgrepssaken «Dark Room»
  3. Ada Sofie Austegard
  4. Barn og unge