ESA undersøker om Norge subsidierer oljeselskapene
I løpet av 10 år har små oljeselskaper på norsk sokkel mottatt over 90 milliarder kroner i refusjon fra staten for å lete etter olje og gass. Nå har ESA startet arbeidet med å avklare om dette er ulovlig.
Dersom EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA) finner at den norske stat ulovlig subsidierer oljeleting, kan det føre til dramatisk fall i aktiviteten på norsk sokkel. En lang rekke oljeselskaper vil ikke ha råd til å lete etter olje og gass. Det var også begrunnelsen for at Miljøstiftelsen Bellona i august klaget den norske leterefusjonsordningen inn for ESA.
Denne uken var Gjermund Mathisen, direktør for konkurranse og statsstøtte i ESA, i Oslo for å ha møte med norske myndigheter. En av sakene som ble drøftet var Bellonas klage på den såkalte leterefusjonsordningen.
Tar saken på alvor
– Vi tar klagen på alvor, men kan ikke si noe mer konkret om den saken ennå, sier Mathisen til Aftenposten.
– Når regner du med at dere har behandlet den ferdig?
– Normalt tar det ett år. Saksbehandlingstiden vil avhenge av om vi mener at dette er ulovlig statsstøtte, da kan det ta lengre tid før den er avgjort, sier han.
Det var i slutten av august at Bellona sendte klaget til ESA. Saken var tema på det som på EØS-dialekt kalles pakkemøtet. Det vil si at den var på dagsordenen under det formelle årlige møtet mellom ESA og norske myndigheter om statsstøttesaker som har pågått denne uken.
Stimulerer oljeleting
I Norge betaler oljeselskapene 78 prosent marginalskatt. Selskaper som tjener penger, kan trekke fra leteutgifter i inntekten. Det betyr at det er billig for selskapene å lete. Men i 2005 ønsket norske myndigheter å stimulere til økt leteaktivitet. Dermed ble det bestemt at nykommere på sokkelen, uten eksisterende inntekter fra olje- og gassproduksjon, skulle få refundert utgifter tilsvarende fradraget etablerte selskaper har.
Det er dette Bellona og andre miljøorganisasjoner mener er en subsidiering av olje- og gassleting på norsk sokkel. Synet deles av Venstre, SV og Miljøpartiet. Dersom denne refusjonsordningen skulle bli erklært i strid med EØS-avtalen, vil det bli betydelig dyrere for de mange små, nye selskapene å lete. Ifølge Bellonas klage er det blitt ubetalt mer enn 90 milliarder kroner i slik leterefusjon fra 2005 til 2015.
Staten tar risiko
– Dette bidrar til at staten tar en enorm risiko ved å stimulere til økt leting etter olje og gass i en tid da dette vil bli mindre og mindre lønnsomt å produsere, sa Frederic Hauge til Aftenposten i august.
Han understreket at denne subsidieringen av olje og gass går på bekostning av andre energiformer som ikke får slike subsidier. Hauge hevdet at skatteordningen undergraver Paris-avtalen, den internasjonale klimaavtalen fra 2015.
Av de 74 selskapene som var registrert i oljeskatteregisteret i 2015, som er det siste året man har tall for, var bare 20 selskaper i såkalt skatteposisjon. Hele 54 selskaper ville kunne motta direkte refusjon for letekostnader.
Oljeselskapene avviser statsstøtte
Oljeselskapene mener dette ikke er statsstøtte. Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass sa i august at grønn skattekommisjon var igjennom disse problemstillingene og at den slo fast at dette dreier seg om periodisering av skatt.
Han viste til at selskaper uten inntekter får utbetalt skattefradraget samme år som utgiftene, i stedet for å vente til de flere år senere kanskje kommer i skatteposisjon og kan trekke fra leteutgiftene.
Les også om dette:
- Trine Eilertsen: Tenk om oljen plutselig ble verdiløs.
- Ap: Vil rydde opp i kaotisk klimadebatt
