Får flyktninger mer i uføretrygd enn nordmenn?
Regjeringen skal gå gjennom alle særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden. Men hva dreier de seg egentlig om?
Frp og Høyre har fremmet forslag om at Regjeringen burde gjennomgå alle særordninger i folketrygden «med sikte på innstramminger i løpet av våren 2016». I de nylig avsluttede forhandlingene om innstramminger i asylpolitikken fikk de ikke med seg de andre partiene på å be om innstramminger nå.
De de parlamentariske lederne i Frp, Høyre, Ap, KrF, Sp og Venstre er alle enige om at Regjeringen skal gå gjennom «særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets— og opptjeningskrav til disse der det er naturlig.»
Les hva de parlamentariske lederne i seks partier er enige om så langt.
Nå strammer de inn asylpolitikken
Regjeringen skal gå i gang med jobben så raskt som mulig. Langt fra alle vet hva disse «særordningene» dreier seg om. Spørsmålene nedenfor gir deg informasjon om det.
12 spørsmål og svar om særordninger for flyktninger i folketrygden
1. Finnes det mange særordninger for flyktninger i folketrygden?
Svar : Det finnes noen. Det dreier seg ikke om ytelser som kun går til flyktninger, men noen unntak fra regelverket som gjør at de raskere«kommer inn porten».
2. Hvilke ytelser dreier det seg om?
Svar: Rett til alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, pensjon til etterlatte, stønad til enslige forsørgere, samt grunn – og hjelpestønad.
Normalt må man ha vært medlem i folketrygden i minst tre år for å få rett til slik pensjon/trygd/ støtte. En flyktning kan få slike ytelser uten å ha bodd her i tre år. Særfordelene sikrer også flyktninger en hel «minstepensjon» ved uførhet.
3. Så en flyktning kan raskt få mye mer uføretrygd enn en nordmann som har jobbet hardt lenge?
Svar: Nei. En ufør flyktning kan få uføretrygd uten å ha bodd her i tre år – i motsetning til en arbeidsinnvandrer. Men flyktningen vil kun få minstestønaden. En nordmann som har «jobbet hardt lenge» vil ha opptjent rett til høyere trygd.
4. Stemmer det at det er lettere for flyktninger enn nordmenn å få pensjon når man blir 67 år?
Svar: Nei. Men en 67 år gammel flyktning kan få en hel minstepensjon etter å ha bodd her mindre enn tre år – og har derfor en særfordel fremfor andre som har flyttet hit og har kort trygdetid.
Les betraktninger Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen gjør om hvor vanskelig jobb kommunene nå står foran når flyktningene skal bosettes .
Tenk hvis kommunene hadde hørt på Siv Jensens i august.
5. Hva er trygdetid?
Svar: Det er antall år man mellom 16 og 67 har bodd i Norge. For å få hel minstepensjon, må alle andre enn flyktninger ha 40 års trygdetid. Kortere trygdetid enn 40 år, fører til tilsvarende reduksjon av minstepensjonen
6. Men har ikke vanlige innvandrere en egen særpensjon?
Svar: Det finnes en ordning utenfor folketrygden som kalles supplerende stønad. Den gis for ett år av gangen til eldre innvandrere og nordmenn med kort botid og lav eller ingen alderspensjon. De ville ellers kunne ha oppsøkt Nav hver måned og fått sosialstønad.
7. Det påstås at flyktninger kan bli «overkompensert» ved beregning av tilleggspensjon?
Svar: Det finnes en gammel regel for personer født før 1937. Den var noe gunstigere for flyktninger enn andre, men er i praksis ikke relevant lenger.
8. Hva er bakgrunnen for særordningene i folketrygden?
Svar: At flyktningene er mennesker som Norge har påtatt seg et særlig ansvar form og som nærmest pr. definisjon ikke kan regne med å få eventuell opparbeidet pensjon og trygd fra sine opprinnelige hjemland utbetalt i Norge.
9 Kan de da komme hit som f.eks. kvoteflyktninger og så reise hjem etter to år og ta med seg en uføretrygd?
Svar: Nei, flyktninger som flytter til utlandet mister rett til positiv særbehandling og får pensjonen redusert til det de eventuelt ville fått om de var vanlige innvandrere uten flyktningestatus.
Les også:
Sandberg om integrering: Vi trenger en kommisjon
10. Kan også en ufør asylsøker få uføretrygd?
Svar: Nei. Før innvilget asyl, har man kun rett til visse helsetjenester (med vanlig egenandel), behovsprøvet gravferdsstønad og til tekniske hjelpemidler som f.eks. krykker og rullestol. Det er teoretisk mulig for asylsøkere å få midlertidig arbeidstillatelse. Får de jobb, får de som andre rett til bl.a. dagpenger, sykepenger og foreldrepenger – når de ellers oppfyller krav til slike rettigheter.
11. Hva med dem som får avslag på asyl, men opphold på humanitært grunnlag?
Svar: De omfattes ikke av særordningene for flyktninger.
12. Men får de ikke barnetrygd, kontantstøtte så fort de har kommet til Norge?
Svar: Nei. Her er det ikke særordninger. Det reguleres av egne lover utenom lov om folketrygd, utbetales når man har bodd her i minst ett år eller er innvilget lovlig opphold i minst ett år.
- Innvandringsdebatten i Norge og Sverige er tema i denne ukens podcast, Aftenpodden. Hør og abonner via iTunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:
- Se også redaktør Harald Stanghelles videorapporter om flyktningekrisen:
