Norge

Forvaringsdømt drapsmann: Rart at ingen er drept tidligere

Freddy Hulback er dømt for to drap. Han forteller om et skarpt skille mellom overgrepsdømte og andre kriminelle i norske fengsler. Foto: Frode Sætran

Dobbeltdrapsdømte Freddy Hulback mener det er tilfeldig at ingen sedelighetsdømte er blitt drept av medfanger før nå.

  • Frode Sætran

I 1991 ble Hulback dømt til 12 års fengsel for et brutalt knivdrap på et nachspiel på Hasle i Oslo. Han slapp ut på prøve høsten 2000, men bare syv måneder etterpå ble han tatt for et såkalt Judas-drap som endte med likskjending i Ytre Enebakk.

Det ga ham en straff på 21 års forvaring.

  • Dette er saken: Drapsofferet i Ringerike fengsel var dømt for en rekke overgrep mot barn.

Vanskelig å sitte sammen

I januar i år ble Hulback løslatt etter forvaringsdommen. Han mener det er tilfeldig at ingen overgrepsdømte er blitt drept i norske fengsler før Christian Alexander Borge ble drept i Ringerike fengsel.

Basert på Hulbacks erfaringer fra langvarige opphold bak fengselsmurene, sier han følgende:

– Jeg tipper at mye av volden som skjer i norske fengsler, kunne vært unngått hvis vi slapp å sitte sammen med pedofile overgripere, sier han.

– Det er faktisk noe av det aller vanskeligste ved å sitte inne. Bare savnet av mine nærmeste er verre enn at jeg er nødt til å forholde meg til slike folk rundt meg hele tiden hver dag.

Bør skille ulike grupper innsatte

Hulback forteller at det stadig oppstår konflikter mellom overgrepsdømte og andre kriminelle. Han hevder at overgrepsdømte holder sammen i fengselet og andre holder seg unna så godt de kan. Men av og til smeller det.

– Hvis samfunnet ønsker en slutt på volden i fengslene, er det smarteste å skille overgrepsdømte fra andre, mener han, og konkluderer:

– Det er rart at ingen sedelighetsdømte er blitt drept i norske fengsler tidligere.

Hulback er ikke den eneste eks-innsatte som tar til orde for å skille overgrepsdømte og andre innsatte. Også Trond Henriksen, som på begynnelsen av 1990-tallet omtalt som Norges farligste forbryter, mener overgrepsdømte bør skjermes fra andre.

I flere år har Henriksen jobbet forebyggende og engasjert seg innen kriminalomsorgen.

Vil ha gjensidig aksept

Hulback forteller at han flere ganger har sett at yngre voldsdømte menn som er åpne på at de er blitt utsatt for overgrep som barn, blir satt sammen med pedofile overgripere.

– Problemet er at betjentene krever at vi skal leve sammen og respektere hverandre. Et lovbrudd er et lovbrudd, liksom. Men sånn er det jo ikke, det fungerer ikke sånn, sier Hulback.

– Fengselet kan bli en skolebenk

Om man skal skille overgrepsdømte fra andre innsatte i norske fengseler, er en diskusjon som har pågått i flere omganger.

Psykologspesialist Pål Grøndahl, som i mange år har jobbet med overgripere og som er tilknyttet Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus, mener det både kan være fordeler og ulemper med å skille overgrepsdømte fra andre fanger.

– Jeg ser poenget med sikkerhet. Studier viser at pedofile og seksualforbrytere er lavest på rangstigen i fengsler. Der er det også innsatte som er utsatt for overgrep, og de som er i fengsel er mer aggressive enn populasjonen ellers, sier han.

Psykologspesialist Pål Grøndahl har i mange år jobbet med overgrep. Han mener sikkerheten er et viktig argument, men at det også er fare for at overgripere kan planlegge nye lovbrudd om de blir satt sammen. Foto: Dan Petter Neegaard

Likevel er det ikke uten risiko å sette overgrepsdømte sammen.

– Et problem med å sette seksualovergripere sammen er at man kan risikere at de finner sammen og planlegger nye straffbare forhold, og at fengselet kan bli en skolebenk, sier Grøndahl.

Mulig ekkokammer

Et annet argument mot segregering av fangene, er at det vil oppstå et ekkokammer.

– Ved å være med andre innsatte kan de få korrigeringer, men her er spørsmålet om de innsatte vil gi de gode korrigeringer, eller om det vil skje ved vold, mobbing og utfrysing. Det vil ikke hjelpe dem hvis de får høre at de er monstre og umennesker. Da vil de identifisere seg som det og søke etter et miljø med andre overgripere der de kan få støtte, sier Grøndahl.

Erling Fæste ved Kriminalomsorgen region Sør sier man nå vil ta opp diskusjonen på ny.

– De ansatte ved våre fengsler er flinke til å vurdere trusselsituasjoner og hvem som kan og ikke kan sitte sammen, det gjelder ikke minst Ringerike fengsel. Men det som skjedde nå, kan jeg av hensyn til etterforskningen ikke gå inn på, sier Fæste.

Les mer om

  1. Vold
  2. Overgrep
  3. Drap