Norge

- Vil kjøpe leilighet

Vi samlet et knippe nordiske hverdagssparere. Her er deres spareråd:

Mathilde Madsen og Stein Jensen (Danmark), Ingeborg Tansjö og Thomas Arvebratt (Sverige)og Siri Hjelmbrekke Hveem og Janita Nonstad (Norge)forteller om sine spareplaner.


Danmark:

Brockfield Johan

— Sparer fast hver måned

På den travle Rådhusplassen i København møter vi Mathilde Madsen fra København.

–Har du en klar plan for sparingen din?

–Ja, jeg spiser matpakke hver dag. Dermed får jeg råd til å spare 1000 kroner fast pr. måned til den videre utdannelsen min, sier Madsen.

–Hvordan sparer du?

–Jeg sparer på vanlig bankkonto. Jeg har ikke boliglån eller fond.

Danmark:

Brockfield Johan

— Vanskelig å spare

–Har du en klar plan for sparingen din?

–Nei, jeg har en variabel inntekt, så det er vanskelig å spare et fast beløp, sier Stein Jensen fra Gjern på Jylland.

–Hvordan sparer du?

–Jeg sparer i fast eiendom. Jeg har kjøpt en eiendom som jeg oppgraderer nå. I tillegg sparer jeg i en investeringspulje (tilsvarer fond på norsk). Men jeg vet ikke helt hvordan investeringspuljen er sammensatt, det overlater jeg til banken.

Sverige:

Brockfield Johan

— Bruker pengene i stedet

På Lilla Torg i Malmö møter vi Ingeborg Tansjö fra Malmö.

–Har du en klar plan for sparingen din?

–Jeg er så gammel at jeg ikke behøver å spare mer, sier Tansjö.

–Jeg har en god pensjon, og barna mine har det de trenger. Nå bruker jeg pengene i stedet. Spiser god mat og slikt. Min farfar var norsk. Det er nok derfor jeg ikke er så sparsom.

Men selv om Tansjö ikke lenger sparer aktivt, er hun fortsatt investor:

–Jeg har spart i aksjer. De hadde nylig tapt seg 50 prosent, men nå er de oppe igjen, sier hun.

–Skal man spare i aksjer må man ha gode nerver, konkluderer Tansjö.

Sverige:

Brockfield Johan

— Sparer ingenting

Thomas Arvebratt kommer fra Vellinge utenfor Malmö.

–Har du en klar plan for sparingen din?

–Nei. Jeg sparer ingenting. Jeg bruker opp alt!

–Hvorfor denne usvenske løssluppenheten?

–Med dagens lavkonjunktur er det bedre å bruke pengene enn å spare.

–Om du i fremtiden skal begynne å spare, hvor ville du plassert pengene dine?

–Det ville blitt aksjer og fond. Særlig det siste. Det er der man tjener penger over tid.

Norge:

Dahl Carl Alfred

— Betaler ned på lån

Siri Hjelmbrekke Hveem bor i Kristiansand, men er på Oslo-visitt hos sin venninne Janita Nonstad.

–Jeg sparer ved å betale ned på boliglånet mitt.

–Har du en klar plan for sparingen din?

–Målet er å ha et bitte litt mindre boliglån den dagen jeg selger leiligheten min, sier Hveem, og viser med tommel og pekefinger hvor mye mindre hun mener lånet vil bli.

–Har du andre spareformer enn avdrag?

–Nei. Men jeg fylte opp BSU-kontoen (banksparing for ungdom), og brukte pengene på å kjøpe leilighet, forteller Hveem.

Norge:

Dahl Carl Alfred

— Vil kjøpe leilighet

Janita Nonstad har flyttet til Oslo, og bor i kollektiv.

–Har du en klar plan for sparingen din?

–Ja, målet er å kjøpe egen leilighet. Men jeg vet ikke helt når. Kanskje innen tre år.

–Hvordan sparer du?

–Jeg setter inn penger på BSU-konto. Det er den eneste måten jeg sparer på.

Roser norske fondssparere

Ikke alle har like gode argumenter for hvorfor de endrer på sparingen sin, mener fondsmannen Lasse Ruud.

Det er flere som har stoppet spareavtalen sin enn som har startet opp spareavtale siden finanskrisen slo til for fullt, viser tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF).

Ifølge en spørreundersøkelse Makrosikt har gjennomført for VFF er den viktigste årsaken til at folk stopper spareavtalen sine «for dårlig avkastning».

–Med den begrunnelsen bommer du. Hele poenget med en spareavtale er at man også skal kjøpe fond når kursene faller. Ellers mister du det du egentlig skal oppnå med en slik avtale, sier adm. direktør Lasse Ruud i VFF.

«Har ikke råd» og «trengte pengene» er de nest vanligste oppgitte årsakene til stans av spareavtaler.

–Dette kan være gode årsaker til å stoppe sparingen. Å miste jobben, bli skilt eller andre, store endringer i privatøkonomien kan føre til at man ikke lenger har de ekstra pengene å sette til side fra månedslønnen, sier Ruud.

–Er norske menn og kvinner flink i måten de sparer på?

–De som er inne i aksjefond, har alltid vært flinke til å være langsiktig. Kraftige kursfall på børsene har ikke ført til at folk har solgt seg ut i nevneverdig grad. Samtidig har vi tradisjonelt heller ikke vært så flinke til å kjøpe nye andeler i fond under og etter børsfall, sier Ruud.

Han presiserer at det har skjedd en adferdsendring de siste ti månedene når det gjelder nytegning av fond.

–Nordmenn begynte plutselig å kjøpe mer fond samtidig som markedet gikk til bunns i fjor høst. Det tyder på at mange har tilegnet seg noe lærdom om langsiktig sparing, sier han.

Blant de omtrent 500000 som holder frem med den faste sparingen, har flertallet økt sparebeløpet.

Ønske om å «spare langsiktig» og «har penger til overs» oppgir flesteparten som årsak.

–Det er ikke uventet, og gir uttrykk for at man tenker rasjonelt og fornuftig med sparingen, sier Ruud.

Har du pengene i madrassen, prøver du deg i fond, eller spiller du bare Lotto?

Prøv vår pengequiz og sjekk hva du kan om penger, lån og sparing. Ta pengequizen her!

Sjekk renten!

Interessert i personlig økonomi?

Les også

Følg oss her!

Søk i skattelistene her.

  1. Les også

    Nordmenn er dårlige på sparing

  2. Les også

    Kalkulatorer på Pengene Dine

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Nordmenn ivrigere enn svensker og dansker på boligsparing

  2. KARRIERE

    Student Inga Tommasdottir (24) sparer 3000 kroner i måneden i aksjefond. Slik kommer du i gang.

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ny analyse: Menn er dårligst til å betale regninger. Hos familien Korslund er det Maria som tar seg av økonomien.

  4. ØKONOMI

    Nordmenn stormet inn på Børsen i krisekvartalet: Nå eier over 400.000 aksjer

  5. BOLIG

    Sparetips til deg som egentlig ikke har råd til å spare

  6. ØKONOMI

    Nordmenn har aldri vært rikere, men få investerer i aksjer. Det vil børsdirektøren gjøre noe med.