Norge

Dette er diskusjonen om hvordan det nye milliardsystemet for kommunene bør lages

Hvordan skal man løse et milliardprosjekt som skal gi bedre flyt av pasientopplysninger i helsetjenesten? Og hvor gode er planene, egentlig? Det er det ulike meninger om.

Akson-prosjektet skal lage en ny, felles journalløsning for helsetjenesten i de fleste norske kommuner og sørge for bedre flyt av pasientopplysninger. Her fra sentrumslegevakten i Oslo kommune. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix (arkivbilde)

  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Som Aftenposten har omtalt, har fremtredende nasjonale forskningsmiljøer fortalt at de ikke er blitt bedt om råd i arbeidet med e-helse prosjektet Akson, som har vært utredet og planlagt i flere år.

Kommuner bruker i dag ulike journalløsninger som i liten grad snakker sammen. Akson skal knytte Helse-Norge sammen gjennom en felles journal- og samhandlingsløsning (se illustrasjon nederst i saken) og vil bli det største digitaliseringsprosjektet i norsk historie dersom Stortinget vedtar å gjennomføre det i høst.

Både Nasjonalt forskningssenter for e-helse og lederen ved Senter for e-helse ved Universitetet i Agder stiller seg kritiske til hvordan det gigantiske prosjektet, som delvis er planlagt og utredet av PwC-konsulenter, er planlagt.

Sentrale momenter i uenighetene er hvordan prosjektet er planlagt gjennomført og hvilke alternativer som egentlig finnes til planene for Akson.

Hva er alternativet?

Direktoratet for e-helse sier at flere konsepter er vurdert, men at Akson er vurdert som det beste.

– En god del av stemmene i debatten nå snakker om konsepter som er utredet og forkastet, sa direktør Christine Bergland under et webinar 8. september.

Christine Bergland er direktør i Direktoratet for e-helse. Foto: Olav Olsen

Bergland ga uttrykk for at videreutvikling av eksisterende journalløsninger ikke er et alternativ.

– Det er ingen kommuner som vil høre snakk om å videreutvikle det de har, sa hun.

Estland: Fikk nasjonal journalløsning for 270 millioner kroner

Professor Margunn Aanestad leder Senter for e-helse ved Universitetet i Agder. Hun er også tilknyttet Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Aanestad mener Direktoratet for e-helse misforstår kritikken fra tunge fagmiljøer.

– Direktoratets oppsummering blir at kritikerne vil at dagens situasjon skal videreføres. Det er ikke det som er alternativet, sier hun.

– Det de fleste fagfolkene anbefaler, er at man starter med å bygge kjernefunksjonalitet som kan utvikles videre.

Estland er langt fremme innen digitialisering av offentlige løsninger og er blant de få landene som har lykkes i få på plass en nasjonal journalløsning i helsetjenesten.

Dette har ifølge TEHIK, landets nasjonale senter for informasjonssystemer i helsesektoren, kostet omtrent 270 millioner kroner. Det er beregnet at det frem til 2037 vil koste totalt 22 milliarder kroner å få på plass Akson.

Kommunikasjonssjef Karilin Engelbrecht i TEHIK forklarer at deres system er bygget opp rundt en sentral database, og at utviklingen har skjedd ved å gradvis bygge ut nye tjenester.

– Et megastort system er feil strategi

Professor Margunn Aanestad mener at hele Akson-prosjektet bør løses på en annen måte enn det som er planlagt.

– Man bør starte med kjernen i problemet, som er at helsepersonell ikke har tilgang til informasjon fra andre helseaktørers journalsystemer. Da bør det prioriteres å etablere en samhandlingsløsning som kan bygges opp mot dagens systemer, og med en standard som gjør at disse snakker sammen. Så kan man bytte ut systemene gradvis, fremfor å gjøre alt samtidig. Det gir mindre risiko og koster mye mindre. Å putte alt inn i et megastort system er feil strategi, mener hun.

Det finnes i dag flere nasjonale løsninger for deling av helseinformasjon. Gjennom nettjenesten Helsenorge kan pasienter se prøvesvar, resepter og utvalgte deler av journalen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Senterleder Stein Olav Skrøvseth ved for Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) menker også at Akson-strategien er feil.

– Vi mener man ikke bør ha et spor der man skal gå ut og anskaffe journalløsning, men starte med å definere en plattform som ulike leverandører kan levere løsninger til, sier Skrøvseth.

Senterleder Stein Olav Skrøvseth ved NSE. Foto: NSE

Vil finne den rette balansen

Direktoratet for e-helse opplyser at deres plan er å prioritere arbeidet med en samhandlingsløsning og en stegvis etablering av det de omtaler som en journalplattform. Denne skal ha det det de omtaler som åpne grensesnitt. Direktoratet anbefaler at det for denne inngås kontrakt med én leverandør, eventuelt med flere underleverandører.

De tegner et bilde av at det skal ligge en grunnmur nederst. Denne skal ivareta de viktigste behovene for helsepersonell og pasienter. På denne skal det kunne legges til eller byttes ut komponenter underveis.

– Man kan se for seg én plattform i midten, som skal ivareta rundt 20 prosent av IT-behovet i en helsesektoren i en kommune. Resten, 80 prosent, skal kunne leveres som komponenter av ulike leverandører, sier direktør Christine Bergland.

Direktoratet mener at det sentrale i arbeidet blir «å finne den rette balansen mellom funksjonalitet for helsepersonell og innbyggere, og plattformegenskaper».

Det finnes IT-forskere som har gitt uttrykk for at de støtter direktoratets Akson-planer. Sjefsforsker Magne Jørgensen ved Simula, som også har forsket på store IT-prosjekter, er en av dem.

– Min vurdering, etter å ha fått mer innsikt, er at det er gjort et bra arbeid med å forberede prosjektgjennomføringen, sa han til Dagens Medisin i mai.

Eksterne kvalitetssikrere forstår ikke helt

Å lage et slags digitalt økosystem har vært kommunisert som et mål i Akson. Men det eksterne fagmiljøet som har kvalitetssikret planene for regjeringen, sliter med å få grep om dette.

«Strategien for hvordan tilnærmingen skal realiseres og plattformen anvendes, er ikke beskrevet. Det gis ingen svar på eller føringer for hvordan plattformløsningen skal fungere som del av et større digitalt økosystem – det vil si hva den skal dekke og hva som skal kunne legges på den», står det i kvalitetssikringsrapporten.

– Vi er ikke enige i at det ikke er beskrevet, men dette er en utviklingsprosess. Da kan vi være uenige om hvor langt man skal gå i beskrive detaljene rundt veien videre i forprosjektet. Samtidig ser vi at det er behov for både å utdype og forklare dette bedre. Dette gjør vi blant annet gjennom møter med KS og prosjektgruppen for Akson journal AS. Her har også kommunene et ansvar, sier Bergland.

Hva er egentlig «stegvis»?

Slik prosjektet er planlagt nå, er det delt opp i to delprosjekter som igjen skal utføres «stegvis», ifølge direktoratet.

  • Akson journal skal anskaffe selve journalløsningen som skal brukes i kommunene.
  • Akson samhandling skal sørge for at journalsystemet snakker med andre digitale løsninger i hele Helse-Norge.

Regjeringens kvalitetssikrere gir på sin side uttrykk for at det er er høyst uklart hva som egentlig ligger i begrepet «stegvis» innføring.

«Etter vårt syn er de beskrevne prinsippene for innføring både mangelfulle, uforpliktende og inkonsistente», heter det i rapporten.

Bergland er ikke enig i at det er inkonsekvent.

– Vi har pekt på at det skal være stoppunkter. Her må man gå dypere inn i planene fremover og beskrive dette nærmere. Nå skal kommunesektoren overta ledelsen av det videre arbeidet, sier hun.

Les mer om

  1. Kommune-Norges nye journalsystem
  2. Akson
  3. E-helse
  4. Forskning
  5. Digitalisering
  6. Helsetjenesten

Kommune-Norges nye journalsystem

  1. NORGE

    Tidligere e-helsedirektør: Reagerte på hvor stort handlingsrom PwC-partner fikk i Direktoratet for e-helse

  2. NORGE

    Christine Bergland slutter som e-helsedirektør

  3. NORGE

    Helsedepartementet om PwC-konsulenter: Er en del av Direktoratet for e-helse

  4. NORGE

    Staten vil bruke 11 milliarder kroner på et nytt journalsystem. Et av Europas fattigste land fikk det til for en nitusendel.

  5. DEBATT

    Gigantprosjektet Akson: Kunnskapsløs e-helse er dyrt og farlig

  6. NORGE

    Staten droppet høring om Norges største digitaliseringsprosjekt. Vedtaket og begrunnelsen eksisterer ikke.