Sikkerhetstjenestene med nye rapporter: Dette er de største truslene mot Norge

Ekstrem islamisme er den største trusselen. Høyreekstremisme vokser. Og myndighetene er bekymret for påvirkningskampanjer under høstens valg.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) delte trusselvurderinger mandag.

Trusselbildet mot Norge preges av et spenn av trusler. Her er noen hovedpunkter:

• Ekstrem islamisme er fortsatt den største trusselen.
• Høyreekstrem terror er en økende trussel. Høyreekstrem propaganda når et større publikum.
• Russland og Kina er den største etterretningstrusselen.
• Dataangrep og påvirkningskampanjer regnes også som en stor trussel. Høstens stortingsvalg kan bli et mål.
• Trusselnivået mot norske myndighetspersoner øker også.

NSM fastslår at koronapandemien har bidratt til å forsterke risikobildet i Norge. De viser blant annet til at pandemien har overført mye arbeid til digitale plattformer. De kan være sårbare for aktører med tvilsomme hensikter.

Pandemien skaper et stort informasjonsbehov. Desinformasjonskampanjer knyttet til denne er også en risiko som omtales.

Inspirert av angrepet på kongressbygningen

Etterretningstjenesten trekker frem angrepet på den amerikanske kongressbygningen. De fortalte at høyreekstreme i Europa lar seg påvirke av hendelsen.

Trussel fra høyreekstreme øker, ifølge Etterretningstjenesten. Til VG forteller viseadmiral Nils Andreas Stensønes at den ekstreme høyresiden snakker om starten på rasekrigen. Stensønes er sjef for E-tjenesten.

– Det siste året har høyreekstrem propaganda blitt spredt til et voksende publikum, sa Stensønes mandag.

Men militante islamister utgjør den største trusselen mot Norge. I fjor økte antall islamistiske terrorangrep i Vesten for første gang siden 2017. Det opplyste Stensønes på pressekonferansen.

Han påpekte at Al-Qaida og IS ikke er slått ennå.

– Kort oppsummert ser vi at de tradisjonelle truslene er endret, samtidig som nye kommer til, sa Stensønes.

Den teknologiske utviklingen har påvirket trusselbildet de siste årene. Trusselen fra både statlige og ikke-statlige aktører har økt, ifølge e-tjenesten. De har fått «utvidet handlingsrom», advarer sjefen for etterretningstjenesten.

– Dette må ses i sammenheng med økt stormaktsrivalisering og er de viktigste drivkreftene bak trusselbildet, sa Stensønes.

Han trakk frem tre sentrale elementer:

• Vedvarende påvirkning fra utenlandske aktører.
• Økt militær aktivitet.
• Spenning i nord og fortsatt terrortrussel mot Europa.

Ser på dataangrep og påvirkningskampanjer

Ifølge NRK vil vurderingene også fokusere på dataangrep. Den økte trusselen fikk blant annet utslag i et omfattende dataangrep mot Stortinget i september 2020, der en rekke personopplysninger kan ha kommet på avveie. Etterforskningen konkluderte med at Russland sto bak dataangrepet.

Også flere norske bedrifter og sykehus er utsatt for større dataangrep det siste året. I januar ble Østre Toten kommune rammet av et såkalt løsepengevirus.

– Det er noen få eksempler som er offentlig kjent, men bak disse få eksemplene er det mange som er rammet, sier kontraetterretningssjef Hanne Blomberg i PST til NRK.

Stortingsvalget kan påvirkes

Fokus 2021 kan du lese her. Rapporten peker også på spionasje og dataangrep fra utenlandske makter. Det er nevnt som en betydelig trussel. Russland og Kina trekkes frem.

– Etterretningstrusselen forblir størst fra Russland og Kina. Ekspertisen og handlingsrommet til de russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene har vokst de siste årene, sa Nils-Andreas Stensønes mandag.

Rapporten ser også fremover mot høstens stortingsvalg. E-tjenesten frykter at høstens valg kan bli utsatt for påvirkningsoperasjoner, og begrunner dette slik:

«Russland har gjennomført påvirkningsoperasjoner under både europeiske og amerikanske valg, blant annet gjennom nettverksoperasjoner, provokasjoner og koordinert spredning av desinformasjon. Adferden har ikke blitt endret av avsløringer. Også Kina gjør fremstøt for å påvirke politiske prosesser i vestlige land».

I rapporten står det også:

«Slike operasjoner får ikke nødvendigvis umiddelbare konsekvenser, men informasjonen kan utnyttes i senere fremstøt. De kan også svekke befolkningens tillit til sentrale institusjoners forvaltning og beskyttelse av informasjon».

PST: Økt trusselnivå mot myndighetspersoner

I trusselvurderingen skriver Politiets sikkerhetstjeneste at trusselnivået mot myndighetspersoner ventes å øke.

Den økte trusselen forårsakes ifølge vurderingen av flere faktorer. Én av dem er misnøye med koronatiltak.