Undersøkelse: Halvparten av skolene har ukvalifiserte ansatte

– Det er deprimerende at utviklingen går i feil retning, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal. Han vil lovfeste elevers rett til en kvalifisert lærer.

Hverken Trond Giske (Ap) eller Torbjørn Røe Isaksen (H) avviser Utdanningsforbundets krav, men de gir heller ingen løfter om å lovfeste elevers rett til en kvalifisert lærer.

Andelen lærere i grunnskolen med kun videregående skole har økt fra 6,8 til 8,1 prosent i perioden 2013–2016, viser tall fra SSB.

Samtidig er det en økning i andelen som underviser i grunnskolen og ikke har godkjent utdanning. Den gikk opp fra 3,24 prosent i 2013/2014 til 4,44 prosent i 2016/2017, ifølge tall skolene selv rapporterer inn til Utdanningsdirektoratet.

I en undersøkelse blant skoleledere i Utdanningsforbundet kommer det samtidig frem at:

  • 1 av 3 skoler sliter med å rekruttere lærere.
  • Halvparten har en eller flere midlertidig ansatte i lærerstillinger uten godkjent utdanning. 44 prosent svarer «ja, noen få», 5 prosent «ja, flere».

Se grafikk med spørsmål og svar nederst i saken, eller les mer i faktaboksen under.

Krever lovfesting av retten til en kvalifisert lærer

– På den ene siden er det ikke overraskende at det er stor bruk av ukvalifiserte i skolen, men det er deprimerende at utviklingen går i feil retning. Vi vet jo at det er sammenheng mellom kvalifiserte lærere og elevenes læring, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

– Det er all grunn til å tro at som i andre bransjer vil gode fagmiljøer med kvalifiserte og dyktige lærere virke rekrutterende, sier Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.

At politikerne gjør det vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen, forlenger den med et år og innfører strengere kompetansekrav, også for lærere med «gammel» allmennlærerutdanning, gjør det uforståelig at man samtidig «slipper helt ukvalifiserte inn bakdøren», mener Handal.

– Viljen til å skjerpe loven og de formelle kravene er stor både når det gjelder å komme inn på lærerutdanningen og å undervise i noen fag i skolen. Da virker det ganske hult at politikerne ikke evner også å bestemme seg for at innen den og den datoen skal alle elever faktisk ha undervisning av en kvalifisert lærer.

Handal tror en slik lovfesting vil sette nødvendig press på kommunene og gi fart på både lærerstatusbygging og rekrutteringstiltak.

«Vi har fått et stemningsskifte til det negative»

Ap-nestleder Trond Giske svarer hverken «ja» eller «nei» på spørsmål om han vil lovfeste elevers rett til å bli undervist av en kvalifisert lærer. Han sier det er ett av forslagene Ap «vil ha til vurdering».

– Men dette handler ikke bare om at man skal ha rett til å få undervisning av en lærer med relevant utdanning, det handler jo også om å få undervisning i det hele tatt.

– På mange skoler opplever elever at timer faller bort hvis en lærer er syk eller borte. Kjernen i det hele er at vi er i ferd med å få en lærermangel.

 – Vi har fått et stemningsskifte til det negative rundt læreryrket og her trenger vi virkelig et stort løft, sier Trond Giske (Ap).

Giske lover at Ap vil gjennomføre et kompetanseløft for ukvalifiserte i pedagogiske stillinger. På spørsmål om en Ap-ledet regjering vil «påskilte» de gamle allmennlærerne ved et eventuelt regjeringsskifte i høst, svarer han slik:

– Jeg tror det vi kan gjøre rent umiddelbart, er å få en vurdering av hvordan mange års praksis kan telle. Vi er for mer etter- og videreutdanning og vi er for kompetansekrav med lang overgangsperiode, men vi må håndtere dette på en klok måte.

– Villig til å diskutere forslaget

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) viser til at tallene også gikk i feil retning under de rødgrønne, før det ble en bedring. Han liker imidlertid ikke at andelen ufaglærte øker under egen ledelse.

– Jeg er ikke fornøyd med at det blir flere som mangler lærerutdanning. Det er et problem allerede nå, og vi må ha tiltak for å sørge for at det ikke fortsetter å utvikle seg sånn.

– Vil du lovfeste elevers rett til en kvalifisert lærer?

– Jeg er villig til å diskutere forslaget nærmere med Utdanningsforbundet, men tror ikke det i seg selv vil løse problemet. Det er ikke lovfestingen, men virkemidlene som er avgjørende.

Statsråden har særlig tro på tre tiltak:

  • Rekruttere flere lærere, blant annet gjennom avskriving av studielån
  • Bedre stipendordninger for å gi de som ikke er utdannet lærer, men jobber i skolen, mulighet til å ta lærerutdanning
  • Gode, forutsigbare planer fra kommunene for å dekke vikarbehovet ved videreutdanning
– Det har vært en tredobling av antallet som tar videreutdanning og det kan være at endel av vikarbehovet fylles med ikke-kvalifiserte. Så har det vært en særlig stor økning i nord, der vi har et problem med å rekruttere nok kvalifiserte lærere, svarer Røe Isksen på spørsmål om hvorfor han tror andelen øker.

I undersøkelsen listes mer tid til kjerneoppgaver, høyere lønn og færre elever pr. lærer opp som tiltak skolelederne har mest tro på. Å få slettet studielån, havner langt ned på listen.

– Det er ikke så rart at skoleledere som er ferdig med utdannelsen sin for lenge siden, svarer det. Mer tid til kjerneoppgavene er også et ansvar for skolelederne.

– Når du ser utviklingen, har du vurdert å gå tilbake på at de nye kompetansekravene også skal gjelde de som er utdannet før 2014?

– Nei, vi har en konsekvent linje her. Gullstandarden i norsk skole er at elevene skal ha en kvalifisert lærer med fordypning. Det er grunnen til at jeg er bekymret og vil ha tiltak mot ikke-kvalifiserte i skolen. Det er grunnen til at jeg vil ha krav om fordypning, ikke bare for nyutdannede.

– Men det er vel bedre å ha en erfaren allmennlærer enn en med bare videregående?

– Jo, men det er en kunstig problemstilling. Dette kan skape et litt større vikarbehov i en periode, men de aller fleste steder er det fullt mulig å løse dette med kvalifiserte lærere.