Norge

Forslag om krav til læreres mattekarakterer får slakt

Regjeringen vil kreve karakteren 4 i matematikk for å bli lærer. I høringsrunden ble forslaget slaktet. Høyskolene tror det vil bli færre lærere.

Forslaget om å kreve at karakteren 4 for å komme inn på lærerutdanningene møter kraftig motbør. Berit Roald (illustrasjonsfoto) / NTB scanpix

  • Jørgen Svarstad

Det hjelper ikke om du ikke skal undervise i matematikk, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil uansett kreve at du har en firer i matte for å bli lærerstudent.

Som Aftenposten skrev tirsdag er en ekspertgruppe, som hvert år evaluerer lærerutdanningen, bekymret for rekrutteringen av lærere.Derfor sier de nei til det nye kravet. De er, for å si det forsiktig, ikke alene.

Aftenposten har gått gjennom høringsuttalelsene til forslaget.

Ingen høyskoler og universiteter støtter forslaget, men de frykter det blir vanskeligere å rekruttere lærere.

— Kunstig måte å gjøre studium mer attraktivt på

Tall fra Samordna Opptak viser at hver fjerde av dagens lærerstudenter ikke ville klart det nye mattekravet.

«Med det store behovet for nye lærere i årene som kommer, vil det nye forslaget ha for store konsekvenser for opptaket», skriver Høgskolen i Oslo og Akershus, som har Norges største lærerutdanning.

Universitetet i Bergen kan ikke se at mattekravet vil gjøre deres studenter som fordyper seg i språk religion og historie, bedre. «Disse kandidatene skal ikke undervise i matematikk når de er ferdig utdannet», bemerker de.

Universitetet i Stavanger synes dette er en «kunstig måte å forsøke å øke attraktiviteten til et studium». De minner om at at andre studier har høye inntakskrav fordi de er populære. Det er ikke tilfelle for grunnskolelærerutdanningene.

- Enkle og lettvinte løsninger

Utdanningsforbundet og flere andre at det ville vært mer naturlig å heve kravet til antall studiepoeng. «Mange framtidige lærere vil ikke undervise i matematikk i det hele tatt og forslaget vil kunne utelukke mange potensielt dyktige lærere i andre fag», skriver Utdanningsforbundet.

De mener forslaget preges av «enkle og lettvinte løsninger av mer symbolsk karakter».

— En kan mistenke regjeringen for å ivre meretter å vise politisk handlekraft, fremfor politisk kløkt. For å minne om en nyttig fjellvettregel: Det er ingen skam å snu, skriver nestleder Steffen Handal i en e-post til Aftenposten.

Norsk studentorganisasjon skriver i sin høringsuttalelse:

«NSO ville heller sett at departementet stilte krav til kvaliteten på utdannings som tilbys, istedenfor å stille skjerpede krav til forkunskaper i matematikk».

Av de 30 høringsinstanser som har merknader, er det bare Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Norsk Lektorlag, fagforeningen Tekna og Bergen kommune som støtter karakterkravet.

«Lærere med høy kompetanse viser ofte begeistring for faget sitt. Læreres begeistring er viktig når skolen skal gi elevene lærelyst», skriver FUG.

Kunnskapsministeren: Vil gi resultater på sikt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er enig i at mattekravet på kort sikt kan føre til en nedgang i antall kvalifiserte søkere. Men over tid tror han skjerpede krav og innføring av femårig lærermaster vil heve lærernes status og gjøre det mer attraktivt å bli lærer.

-Matematikk er en grunnleggende ferdighet som gjennomsyrer andre fag og er en god indikator på om du har det som trengs for å gjennomføre et krevende studium, mener han.

Regjeringen vil etter hvert også kreve karakteren fire i norsk og engelsk. Røe Isaksen sier han ikke har noe prinsipielt imot øke kravet til antall studiepoeng i tillegg.

-Gjør ikke motstanden inntrykk på deg?

-Selvfølgelig gjør det inntrykk, men vi har gått til valg på dette fordi vi mener det er både viktig og forsvarlig å gjennomføre.

Sier nei til nasjonale prøver for studenter

Som Aftenposten skrev tirsdag, går følgegruppen, som hvert år evaluerer lærerutdanningen, også mot andre av Regjeringens skolesatsinger.

Torbjørn Røe Isaksen vil innføre en ny stilling, «lærerspesialisten». De skal få høyere lønn og mer ansvar enn kollegene. Men følgegruppen synes heller han skal bruke pengene på å gjøre det mer attraktivt å være lærer for de yngte barna.

Kunnskapsministeren skal også innføre nasjonale prøver for studenter. Dette for å gjøre det lettere å undersøke hva studentene faktisk lærer og om det er forskjeller mellom institusjonene.

Men følgegruppen har flere innvendinger.

De har spurt institusjonene selv om hva de mente om slike nasjonale prøver, «nasjonale deleksamener» som de heter.

De fleste institusjonene «avviste bestemt at dette var en god ide», heter det i rapporten.

«Følgegruppens syn er at en ikke bør overkjøre institusjonene i en så viktig sak», skriver de.

Kunnskapsministeren svarer:

— Jeg er uenig med dem i dette. Jeg mener dette er et viktig virkemiddel for å finne ut noe om kvaliteten i lærerutdanningen. Vi har hatt en god dialog og prosess med institusjonene, selv om vi vet det er stor skepsis der ute. Jeg opplever at mange også forstår hvorfor vi gjør dette.

- Får fortsatt stor frihet

Ekspertgruppen mener at en slik ordning er i en juridisk gråsone. Studentene kan risikere å måtte gå opp til en eksamen som måler læringsutbytte som de ikke har arbeidet mot.

De peker videre på at det varierer hvilket semester eller år studentene tar matematikkfaget. Det er vanskelig å arrangere en slik eksamen uten å legge for mange føringer på institusjonene. De frykter en felles eksamen kan føre til ensretting av undervisningen.

— Vi foreslår ikke å ta over hele eksamenssystemet, bare en liten del av eksamen er nasjonal. Institusjonene får fortsatt stor frihet, sier Røe Isaksen

«Følgegruppen anbefaler Kunnskapsdepartementet å se etter bedre alternativer enn nasjonale eksamener, som for eksempel mer ekstern sensur, resensur og stikkprøver», sklriver de.

  1. Les også

    Sier nei til strengere mattekrav for lærere

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    To av tre strøk på forkurs i matematikk

  2. NORGE

    Fremdeles mulig å bli lærer uten 4 i matematikk

  3. NORGE

    367 strøk på omstridt forkurs til lærerstudiet i sommer. Samtidig står over 554 plasser tomme på landets lærerutdanninger.

  4. NORGE

    Lærerstudenter får ta ny matteeksamen

  5. NORGE

    Regjeringen vil gjøre det vanskeligere å bli sykepleier

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Et karakterkrav som ikke treffer