Mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015 ble 30 lengeværende familier på totalt 110 personer, halvparten barn, tvangsutsendt fra Norge. De er omfattet av en forskrift som kom i sommer. Den innebærer at familier med mer enn fire års botid i Norge kan søke om å få omgjort sine avslag på oppholdstillatelse.

Da Erna Solberg (H) dannet regjering i 2013 var Odosa Asowata 6 år og gikk i 2. klasse på Marikollen skole, og hadde bodd fire år i Norge. Han og søsknene hans er lengeværende asylbarn.

Ett av temaene for regjeringsforhandlingene på Sundvolden hotell etter valget 2013, var nettopp asylbarna.
  1. september 2013: Ny statsminister og "engangsløsning"V, KrF, H og Frp inngår en samarbeidsavtale som sikrer at Erna Solberg kan ta over som statsminister. Avtalen inneholder et eget tillegg om utlendingsfeltet. Her står det om en engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier:

«Engangsløsningen gjelder barn og deres familie (foreldre og enslige søsken under 18 år som oppholder seg sammen med barnet) hvor det er mer enn tre år siden søknad om asyl. Forutsetningen er at foreldrene som hovedregel medvirker til å avklare sin identitet. De må komme fra land med returavtale og søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft.»

Dette dreier seg om familier som befinner seg i Norge og som ikke er tvangsreturnert til sine hjemland.

Justusminister Anders Anundsen fra FrP blir utfordret av Venstre-leder Trine Skei Grande. I mellomtiden har Odosa Asowat med to søsken og mor blitt returnert til Nigeria den 24. september 2014.

7. oktober 2014: Rekordmange lengeværende asylbarn er returnert

justisminister Anders Anundsen blir utfordret av Venstre-leder Trine Skei Grande fordi flere medier har skrevet at det sendes ut rekordmange lengeværende asylbarn, trass i avtalen om en engangsløsning.

Dette svarte Anders Anundsen:«Det er altså ikke sendt noen signaler fra regjeringens side som skal bety at en skal prioritere lengeværende barn for at en skal sende dem raskere ut i forkant av et regelverk. Det mener jeg også ville vært en uakseptabel opptreden i forhold til den avtalerelasjonen som regjeringen har med Venstre og Kristelig Folkeparti»

Saken om de lengeværende asylbarna satte dagsorden. Anders Anundsen måtte svare for seg i Stortinget allerede samme dag.
  1. Desember 2014: Justisministeren inn på teppet etter avsløring i pressen.Bergens Tidende avslører at regjeringens ordre om å skjerme lengeværende asylbarn aldri nådde politiet. Les saken i Bergens Tidende her.

Anders Anundsen sier til BT at «det ikke var meningen å tømme lageret av lengeværende asylbarn.»

V og KrF krever justisminister Anders Anundsen inn på teppet, og han redegjorde allerede samme dag i Stortinget om saken:

Dette sa Anders Anundsen:

«Dette er en situasjon som er svært uheldig, og jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage. Politidirektoratet har, som underliggende etat, ikke fulgt opp den klare politikkendringen som ligger i tildelingsbrevet for 2014. Slike feil skal ikke forekomme.»

Politidirektoratet beklager at styringssignalene om utsendelse av asylbarn, ikke ble videreformidlet til Politiets utlendingsenhet og politidistriktene.

Dette er asylbarna som ble uttransprtert i 2014.

Knut Arild Hareide stilte i realiteten ultimatum og truet med regjeringskrise på grunn av regjeringens behandling av asylbarna.

Vinter 2015: Politisk drama og mistillit13. januar 2015: Kontroll— og konstitusjonskomiteen på Stortinget beslutter å åpne en formell sak om Anundsens håndtering av asylbarn – saken.

  1. februar 2015: Ny asylavtale inngås mellom KrF, V, og regjeringspartiene H og Frp. Avtaleteksten vedrørende langtidsboende barn er identisk med teksten i avtalen fra 2013.
  2. mars 2015: SVs nestleder Bård Vegar Solhjell varsler at han vil fremme mistillitsforslag mot justisminister Anders Anundsen når kontrollkomiteen avgir sin innstilling om saken.
  3. mars 2015: KrF-leder Knut Arild Hareide stiller ultimatum overfor regjeringen på landsstyremøte, og holder døren åpen for å støtte mistillitsforslaget.

Til BT sier han:

— Det er et ufravikelig krav at det må gjennomføres en uavhengig vurdering av sakene til de lengeværende asylbarna. Det sitter langt inne for regjeringen å gjøre det, men det er helt nødvendig for å gjenopprette tilliten mellom oss og regjeringen generelt og justisministeren spesielt.

24 mars 2015: Kontroll- og konstitusjonskomiteen avgir sin innstilling i saken om utsendelse av lengeværende asylbarn og justisministerens opplysningsplikt etter Grunnlovens § 82. SV, Sp og Ap varsler at de vil støtte et mistillitsforslag.

I dag bor Odosa og familien hans i Lagos, Nigeria mens de venter på den nye saksbehandlingen.

Våren 2015 Daddelvedtak og nytt håp for noen uttransporterte barn

  1. april 2015: Ny avtale, nytt håp for uttransporterte asylbarn.

Enda en ny asylavtale inngås mellom V, KrF og regjeringspartiene H og Frp.

Denne gang er hovedsak å rydde unna alle uklarheter vedrørende de lengeværende asylbarna.

Avtalen slår fast at barn som er uttransportert mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015, og som har oppholdt seg i Norge i mer enn 4 år, skal ved fremsettelse av omgjøringsanmodning fra utlandet få sine saker om opphold behandlet på nytt

  1. mai 2015:Stortinget behandler innstillingen av kontroll— og konstitusjonskomiteen og mistillitsforslaget mot Anders Anundsen. Det falt, men Stortinget gjorde et såkalt daddelvedtak – den sterkeste kritikken man kan vedta uten at det uttrykkes mistillit. Med 92 mot 77 stemmer vedtok Stortinget dette:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ikke har gitt dekkende informasjon til Stortinget og ikke sørget for at den varslede politikkendring ble fulgt, i saken om utsendelse av lengeværende asylbarn.»

  1. juni 2015: Nye forskrifter om de utsendte, lengeværende asylbarna vedtas av regjeringen. De trer umiddelbart i kraft.
Den 24. september 2014: Politiet sto ved døren og ga dem to timer på å pakke, så ble mamma Josephine Eni med sønnene Odosa (7), Iwinosa (4) og de to døtrene kastet ut av landet.
Katarina Höije

Fortsatt usikkert

Svaret på om familien i Nigeria får komme tilbake skal være nært forestående.