Norge

Flere syrere enn ventet søker familiegjenforening: - Som å gå fra helvete til himmelen

I fjor kom over 10.000 syriske asylsøkere til Norge. Nå kommer familiene etter.

– Den dagen Naser ringte og fortalte at vi skulle til Norge, var som id for oss – julaften, smiler Gada Talla. I fjor vinter kom hun og barna til Gardermoen. Da hadde de ikke sett Naser på to år. Foto: Dan P. Neegaard

  • Thomas Olsen
    Journalist

– Det er vanskelig å bli integrert når du går og er engstelig for familien din hele dagen, forteller syriske Naser Hassan (54), som ventet to år på å bli gjenforent med familien.

Naser Hassan (54) ble gjenforent med kona Gada Talla (38) og de fire barna i fjor. Da hadde ikke flyktningen fra Damaskus sett familien på to år.

– 29. januar 2015 var høydepunktet, den gladeste dagen i livet mitt. Før det ringte jeg familien min hver dag. På slutten fortalte barna mine at livet uten far er ikke noe liv. Etter hver samtale med dem, gråt jeg, forteller Hassan.

8230 til Norge hittil i år

På et halvt år har totalt 8230 personer fått grønt lys til å til å komme til familien i Norge, viser Utlendingsdirektoratets (UDI) statistikk for 2016.

Det er det høyeste antallet på fire år, og mye av økningen skyldes et kraftig hopp i familiegjenforeningstillatelser til syriske flyktninger i Norge, som er mangedoblet fra i fjor.

Familietillatelser

Første halvårAntall
20128 537
20135 866
20144 965
20156 083
20168 230
  • Asylpolitikken strammes til − men ikke så mye som regjeringen ønsker

- Julaften da tillatelsen ble gitt

Naser og familien flyktet fra borgerkrigen i Syria i 2013. De dro til Egypt. Derfra fortsatte Naser alene til Europa.

– Jeg ville ikke risikerer at noe skjedde med familien min. Jeg trodde vi skulle sees igjen etter tre-fire måneder.

Livet som alenemor med fire barn i Egypt var tøft for kona Gada.

– Det var den vanskeligste perioden i mitt liv. Jeg var alene, og måtte være både mor og far.

Barna mistrivdes med et dårlig skoletilbud. De gikk i klasser med opptil 100 elever i Kairo.

– Hvorfor var det viktig å få familien hit?

– De hadde det ikke bra i Egypt. Det var dyrt å leie leilighet og jeg ville gi barna mine mulighet til å gå på en skikkelig skole og ta en utdannelse, forteller Naser.

Syrere topper listen

I år er det definitivt syrere som topper listen for familiegjenforeninger. Første halvår i 2016 fikk 1 096 syrere tillatelse til familiegjenforening. Det er en kraftig økning fra samme periode i fjor, hvor det ble gitt 260 tillatelser og i 2014 med 50 tillatelser.

I listen over innvilgede familietillatelser for tredjelandsborgere, følger Thailand (886), Filippinene (624) og Eritrea (617) på de neste plassene.

– Ikke å være sammen med familien påvirker deg. 90 prosent av alle syriske flyktninger tenker først og fremst på familien sin. Det hjelper ikke at du er i et trygt land, hvis du ikke er sammen med dine kjære. Da er det tøft å følge med på nyhetene. Kanskje blir min familie ofre for neste bombeangrep, sier Naser Hassan. Etter at kona Gada og barna kom, kunne livet i Norge starte. Foto: Dan P.Neegaard

- 90 prosent tenker først på familien

Nå har familien til Gada og Naser en leilighet i Skjetten. Barna har lært seg norsk og gleder seg til å starte på skolen med jevnaldrende. Naser og Gada går på introduksjonskurs.

Han har jobbet som både lærer og rektor i Syria, og håper å kunne bruke sin utdanning og bakgrunn i norsk skole. Gada er utdannet sykepleier. Nå vil hun lære norsk, videreutdanne seg og få brukt kvalifikasjonene sine i Skedsmo.

– Livet før og etter at familien min kom til Norge? Det var som å gå fra helvete til himmelen, konkluderer Naser Hassan.

På litt over halvannet år i Norge og Skedsmo har de fire barna til Gada og Naser, Qosai (10), Ahmad (15), Raneem (12) og Ayat (14) lært norsk og gleder seg til skolestart sammen med jevnaldrende. Flyktningtilværelsen i Egypt var tøff og skoletilbudet dårlig. Foto: Privat

Flere enn forventet henter familie

Familiegjenforening var et av hovedtemaene for innstrammingsdebatten tidligere i år. Regjeringen foreslo innstramminger på oppholdstid for å søke om å få familien til Norge. Det ble argumentert med at innvandringen til Norge vil øke med rekordankomstene av asylsøkere i 2015.

UDI-tall viste da at syriske flyktninger tidligere ikke hatt større tilbøyelighet til få å familien til Norge enn andre grupper. Statistikken viste at de har ligget på 0,6 i familieinnvandring per flyktning.

Halvårstallene for 2016 kan tyde på at flere enn forventet henter familie til Norge. I fjor fikk i underkant av 1600 syrerne asyl. Hittil har disse utløst rundt 700 familieinnvandringstillatelser, opplyser UDI.

– Det vil si at denne gruppen etter kort tid har gitt over 0,4 familieinnvandringstillatelser per flyktning, og det kan tyde på at denne gruppen i større grad enn mange andre grupper får familien sin til Norge. Dette kan også tyde på at familien søker raskere enn hva som har vært vanlig tidligere, opplyser presserådgiver Kjersti Vaugelade-Baust i UDI.

Jeg har aldri sett så mange voksne menn gråte som det siste året. Det har vært intenst. Og det er vanskelig å snakke med dem om grammatikk og praksisplass når de hele tiden går rundt og tenker og bekymrer seg for familien sin. Jennifer Goff i Skedsmo kommune

Kommunen ser familiene som en ressurs

Jennifer Goff, bosettingskoordinator i Skedsmo kommune, er klar på hvor vanskelig det er for flyktninger å slå seg til ro alene: - Når de har familien sin her, kan de begynne hverdagslivet. Da er de endelig trygge, sier hun. Foto: Privat

Etter en frustrerende tid på asylmottak i Nord-Norge, fikk Naser Hassan slå seg ned i Skedsmo, etter å ha sørget for å skaffe seg bolig selv.

Skedsmo er en suksesskommune når det gjelder integrering og bosetting av flyktninger. De bosatte i 2015 118 flyktninger. I tillegg kommer det mange på familiegjenforening. Hittil i år har 43 personer fra 14 familier kommet til romerikskommunen på den måten.

– I 2016 har det vært mange, rundt 8–9 familiegjenforeninger. Men det er ingen tvil om at de som kommer er en ressurs for kommunen, sier bosettingsteamkoordinator Jennifer Goff. Hun tenker da på sykepleiere som Gada og skolesugne barn og unge.

Men hun mener også at flyktningene, spesielt syrerne, fungerer og integreres bedre når de får familien hit.

– Jeg har aldri sett så mange voksne menn gråte som det siste året. Det har vært intenst. Og det er vanskelig å snakke med dem om grammatikk og praksisplass når de hele tiden går rundt og tenker og bekymrer seg for familien sin, sier Goff.

– Når de har familien sin her, kan de begynne hverdagslivet. Da er de endelig trygge.

Får Erna likevel rett:Vil 10.000 flyktninger utløse at 10.000 familiemedlemmer kommer til Norge?

Familieboomen kommer

Saksbehandlingstiden for slike søknader fra syrere lå for de fleste på mellom 7–12 måneder første halvår i år.

I 2015 fikk 89 prosent av alle syriske søkere innvilget familiegjenforening.

Til nå har kun litt over halvparten av de 10.000 syrene som søkte asyl i rekordåret 2015 fått opphold, som kreves før man kan søke om familiegjenforening.

Det betyr at UDI kan vente seg en søkndadsboom i tiden fremover.

Færre og færre nye asylsøkere

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Syria
  3. Integrering
  4. Utlendingsdirektoratet
  5. Asylsøkere
  6. Asylpolitikk
  7. Innvandring

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Listhaug ville ha Europas strengeste asylpolitikk. Her er tallenes tale.

  2. NORGE

    Syriske flyktninger sender koner og barn tilbake. De frykter at familien skal bli «for norsk».

  3. KRONIKK

    Vårt samfunn blir rikere og tryggere. Piggtrådgjerdene mot familier på flukt blir høyere og høyere. Stans kappløpet bort fra folkeretten

  4. NORGE

    Fra Aleppo-ruin til skiløypene i Drammen

  5. NORGE

    Asylsøkerne skyr Norge etter innstramminger

  6. A-MAGASINET

    Hun ville gi bort julematen som ble til overs. Han svarte på annonsen. Da skjedde det noe utrolig.