Hovedmannen i Lime-saken dømt til åtte års fengsel

Hovedmannen i Lime-saken, Sajjad Hussain (44), er dømt til åtte års fengsel for blant annet grov menneskehandel. Ni andre er også dømt i maratonsaken.

Dommen falt fredag – hele to år etter at lagmannsretten startet sin behandling av ankene i den omfattende menneskehandelsaken høsten 2019.

Hussain er blant annet funnet skyldig i grov menneskehandel, en rekke brudd på arbeidsmiljøloven og flere grove bedragerier. Han er imidlertid frikjent for en lang rekke av de mange tiltalepostene mot seg.

Dommen i Borgarting lagmannsrett er derfor ett år mildere enn den tingretten avsa, og hele fire år under aktors påstand på tolv års fengsel. Hussain må også tåle inndragning av over 26 millioner kroner. Også dette beløpet er lavere enn i tingretten

Dom på 1248 sider

Advokat John Christian Elden er tilfreds med at både straffen og inndragningsbeløpet er redusert, men er uenig i at det domfelles for menneskehandel. Han har siden ankebehandlingen startet anført at lovbruddene i Lime-kjeden omfattes av arbeidsmiljøloven og ikke straffelovens kapittel om menneskehandel.

– Dommen er på 1248 sider, så den må leses før den ankes. Men mye ligger til rette for en prøving av lovanvendelsen her, sier Elden til NTB.

Aktor vurderer anke

– Jeg ser at lagmannsretten tilsynelatende har gjort de samme vurderingene for mange av de tiltalte som tingretten gjorde. Men jeg har bare raskt fått sett på slutningen og ikke fått satt meg inn i domspremissene, så jeg må ta forbehold, sier statsadvokat Geir Evanger til NTB kort tid etter at han fikk dommen oversendt fra domstolen.

Han bekrefter at det vil bli vurdert å anke blant annet straffeutmålingen til Høyesterett. I sin prosedyre begrunnet han påstanden om tolv års fengsel med «det store omfanget, både hva gjelder antallet fornærmede og tiden dette har foregått».

– Det er for tidlig å svare på nå, men er noe vi kommer til å vurdere de kommende ukene, sier han.

Sajjad Hussain (44) var eier og sjef for dagligvarekjeden Lime, og var tiltalt for grov menneskehandel ved at han hentet minst ti pakistanere til Norge for å jobbe for seg. han avviste ikke brudd på arbeidsmiljøloven, men har hele veien benektet å ha gjort seg skyldig i menneskehandel.

To frifunnet

Tolv personer har stått tiltalt i den svært omfattende saken – 14 personer har hatt status som fornærmet. Ni av de tiltalte nektet straffskyld da ankebehandlingen startet, mens tre innrømmet delvis straffskyld.

Nå er ti av de tiltalte domfelt, mens to – en 64 år gammel mann og en 70-åring som nylig fikk sin dom i en separat prosess – er blankt frifunnet. Straffene er gjennomgående lavere for de domfelte enn de tingretten ila for tre år siden.

Blant de domfelte er Sajjad Hussain foreldre, hans bror og brorens kone, samt Sajjads nåværende og tidligere kjæreste.

En av de tiltalte – hvis sak ble behandlet separat på grunn av helseproblemer – ble frikjent av lagmannsretten før sommeren. Han ble i tingretten funnet skyldig i medvirkning til menneskehandel og dømt til to og et halvt års fengsel.

Historisk omfang

De tolv tiltalte er blitt forsvart av til sammen 25 advokater. Aktoratet består av i alt fem aktører. I tillegg kommer tre bistandsadvokater og fire tolker. Rent fysisk hadde ikke domstolen plass til alle som skulle ha en rolle i hovedforhandlingen, og måtte bygge om den største rettssalen i det gamle bygget før retten kunnes settes.

Koronautbruddet i fjor førte til betydelige forsinkelser i saksgangen, men Evanger kjenner likevel ikke til noen annen sak i norsk rettshistorie som har hatt et slikt omfang og varighet som Lime-saken.

Selve domspapirene teller heller 1.248 sider. Tiltalen alene var over 50 sider lang.

Når lagmannsretten nå avsier dom, er det over fem og et halvt år siden den begynte sin gang gjennom rettssystemet, da Oslo tingrett startet sin behandling.

Forsvarerne problematiserte både for tingretten og lagmannsretten at aktoratet tilsynelatende forsøkte å viske ut skillet mellom brudd på arbeidsmiljøloven og menneskehandel. Det er derfor liten grunn til å tro at saken får sin ende ved lagmannsretten dom, og desto større grunn til å tro at spørsmålet om lovanvendelsen en gang i fremtiden blir mat for Høyesterett.