Riksrevisjonen skal undersøke om UDs diplomat-utbetalinger er i strid med regelverket

Utbetalingene koster Utenriksdepartementet over 570 millioner kroner i år. Nå skal Riksrevisjonen sjekke om de er lovlige.

Riksrevisjonen skal undersøke avtaler for diplomater verdt over en halv milliard årlig. Her er et bilde av Utenriksdepartementet.

Ansatte i Utenriksdepartementet (UD) har i over 13 år fått hjelp av UD til å betale skatt for å bo gratis i utlandet.

Det har kostet UD og staten 240 millioner kroner. Denne kompensasjonen var helt frem til mai en del av diplomat-avtalen.

Aftenposten begynte å stille spørsmål om ordningen i fjor høst. I mai i år ble den skrotet.

Ordningen var en del av en såkalt særavtale for utsendte UD-ansatte. Dette er tillegg som diplomater får for å jobbe i utlandet.

I år koster disse tilleggene over 570 millioner kroner, ifølge UDs foreløpige beregninger.

Nå skal Riksrevisjonen undersøke om måten tilleggene blir utbetalt på, er i strid med regelverket. De skal gjennomføre en såkalt etterlevelsesrevisjon. Der undersøker Riksrevisjonen om forvaltningen følger gjeldende lover og regler. Dette har de ikke tidligere gjort med denne UD-avtalen.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Risiko for feil

– Vi ser at slike særavtaler er komplekse, skriver Åse Kristin Hemsen, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen i en e-post.

– Derfor mener vi at det er risiko for at det kan skje feil, og at dette bør kontrolleres, skriver hun videre.

Riksrevisjonen besluttet dette i april.

Hemsen understreker at de ikke skal vurdere om tilleggene er rimelige. Riksrevisjonen skal undersøke om forvaltningen etterlever regelverket som gjelder for slike avtaler.

Hun gir konkrete eksempler på hva som kan gå galt med slike avtaler:

– De omfatter mange ulike tillegg, og flere personer skal attestere. Slik øker risikoen for at det skjer feil, sier Hemsen.

Riksrevisjonen skal gjennomgå diplomatenes avtale verdt en halv milliard kroner årlig. Åse Kristin Hemsen er ansvarlig ekspedisjonssjef for oppfølging av UD i Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen skal også undersøke Forsvaret og politiet

UD har hatt denne særavtalen i 44 år.

Riksrevisjonen skal altså ikke vurdere om tilleggene er rimelige. Det er en sak mellom UD som arbeidsgiver og de ansattes fagorganisasjoner.

Riksrevisjonens jobb er å sjekke om forvaltningen følger reglene som gjelder for slike avtaler. De tar sikte på å levere en rapport til Stortinget høsten 2023.

Riksrevisjonen skal også ta for seg godtgjørelser og tillegg i politiet og Forsvaret. Disse etatene har også ansatte som er på utenlandsoppdrag.

Riksrevisjonen har selv påpekt at det er risiko knyttet til denne typen ordninger. Men de har ikke undersøkt dette tidligere.

– Hvorfor har ikke dere undersøkt denne avtalen før?

– Vi reviderer årsregnskapet til Utenriksdepartementet hvert år. Da kontrollerer vi at regnskapet er ført riktig, inkludert utbetaling av lønn og godtgjørelse. I tillegg kan vi gå i dybden på enkeltsaker gjennom særskilte revisjoner. Slik jobber vi med hele statsforvaltningen, og derfor må vi prioritere, svarer Hemsen.

– Vi kan ikke se på alt samtidig, legger hun til.