Norge

- Golfbaner bra for naturen

Den eksplosive veksten i antall golfbaner kan og bør bli en berikelse for norsk natur, mener to professorer ved Landbrukshøyskolen.

  • Forf>olav Olsen (foto)
  • <forf>ola Henmo <

Unyansert.— Det er riktig at mange golfbaner har medført store og ødeleggende terrenginngrep. Men det er like sant at de kan bli de rene naturperler som øker det biologiske mangfoldet. Den norske debatten om golfbaner er unyansert. Basert på synsing og fordommer istedenfor kunnskap, sier Ole Rømer Sandberg, professor i landskapsarkitektur.Sammen med økologiprofessor Gary Fry forsker han på golfbaner. Snart innleder de et samarbeid med Universitetet i Edinburgh, noe som skal gi studentene mulighet til å oppnå Master-grad i design av golfbaner. I tillegg tilbyr de et seminar for saksbehandlere, politikere og utbyggere. Målet er å gi dem grunnlag for å fatte bedre beslutninger.For å vise oss forskjellen på bra og dårlig design, tar de oss med til den snart åpningsklare Evje golfbane sør for Moss, bygget for 45 millioner kroner. Mens vi rusler rundt peker de begeistret på dødt trevirke som har fått ligge, noe som vil tiltrekke insekter og fugler. Sluk som er plassert midt på banen, lar regnvannet gjøre mye av vanningsanleggenes jobb. Kratt og underskog som har fått stå, vil begrense tilsiget av nitrogen til bekken.- Slik skal det gjøres, lyder dommen.- Her er banen tilpasset det eksisterende landskapet. Verdifull vegetasjon, kulturminner, bekker, åkerholmer og turstier er bevart. Masseforflytninger er unngått. Hvis de i tillegg gjør minimal bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler, og lar "roughen" vokse litt høyere og villere, skal dette bli bra, forklarer Fry.Banen minner litt om deres internasjonale forbilder; de skotske banene som på så ypperlig vis glir inn i terrenget, noen av dem i så sterk grad at de er blitt erklært som naturreservater. Dermed står Evje også i skarp kontrast til de striglete amerikanske banene. Der er som regel ikke terrenget til å kjenne igjen etter anleggsmaskinenes herjinger.På Evje er de 18 hullene plassert på en tidligere kornåker som bonden ikke fikk til å lønne seg.- Golfbaner bygges som regel i ensidig dyrket jordbrukslandskap som dette, eller i beplantet og lite verdifull skog. Når man da kan planlegge forskjellige biotoper, eventuelt gjenåpne bekker og dammer som er lagt i rør, og ivareta de viktige randsonene, går miljøregnskapet i pluss, mener Fry.

Flere småanlegg

Både Fry og Rømer Sandberg synes golfens ry som snobbesport er velfortjent. Men de tror og håper at stempelet snart kan fjernes. Selv tar de til orde for flere små og billige anlegg der hvem som helst kan spille. I pressområder ser de for seg flerbruksanlegg, der golf kan kombineres med for eksempel fotball og andre aktiviteter.- Vi er ikke forkjempere for golf. Selv har jeg aldri spilt, og det bør definitivt ikke bygges baner overalt.. Men folk klager på at golfbanene reduserer tilgjengeligheten for turfolket. Da glemmer de nok å tenke på hva som lå de før. Jeg har vært på mange gårder, men aldri sett åkrene fulle av folk på utflukt, påpeker Fry.- Og husk at 70-80 prosent av golfbanenes areal egentlig ikke brukes under spill. Her kan man ha turstier, her kan det skapes økologisk mangfold, sier Fry.- Jeg tror alle golfspillere kommer til å sette pris på fremtidens miljøvennlige baner, omgitt av artsrike slåttenger, istedenfor sterile grøntområder. Men de vil nok bruke litt tid på å bli vant til dem, konkluderer Rømer Sandberg.

Relevante artikler

  1. FOTBALL

    Mange idretter sliter. Men her opplever de større pågang enn på lenge.

  2. SPORT

    Bygger skogs- og parkbane i Hakadal

  3. SPREK

    Denne aktiviteten gir samme treningseffekt som løping og fotball – hvis du tar tiden til hjelp

  4. SPORT

    Golf-boom i Brasil

  5. SPORT

    Klæbo imponerte i golfdebuten. Nå vil han lære av golfproffene

  6. SPORT

    - Et komisk mareritt