Syv ting som er blitt bedre i barnevernet - og syv ting som kan bli bedre

Her er noen barnevernansattes synspunkter på hva som er blitt bedre de siste årene - og hva som gjenstår.

Psykologspesialist og veileder av flere barneverntjenester i Oslo, Didrik Hægeland, synes det er synd at så få barnevernsansatte tar til motmæle mot kritikken, som blant annet fremkommer i fagfolks bekymringsmelding om barnevernet.

Han har intervjuet 20 saksbehandlere i barnevernet i Oslo om om hva de synes er blitt bedre i barnevernet de siste 15 år, og hva de mener fortsatt kan bli bedre.

Syv ting som er blitt bedre:

• Mer strukturert og tettere samarbeid med viktige partnere som politi, barnevernvakt, krisesenter, psykisk helsevern og rusomsorg
• Henvisningsrett til Barne— og ungdomspsykiatrien (BUP): barn kan henvises med samtykke fra bare en av foreldrene.
• Kontinuerlig opplæring i nye og bedre metoder - f eks "barnesamtaler".
• Økt kompetanse i undersøkelser av kompliserte saker der forhold som vold, rus og overgrep ofte tilsløres.
• Utdannelsen for barnevernpedagoger er oppdatert, egen masterstudie er etablert som fordypning
• Mer effektiv organisering internt - teamledere med bred kompetanse og lang erfaring jobber tett på saksbehandlerne.
• Fokuserer mer på endringstiltak slik at familien kan bli selvhjulpen, istedenfor kompenserende tiltak som leksehjelp, støttekontakt og besøkshjem.

Syv ting som kan bli bedre:

• For mange saker i forhold til antall ansatte.
• Så stort fokus på å overholde tre måneders-fristen for nye undersøkelsessaker at det går ut over oppfølging av familier der tiltak er satt i gang.
• Behov for større tilfang av tiltak som kan skreddersys for sårbare barn og familier - tilbudet varierer mellom bydeler/kommuner.
• Mødrehjem og familiesentre der behov kartlegges og samspill observeres brukes stadig mindre - det er for dyrt.
• For få fosterhjem, for dårlig rekruttering, dårlig match mellom sårbare barn og den enkelte fosterfamilie.
• Fortsatt dårlig informasjon fra voksenpsykiatrien om psykisk syke foreldre, slik at barna deres kan hjelpes raskt.
• Politiet hindrer i for stor grad barnevernet i å snakke med barn, av hensyn til bevisforspillelse.