Norge

Syv ting som er blitt bedre i barnevernet - og syv ting som kan bli bedre

Her er noen barnevernansattes synspunkter på hva som er blitt bedre de siste årene - og hva som gjenstår.

Barnevernansatte kritiseres for å gjøre for mye eller for lite - få av dem deltar i debatten om barnevernet.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Psykologspesialist og veileder av flere barneverntjenester i Oslo, Didrik Hægeland, synes det er synd at så få barnevernsansatte tar til motmæle mot kritikken, som blant annet fremkommer i fagfolks bekymringsmelding om barnevernet.

Han har intervjuet 20 saksbehandlere i barnevernet i Oslo om om hva de synes er blitt bedre i barnevernet de siste 15 år, og hva de mener fortsatt kan bli bedre.

Syv ting som er blitt bedre:

  • Mer strukturert og tettere samarbeid med viktige partnere som politi, barnevernvakt, krisesenter, psykisk helsevern og rusomsorg
  • Henvisningsrett til Barne— og ungdomspsykiatrien (BUP): barn kan henvises med samtykke fra bare en av foreldrene.
  • Kontinuerlig opplæring i nye og bedre metoder - f eks "barnesamtaler".
  • Økt kompetanse i undersøkelser av kompliserte saker der forhold som vold, rus og overgrep ofte tilsløres.
  • Utdannelsen for barnevernpedagoger er oppdatert, egen masterstudie er etablert som fordypning
  • Mer effektiv organisering internt - teamledere med bred kompetanse og lang erfaring jobber tett på saksbehandlerne.
  • Fokuserer mer på endringstiltak slik at familien kan bli selvhjulpen, istedenfor kompenserende tiltak som leksehjelp, støttekontakt og besøkshjem.

Syv ting som kan bli bedre:

  • For mange saker i forhold til antall ansatte.
  • Så stort fokus på å overholde tre måneders-fristen for nye undersøkelsessaker at det går ut over oppfølging av familier der tiltak er satt i gang.
  • Behov for større tilfang av tiltak som kan skreddersys for sårbare barn og familier - tilbudet varierer mellom bydeler/kommuner.
  • Mødrehjem og familiesentre der behov kartlegges og samspill observeres brukes stadig mindre - det er for dyrt.
  • For få fosterhjem, for dårlig rekruttering, dårlig match mellom sårbare barn og den enkelte fosterfamilie.
  • Fortsatt dårlig informasjon fra voksenpsykiatrien om psykisk syke foreldre, slik at barna deres kan hjelpes raskt.
  • Politiet hindrer i for stor grad barnevernet i å snakke med barn, av hensyn til bevisforspillelse.

Les også

  1. Fagfolk melder bekymring om barnevernet

  2. Barneministeren vil endre rutinene for samarbeidet mellom politi og barnevern

  3. Barneombud Anne Lindboe: - Voksne må tåle å bli tråkket på tærne

  4. «I praksis må vi konsentrere kreftene om de mest alvorlige sakene»

  5. Slik samarbeider politi og barnevern i politidistriktene