Norge

I mesterens hus og hage

I skogens lune ro ligger Villa Schreiner, nesten nedsenket i terrenget. Dette er arkitekt Sverre Fehns første enebolig, ferdigstilt i 1963, og huset og hagen er fredet.

Villa Schreiner forsvinner nesten i terrenget, og mange går tur rett forbi uten å ane at de passerer et mesterverk i norsk arkitekturhistorie. SIGNE DONS

  • Forf>signe Dons (foto)
  • <forf>katja C.r. Aarflot <

Arkitekt Stein Halvorsen overtok villaen for to år siden, etter familien Schreiner. — Vi hadde absolutt ikke tenkt å flytte, men det er ikke hver dag det er et Fehn-hus til salgs, forteller Halvorsen.

Stor interesse.

Det var 350 mennesker på visningen. Halvorsen har stadig besøk av arkitekter og arkitektstudenter, og han får henvendelser fra inn- og utland fra folk som ønske å se og oppleve huset. Fehn er kjent for en arkitektur som kjennes fysisk på kroppen. Hans gjennomkomponerte funksjonalisme er på mange måter primitiv, og det er en fysisk opplevelse å være her. Huset åpner seg mot hagen i vest med vinduer fra gulv til tak, nesten hele veien. Bare veggen til soverommet er i tre. - Alle bærende konstruksjoner er holdt utenfor veggene, forteller Stein Halvorsen. Det gjør at veggene fritas for bæring, og hjørnene kan åpnes helt, slik at man i praksis sitter ute på terrassen mens man sitter inne i stuen.- Fehn har hatt et ønske om å vise konstruksjonen og samtidig frigjøre veggene for bæring nettopp for å gjøre huset fleksibelt og oppheve skillet mellom ute og inne, forteller han.

Fascinerende funksjonalist.

"Hele Sverre Fehns livsverk er preget av arkitektonisk sterke grep og gjennomsyret av en kunstnerisk nerve og en åndelig dimensjon. Det er dette som gjør hans bygninger og prosjekter så fascinerende, og som ved siden av hans pedagogiske evner har gitt ham den anerkjennelse han har i dag", skriver Eva Madshus ved Nasjonalmuseet i forbindelse med den pågående utstillingen "Arkitekt Sverre Fehn: Intuisjon - refleksjon - konstruksjon". Fehns arkitektur er en del av den sunne funksjonalismen, der sanselighet er en naturlig del av boopplevelsen. Naturmaterialer, mye naturlig lys og fokus på elementene er sentralt her.Villa Schreier har et boareal på 120 kvm, alt på én flate. Huset er i furu, glass og murstein (innvendig) og betong (utvendig). Innvendig er treverket naturlig patinert etter 45 år i ubehandlet tjeneste. Utvendig er furupanelet oljet, og Halvorsen har arvet oppskriften på oljen av de tidligere beboerne. - Hvordan er det å bevege seg daglig i mesterens verk? - Det er veldig behagelig på alle vis. Det er ingen tilfeldighet at det er godt å bo her. Ubehandlet tre gjør at man glir inn i naturstemningen. Den lavmælte arkitekturen gir et nesten hytteaktig preg, og maner til en type nakenhet og ærlighet i møtet med hjemmet. Det er på sett og vis et primitivt hus, og du skal leve litt med huset for å trives her, forteller Halvorsen. Før han flyttet, bodde han 16 år i selvtegnet bolig på Grorud. - Hvordan er det å bo i sin egen arkitektur i forhold til andres? Du har jo prøvd begge deler.- Det er mer avslappende å bo i andres, ler Halvorsen. - Man slipper å konfronteres daglig med egne feil. Han bor i Villa Schreiner sammen med kona Sebjørg og sønnen Torstein (16), mens de to eldste sønnene har forlatt redet. - Jeg er opprinnelig fra Kolbotn, men det var bedre skiføre på Grorud, smiler han på spørsmål om stedsvalg. Nå trives de alle tre ved inngangsporten til Nordmarka på Nordberg.

Super arbeidsplass.

Hjemmekontoret er sørvendt, med glass fra gulv til tak og åpen dør mot fuglesangen. - Jeg har alltid jobbet mye her, og det er et flott sted å jobbe. Fehn har her nok en gang vist en genuin innlevelse i den menneskelige situasjon, sier Halvorsen. Selv er han mest kjent for Sametingsbygningen i Karasjok og den norske ambassadørboligen i Berlin, samt en rekke førstepriser i landets ulike arkitektkonkurranser. Han var nominert med to av tre bygninger til "Årets Bygg 2007" - det tredje var Gyldendalhuset av Sverre Fehn, som vant. - Litt artig, kommenterer han selv.- Blir du som arkitekt inspirert av Fehn ved å bo her?- Jeg hadde ham jo som lærer på skolen, og til en viss grad er vel alle norske arkitekter inspirert eller i hvert fall nødt til å relatere seg til Fehn på en eller annen måte. I dagens arkitektur er det imidlertid mye snakk om design, altså hvordan ting skal se ut. Fokuset er til en viss grad tatt bort fra innhold. Fehn var strengt innholdsorientert. Funksjon var et nøkkelord, og mange av innretningene hans har doble funksjoner. Det er ingenting her uten minst én god begrunnelse, forteller Halvorsen. - Og jeg er enig med ham på dette punktet. Jeg er fremmed for den overfladiske designtanken. Jeg tror det er vel så viktig med de andre sansene enn synet når du skal skape god arkitektur, utdyper han. Huset innehar en rekke innebygde, funksjonelle løsninger. All fast innredning er tegnet av Sverre Fehn selv. - Du finner nesten ikke slike gjennomtegnede hus i dag, forteller Halvorsen. Skapdørene i gangen og hallen er skyvedører fra gulv til tak som skjuler rotet. Muren ved peisen er utvidet med en benk mot spisestuen, som dermed er ferdig oppvarmet om vinteren. Oppvarmingen av huset foregår forøvrig med ESWA, et strålevarmeanlegg fra 60-tallet som gir varme ned fra taket. - Hvordan kan man se inspirasjonen fra Japan i bygget? - Japan er en inspirasjon for alle som jobber med arkitektur og design. Spesielt for dette huset vil jeg si at løsningene som gir et glidende skille mellom ute og inne, og fokuset på den nære utsikten peker seg ut. Japanerne har gjerne rullegardiner som de senker så de ikke ser himmelen, men bakken utenfor som er opplyst av himmelen. Det gir en jordisk forankring. Ute/innesituasjonen her, med trammen som løper rundt hele huset og er overgangen mellom skogen ute og gulvet inne, understreker den asiatiske påvirkningen. Fehn kalte jo selv dette huset for sin "Hommage au Japon". Huset er et møte mellom Østen og det nordiske gjennom møtene mellom naturen, lyset og materialene.

.

Det meste av interiøret er tegnet av Fehn, men stolene av Kjærholm har Stein Halvorsen hatt med. SIGNE DONS

Stuen er en lun oase med overlys inn fra vinduene mot nord, og peisen som den fjerde veggen i det åpne rommet. SIGNE DONS

Alle bærende konstruksjoner er holdt utenfor veggene, slik at man kan åpne hele vegger og &quot;være ute&quot; selv når man sitter inne. SIGNE DONS

Villa Schreiner er et godt sted å bo, og man blir daglig minnet på hva faget arkitektur handler om ved å bo her, påpeker Stein Halvorsen. SIGNE DONS

Tauet ned fra taket på kjøkkenet sies å ha vært opptaksprøven til forrige eiers fester. Nå henger det klart til å ta imot familien Halvorsens treningsøkter. SIGNE DONS

Overlyset ved speilet i gangen er én av Fehns gjennomtegnede detaljer. SIGNE DONS

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Norske Josefin bor i arkitekttegnet drømmehus utenfor Barcelona

  2. BOLIG

    På arkitekturens premisser: Hjemmet er tilpasset den funksjonalistiske bygården og familiens liv

  3. BOLIG

    Design-ikoner fikk verdig hjem i funkishus

  4. BOLIG

    Arven etter mormor og morfar

  5. BOLIG

    Et moderne naust på påler: – Først trodde jeg han tulla

  6. BOLIG

    Anne-Mette og Runar har basseng i hagen: - Det er greit å ha sitt eget spa hjemme.