For Josep Canada (72) går den katalanske selvstendighetskampen langt tilbake, selv om det er først de siste årene at den har skapt massemobilisering i gatene.

I september fylte over én million mennesker Barcelonas gater med ett felles ønske: retten til å få si om de vil forbli en del av Spania eller ikke. 9. november var blinket ut til en folkeavstemning. Men i ukene etter har den vært avlyst og gjenoppstått flere ganger. Båre regjeringen og grunnlovsdomstolen i Madrid har sagt klart nei til folkeavstemning om løsrivelse. Nå har myndighetene i Catalonia funnet frem plan B eller C. Hvis det går som de vil, blir valgurnene søndag funnet frem til det de kaller en «deltagende prosess», som først og fremst vil ha symbolsk betydning. 40.000 frivillige har meldt seg til å hjelpe til det.

Ingen nåde under Franco

Da den pensjonerte ingeniøren Josep Canada gikk på skolen, var Francisco Franco Spanias diktator. Han slo hardt ned katalansk kultur og løsrivelsestrang. Canada husker hvordan han som liten gutt fikk smekk på fingrene hvis han snakket katalansk på skolen.

Hans egen datter Irene (40) tilhører første generasjon som har hatt språket som morsmål på skolen. Canada, som er republikaner, hadde håpet at det skulle skje større endringer etter at Franco var begravet og Spanias nye lederskap varslet nye tider.

Da Josep Canada (72) vokste opp, kunne han ikke snakke katalansk på gaten. For datteren Irene Canada (t.v.) på 40 år, Jordi Armengol Valls (47), Nuria Segu Callejon (40), Gemma Taty Ribera (40) og Laia Canamero Tatay (2) er det annerledes. Men alle de voksne mener det er på tide at Catalonia blir egen stat.
INGEBORG MOE

Men 72-åringen har mistet tålmodigheten. Han synes Madrid fortsatt har for mye makt over katalanerne. Historie, tradisjoner og kultur er viktige elementer i fortellingen om Catalonia som brukes i selvstendighetskampen.

WEBCatalonia.jpg

— Historien vår er annerledes, språket vårt er annerledes. De siste tre-fire tiårene har vi gjenfunnet gamle tradisjoner, sier Canada, som vi møter rundt et kafébord i bydelen Gràcia samme med datteren Irene Canada (40), kona Marisa Mullor (66) og flere venner.

Det store slaget

Historien går 300 år tilbake, da bourbonerkongen Felipe Vs styrker omringet Barcelona i Arvefølgekrigen i 1714. Midt i Barcelona lyser en flamme til minne om dem som døde i kampen om byen den gangen. På den katalanske nasjonaldagen 11. september var det stort opptog foran statuen av den katalanske helten i dette dramaet, Rafael Casanova, som var øverstkommanderende under slaget om Barcelona i 1714.

Ricard Gene er partner i et advokatfirma og deltar i grasrotbevegelsen Assemblea Nacional Catalana, som ønsker en folkeavstemning om løsrivelse. — Hvorfor?

— Hvorfor var selvstendighet så viktig for Norge i 1905? svarer han retorisk.

— For 35 år siden, da Franco døde, var foreldrene mine blant dem som gladelig stemte for den nye konstitusjonen. Vi trodde den ville skape et pluralistisk samfunn, som Sveits, men nå ser vi at Spania tar mer etter Frankrike, som er sentralstyrt. Når denne pakten er brutt, er dette blitt et spørsmål om verdighet, sier Gene.

Tenk deg at dere fortsatt var i union med Sverige og at én familie kunne kreve at hele klassen skulle undervises på svensk

Han peker på at grunnlovsdomstolen i Madrid i 2010 satte en stopper for en ny statutt om Catalonias status, som alt hadde fått flertall i en folkeavstemning. Gene mener vreden over at denne erklæringen ble utvannet, virkelig satte fart i selvstendighetsbevegelsen.

— Tenk deg at dere fortsatt var i union med Sverige og at én familie kunne kreve at hele klassen skulle undervises på svensk. Det er ydmykende for mange mennesker, sier han.

Han snakker om en ny lov som sier at det er nok at én elev krever at undervisningen skal skje på spansk.

Selvstendighetsbevegelsen har fått inspirasjon fra Skottland, selv om det ble nei til løsrivelse der. Det at regjeringen i London sa ja til at skottene skulle få si sin mening, ses på som et eksempel til etterfølgelse for katalanerne.

Usikkert utfall

Men det er langt fra alle som ønsker en katalansk løsrivelse. Det er startet nye bevegelser i Catalonia som kjemper mot løsrivelse og som mener Catalonia fortsatt må være en del av Spania. Det er også et åpent spørsmål hvor mange som ville ha stemt ja til løsrivelse hvis det ble folkeavstemning.

Artur Mas er president i regionen Catalonia og ville ha folkeavstemning 9. november. Det gikk ikke. I stedet lages en slags meningsmåling gjennom valgurnene på samme dag.
ALBERT GEA/REUTERS/NTB SCANPIX

Forsker Ignacio Molina ved Elcano kongelige institutt for internasjonale og strategiske studier i Madrid mener det er galt av separatistene å hevde at det foregår en undertrykkelse av katalansk språk og kultur i Catalonia i dag. I så fall må de bruke situasjonen under Franco eller gjenskape 1700-tallet, mener han.— Det stemmer at katalansk var ekskludert fra skoler og offentlig bruk inntil 1976. Men i dag er katalansk dominerende i hverdagslivet til alle elever og alle som ser på TV eller hører på radio, sier han.

Han erkjenner at den spanske regjeringen kunne ha lagt mer vekt på katalansk på nasjonalt nivå.

— Problemet er at den spanske staten ikke har akseptert katalansk kultur som en del av den spanske arven – og at katalanerne ikke aksepterer spansk kultur som en del av deres arv, sier forskeren.

Han er også uenig i at det var grunnlovsdomstolens nei til nye statutter i 2010 som ga selvstendighetsbevegelsen så stor kraft.

— Sannheten er at oppsvinget til separatistene har mer å gjøre med den sosiale og politiske uroen i Catalonia. Det er en reaksjon på de ekstreme sparetiltakene etter 2010 og det konservative partiet PPs inntreden i regjeringskontorene i Madrid i 2011, mener Molina.

Rik region

Et viktig element i selvstendighetskampen er penger. Catalonia er Spanias rikeste region. Mange katalanere mener at de får for lite igjen for pengene som går til statskassen i Madrid, og tror de ville fått det bedre utenfor den spanske staten.

— Jeg er for selvstendighet, men ikke for enhver pris. Vi må også ha en debatt om hva slags stat vi vil ha, sier Irene Canada.

- Hvorfor nå?

— For ti år siden var det mye sentimentale grunner, nå er det økonomiske og politiske grunner til at vi ønsker løsrivelse. Vi er veldig lei av Spania, sier Alfred Canamero (48).

Irene Canada er for selvstendighet, men ikke for enhver pris. Hun ønsker også en debatt om hva slags stat Catalonia kan bli.

På søndag skal både hun og faren «stemme» symbolsk, selv om det som skal skje hverken vil være juridisk eller politisk bindende.

Men det er likevel knyttet spenning til det som skal skje i helgen, og hvilke konsekvenser det vil få.

Les også: Uavhengighet kan sende Barcelona ut av La Liga

- Vi er katalanere, ikke spanjoler

Reise: Mist bakkekontakten i Catalonia