Norge

Mener nytt overvåkingsforslag er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven

- Jeg ser fram til en åpen offentlig debatt, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun mottok rapporten om digitalt grenseforsvar. Her sammen med sjefen for E-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde.

Institusjonen som skal passe på at Norge følger menneskerettighetene, mener forslaget om digitalt grenseforsvar må stoppes.

  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Et utvalg har foreslått å gi E-tjenesten mulighet til å avlese både innholdet og metadata i all tele- og datatrafikk som krysser den norske landegrensen.

Målet med etableringen av et «digitalt grenseforsvar» er ifølge myndighetene å forhindre terror- og cyberangrep mot Norge.

De siste ukene har overvåkingsforslaget fått svært skarp kritikk fra blant andre jurister, Datatilsynet, dommere og Helse-Norge.

  • Bakgrunn: Massiv motstand mot nytt overvåkingsforslag
Sjef for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, mener debatten om digitalt grenseforsvar vil domineres av de som "ikke er opptatt av å måtte finne en rimelig balanse mellom statens sikkerhet og personvern".

Anbefaler at det ikke implementeres

Nå kommer det også motstand fra dem som har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven.

I sin høringsuttalelse mener Nasjonal institusjon for menneskerettigheter den foreslåtte datainnsamlingen, som vil være fundamentet i det digitale grenseforsvaret, trolig er i strid med både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og Norges egen grunnlov.

Derfor anbefaler de at forslaget skrotes.

Mener bruken «utvilsomt» vil innebære inngrep i retten til privatliv

Institusjonen mener bruken av digitalt grenseforsvar «utvilsomt» vil innebære inngrep i retten til privatliv slik den er beskyttet av både Grunnloven og EMK.

Selv om målet med digitalt grenseforsvar er utenlandsetterretning, mener institusjonen at det er «på det rene» at grenseforsvaret vil fange opp «betydelige mengder intern datatrafikk i Norge».

Institusjonen, som ligger under Stortinget, konkluderer med at sentrale sider av digitalt grenseforsvar, særlig datainnsamling til korttidslageret og metadatalageret, trolig vil være i strid med menneskerettighetene og også grunnlovsstridig.

PST vil ha overskuddsinformasjon

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som onsdag legger frem sin offentlige trusselvurdering, støtter innføringen av digitalt grenseforsvar.

I sin høringsuttalelse legger PST-sjef Benedicte Bjørnland til grunn at det som av E-tjenesten ikke oppfattes som overskuddsinformasjon, kan deles med PST «der dette anses relevant og nødvendig for PSTs oppgaveløsing».

PST-sjef Benedicte Bjørnland legger frem trusselvurdering onsdag.

Utvalget bak forslaget konkluderer med at informasjon som hentes inn gjennom grenseforsvaret, ikke skal kunne føres som bevis i straffesaker. PST mener på sin side et slikt forbud vil være «uheldig» for beviser knyttet til terrorhandlinger.

Dersom de ikke får anledning til å benytte «nødvendig og relevant informasjon», kan muligheten for straffeforfølging som virkemiddel mot terrorhandlinger bli redusert, mener PST, og skriver at et slikt forbud vil kunne «skade tilliten» til både E-tjenesten og PST.

Riksadvokaten: Bør kunne deles

Også Riksadvokaten mener det bør bli mulig for E-tjenesten å dele informasjonen som kommer i digitalt grenseforsvar med «andre offentlige myndigheter».

«Lovforbud mot slik deling er ikke nødvendig for å hindre formålsutglidning», slår riksadvokat Tor-Aksel Busch fast.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch (t.v.) sammen med politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Han mener «relevante tjenester» er «sitt ansvar bevisst» og at eventuelt misbruk av digitalt grenseforsvar til å innhente informasjon til andre formål vil bli avdekket.

«Allmennhetens tillit til at DGF ikke misbrukes kan neppe ses helt adskilt fra tilliten til norske myndigheter som sådan», mener riksadvokaten.

Busch mener også overskuddsinformasjon fra det digitale grenseforsvaret må kunne brukes som bevis i straffesaker der det er behov eller har relevans.

Vil ikke kommentere

Forsvarsdepartementet vil ikke kommentere hverken saken eller prosessen videre.

«Når alle høringsinnspillene er mottatt, vil vi gjennomgå alle disse. Deretter vil det bli tatt stilling til videre prosess på saksfeltet», opplyser departementet i en e-post til Aftenposten.

Les mer om

  1. Menneskerettigheter
  2. Forsvarsdepartementet
  3. Grunnloven