Norge

Så ulikt møter Norge, Sverige og Danmark asylsøkerne

Dobova i Slovenia/Oslo: Det er store forskjeller i hvor mye migranter får utbetalt i støtte og hvilke regler som gjelder for dem som får opphold i Norge, Sverige og Danmark.

Hassan Al-Jalad (33) fra Raqqa i Syria er på vei gjennom Slovenia, men tanken på å søke asyl i landet har ikke streifet ham. Han vil aller helst til Norge. Foto: Matej Leskovsek

  • Simen Granviken
  • Øystein Kløvstad Langberg
  • Mona W. Claussen
  • Karen Tjernshaugen
  • Lars Molteberg Glomnes

Akkurat nå er titusener på vei gjennom Balkan, på jakt etter trygghet og et nytt liv i Nord-Europa. Mange går og funderer på hvilket land de skal søke asyl i.

Mange foretrekker Sverige fremfor Danmark og Norge. Noen årsaker til at det er slik, kan du se i tabellen.

3010asylsøkerstøtte.pdf

- Jeg har ikke bestemt meg for hvor jeg vil ennå. Først skal jeg til Tyskland, for der bor onkelen min, så får vi se etterpå, sier syriske Samir Sefok (34).Han har akkurat krysset grensen mellom Kroatia og Slovenia. Det er i ferd med å bli bekmørkt på det fuktige jordet der han trasker sammen med en gruppe venner han har møtt på veien.

I tillegg til Tyskland, nevner Sefok Sverige, Finland og Norge som de beste alternativene.

- Dette er rike land som gir oss et hjem, penger og mat. Vi kan ikke bli her på Balkan. Disse landene trenger hjelp selv.

Høyere sum på mottak uten mat

Klokken 12 i dag legger Regjeringen frem sitt forslag til hvordan regningen for den ekstra tilstrømningen av flyktninger skal betales i 2016.

Etter det Aftenposten erfarer, foreslås et kutt i de kontante utbetalingene til asylsøkere i mottak.

- Å ha høye ytelser sammenlignet med andre land er noe som gjør at mange velger å reise til Norge, sier en regjeringskilde til Aftenposten.

I dag får en voksen person i vanlig mottak med fri kost i Norge inntil kr. 940 pr. måned — eller rundt 30 kroner dagen - i «lommepenger». Bor han eller hun i mottak med selvhushold. får vedkommende inntil 2920 kroner i måneden.

Les også:

Les også

Norske kommuner må bosette 60.000 flyktninger på to år

Betydelige innstramninger

Anslagene som ligger til grunn i proposisjonen som legges frem fredag, er at det vil komme over 30.000 asylsøkere til Norge i 2016. Ekstraregningen er beregnet til rundt 9,5 milliarder kroner, som DN skrev onsdag.

Regjeringen legger opp til betydelige innstramminger i innvandringspolitikken. Etter det Aftenposten erfarer, handler det om blant annet:

  • Reglene for familiegjenforening.
  • Regler for statsborgerskap.
  • Tilknytningskrav.
  • Økt bruk av midlertidige opphold.
  • Endringer i 15-månedersregelen (regelen om at asylsøkere kan få innvilget søknaden sin dersom saken ikke er blitt behandlet innen 15 måneder).
  • En gjennomgang av utlendingsloven.
    Gode støtteordninger, mulighet til å få jobb og familierelasjoner er gjengangere når Aftenposten migrantene på Balkan hvorfor de velger ett land fremfor et annet. De leser nyheter og diskuterer mye med hverandre og i grupper på Facebook.

Likevel er usikkerheten om hvor det er best å dra stor. Ryktene florerer.

Hassan Al-Jalad (33) fra Raqqa i Syria hadde ikke engang fått med seg at han var i Slovenia før Aftenposten fortalte ham det. Tanken om å skulle søke asyl i landet, har ikke streifet ham.

- Jeg vil ikke bli her i et sekund mer enn jeg må. Aller helst vil jeg til Norge, for jeg har hørt at de gir en rettferdig behandling av søknaden, sier Al-Jalad.

Når han får høre at Aftenposten er en norsk avis, kommer spørsmålene haglende.

- Hvordan er livet der? Kan du jobbe? Er det kaldt?

- Ikke ytelsene som avgjør

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS mener det er tilfeldigheter og venner i Norge fra før som styrer flyktninger til Norge, ikke størrelsen og omfanget av økonomiske ytelser.

- De fleste kjenner Sverige og Tyskland, ikke Norge. Vi får lite spørsmål om penger og ytelser i våre veiledningsmøter. Det de er mest opptatt av, er hvor man kan få arbeid, når de kan begynne og om det er mulig at barna kan gå på skole, sier Austenå.

Lang saksbehandlingstid og utsikten for flere år uvirksomme og alene på mottak uten lov til å jobbe, skaper imidlertid mismot og høy frustrasjon, påpeker Austenå.

- Vi er blitt kontaktet av syrere som ikke orker å være her lenge når de forstår at de blir sittende fast på mottak, uten mulighet til å arbeide og med mange år foran seg før de familiene kan komme etter.

-  Så, arbeid og lang saksbehandlingstid kan påvirke asylankomstene?

- Kynisk sett, ja. Det har imidlertid en høy samfunnsøkonomisk og menneskelig pris å behandle folk dårlig.

  • Ukens podcast Aftenpodden tar for seg de politiske konsekvensene av tilleggsbevilgningen og endringene i asylreglene her. Hør og abonner via iTunes på telefonen din her. Eller via desktop her.
  1. Les også

    Norge, Sverige og Danmark: Så ulikt bosettes flyktningene

  2. Les også

    Asylsøkere som pressmiddel|Per Anders Madsen

  3. Les også

    Må bosette 60.000 flyktninger på to år

3010asylsøkerstøtte.pdf

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norge tvangsreturnerer flest barn til Afghanistan

  2. VERDEN

    Listhaug ville ha Europas strengeste asylpolitikk. Her er tallenes tale.

  3. VERDEN

    Tyskland sender hundrevis av flyktninger tilbake til Østerrike hver dag

  4. A-MAGASINET

    Danmark har Nordens strengeste innvandringspolitikk: – Innvandrere blir behandlet verre og verre, sier kritikere. – Hvis du vil være dansk, må du ta til deg våre verdier, svarer ministeren.

  5. NORGE

    NOAS: – Ap legger opp til større usikkerhet og dårligere integrering på ubestemt tid

  6. NORGE

    Laveste antall asylsøkere siden 90-tallet