Overdødelighet på 7 prosent i 2022

Det har vært 7 prosent flere dødsfall enn forventet frem til midten av november i år. Hovedårsaken er covid-19.

I 2022 var det til og med uke 46 en overdødelighet på 7 prosent sammenlignet med årene før pandemien. Det utgjør om lag 2700 flere dødsfall enn forventet. Det viser nye beregninger fra Folkehelseinstituttet. Hovedårsaken er covid-19, viser nye analyser fra FHI.

Analysene er foreløpige, og kan endre seg når tallene for hele 2022 foreligger.

– Beregningene viser en overdødelighet i 2022. Mesteparten av overdødeligheten skyldes dødsfall knyttet til covid-19, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved FHI.

For årene 2020 og 2021 som helhet var antall dødsfall innenfor det forventede. I 2021 var imidlertid dødeligheten lavere enn forventet i begynnelsen av året, og høyere enn forventet på slutten av året.

Analysene fra 2022 viser en sterk økning i dødsfall knyttet til covid-19, men foreløpige tall tyder ikke på store endringer i andre viktige grupper av dødsårsaker i 2022 sammenliknet med årene før pandemien.

Det meste av overdødeligheten i 2022 ser derfor ut til å kunne tilskrives covid-19, skriver FHI.

De eldres svøpe

Fra pandemiens begynnelse og til og med uke 46 i 2022 har det vært 4399 covid-19-assosierte dødsfall. Om lag to tredeler av disse dødsfallene skjedde i 2022, med et toppunkt i mars.

Covid-19 har, som Aftenposten skrev tidligere i år, alltid vært de eldres svøpe. I år har tendensen vært enda klarere.

Medianalder ved dødsfall knyttet til covid-19 har vært 85,6 år i 2022.

– Det er de svakeste eldre, de som har mange kroniske sykdommer og som er veldig skrøpelige og som vi tidligere har sett har en klar overdødelighet av influensa, som også har en overdødelighet av covid-19, har Anette Ranhoff sagt til Aftenposten. Hun er spesialist i indremedisin og i geriatri, professor ved Universitetet i Bergen, seniorforsker ved FHI og overlege ved Diakonhjemmet sykehus.

Dødsfall kan ha blitt forskjøvet

For årene 2020 og 2021 som helhet er antall dødsfall innenfor det som er forventet.

Vinteren 2020/2021 var imidlertid dødeligheten lavere enn forventet, mens den var høyere enn forventet i andre halvdel av 2021.

Fra og med andre halvdel av 2021 og i 2022 er det en økning i dødeligheten blant de over 60 år, men ingen endring hos befolkningen under 60 år.

Dødeligheten var høyest og økte mest i de eldste aldersgruppene, og særlig blant dem over 90 år.

For siste halvdel av 2021 kan økningen i dødelighet hos eldre skyldes en forskyvning av dødsfall som ble unngått da samfunnet hadde strenge smittevernrestriksjoner i 2020 og tidlig i 2021.

– Økningen i dødelighet hos eldre i slutten av 2021 kan skyldes en forskyvning i dødsfall fra tidligere år. I siste halvdel av 2021 ser vi at flere dør av de store dødsårsaksgruppene som hjerte- og karsykdom, kreft og demens.

Det kan bety at dødsfall som ble unngått da samfunnet hadde strenge smitteverntiltak i 2020 og tidlig i 2021, skjedde da samfunnet ble åpnet opp igjen sier Camilla Stoltenberg.

Overdødelighet i 2022 direkte knyttet til covid-19

Overdødeligheten som observeres i 2022 ser imidlertid ut til å mer direkte kunne tilskrives økning i covid-19 dødsfall.

I 2022 ser det ikke ut til å være en økning i disse store gruppene av dødsårsaker sammenlignet med årene før pandemien.

Det høyeste antallet dødsfall skjedde i mars 2022. Norge fikk da en meget stor smittebølge i forbindelse med den mer smittsomme omikronvarianten og gjenåpningen av samfunnet i januar og februar 2022.

Omikron fører i mindre grad enn forgjengerne til alvorlig forløp av covid-19, men fordi antallet som ble smittet var så enormt stort, så økte også antallet dødsfall.

Den verste uken var i uke 11 i mars i år, da 200 mennesker døde med covid-19.

Antallet døde har gått opp siden begynnelsen av november. De siste seks ukene har det vært 314 koronarelaterte dødsfall. De seks foregående ukene var antallet døde 157.

Langt flere døde enn antallet innlagt på intensiv

Før omikronvarianten hadde antallet innlagt på intensiv-avdeling og antallet dødsfall stort sett ligget jevnt med hverandre. Men fra og med januar i år, har antallet døde ligget langt over antallet innlagt på intensiv.

Mens 764 er blitt innlagt på intensiv, så har 2541 personer dødd med covid-19 i 2022 (frem til uke 49).

Den sannsynlige forklaringen er at mange av dem som er blitt sykest av covid-19, har vært gamle og skjøre. De er blitt ansett som for svake til å tåle den tøffe behandlingen som kreves på en intensivavdeling. Behandlingen innebærer ofte at man blir koblet til en respirator som blåser luft inn i lungene.

– Respiratorbehandling er en krevende behandling som pasienten må tåle. Det gjøres derfor en medisinskfaglig beslutning for hver enkelt pasient om den ut ifra grunnlidelser og skrøpelighet vil ha nytte av respiratorbehandling, opplyste avdelingsleder og overlege Mona Morland ved Akershus universitetssykehus til Aftenposten i 2020.

Det er fortsatt for tidlig å konkludere hvordan covid-19-pandemien har påvirket dødeligheten i den norske befolkningen.

– Det gjenstår å se om 2022 er et år som skiller seg ut, eller om økningen i dødelighet er en del av en langvarig trend. Derfor er et viktig å fortsette med overvåking av dødelighet og dødsårsaker, sier Stoltenberg.