Ny trusselvurdering: Et farlig og ustabilt Russland kan angripe Norge på rekordtid

Russland kan slå tidlig til med missiler mot kritisk infrastruktur i Norge om det blir konflikt med Nato.

Mandag la Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem oppdaterte trusselvurderinger.

Russland pekes ut som sikkerhetsfare nummer én for Norge av alle tre etatene.

Lars Nordrum er assisterende etterretningssjef i E-tjenesten. Han tegner et mørkt og dystert bilde av hva som skjer i nabolandet vårt. Russland er blitt en farlig og ustabil nabo på grunn av invasjonen av Ukraina.

I trusselvurderingen til E-tjenesten advares det om at en situasjon der Nato dras inn i krigen kan føre til et tidlig angrep mot mål i Norge. Og at varslingstiden vil være kort.

E-tjenesten anser risikoen for at Nato skal bli involvert i krigen som lav.

Men dersom det skulle skje, kan Norge bli raskt involvert.

Slik kan et angrep mot Norge se ut

Russerne så for seg en lett seier mot Ukraina. De ville overta landet og trengte derfor infrastrukturen der.

En krig mot et land som Norge vil se veldig annerledes ut, ifølge E-tjenesten. Det vil handle om massiv, langtrekkende ildkraft med presisjonsvåpen, med mål om å svekke motstanderens vilje.

«I et angrep på Norge og Nato vil imidlertid ødeleggelse av slike mål få prioritet tidlig, og varslingstiden vil være svært kort», heter det i trusselvurderingen.

– Russisk militærdoktrine er slik at de vil ønske et hurtig angrep. Et forkjøpsangrep som slår ut nasjonal ledelse og kritisk infrastruktur veldig tidlig i en potensiell krig, sier Nordrum.

– Vil gass- og oljerørledninger kunne være et slikt mål?

– Svakhetene i infrastruktur vil variere fra land til land, men angrep på energiforsyning kan være et mål.

Russland har det siste tiåret satset på å utvikle hyper- og supersoniske missiler. Våpnene kan leveres fra fly og ubåter i god avstand fra forsvarsverkene til landet som angripes. Missilene flyr opp til ti ganger lydens hastighet og kan ha rekkevidde på flere tusen kilometer.

Varslingstiden for et slikt angrep blir derfor svært kort.

Det går dårlig for Putin og Russland på bakken i Ukraina. Vil et militært nederlag øke faren for bruk av atomvåpen?

– Jeg tror det å innrømme et nederlag sitter veldig langt inne for Putin. På mange måter er det allerede et nederlag. Krigen har gått katastrofalt dårlig. De har tatt veldig store tap av både personell og materiell. Vi tror likevel at faren for bruk av taktiske våpen i Ukraina er svært liten, sier Nordrum.

Men det at Putin har truet med å bruke atomvåpen, beskriver han som «alvorlig.»

– Og noe vi ikke har sett siden den kalde krigen, sier han.

I Fokus 23-rapporten fra E-tjenesten heter det:

«Dersom en konflikt eskalerer til å bli en regional krig som involverer Nato, vil Russland kunne ta i bruk kjernevåpen med begrunnelsen at krigen truer Russlands eksistens. I et slikt tilfelle kan såkalt demonstrativ bruk av taktiske kjernevåpen være en mulighet».

Faren for en russisk bakkekrig mot Norge anses for å være lav.

Nordrum anslår at kun 20 prosent av landstyrkene som til vanlig er på Kolahalvøya, er igjen der.

– 80 prosent av mannskapene og deres utstyr er sendt til krigen i Ukraina. Halvparten av det er ødelagt, drept eller skadet, sier han.

Etterretningstjenesten anslår at det vil ta 5–10 år før styrkene er gjenoppbygget etter at krigen i Ukraina er over.

Men på styrkene på sjøen og i luften er intakte.

– Når Russland er konvensjonelt svekket etter krigen, blir de strategiske våpnene på Kola viktigere for Russland for å avskrekke Vesten, sier Nordrum.

Men hvordan skal Norge forholde seg til de stadige truslene fra Putin & co.?

Røde linjer

Russland liker ikke at Vesten støtter Ukraina. Lars Nordrum mener Putin prøver å avskrekke Vesten ved å gi et inntrykk av at han har satt såkalte røde linjer.

En rød linje betyr hvor grensen går for hva Russland kan tillate av vestlig innblanding før de reagerer.

– Men de har endret seg hele veien. Og det er vel litt av hensikten å skape usikkerhet rundt hvor disse linjene går, sier Nordrum.

PST: Lite sannsynlig med russisk sabotasje

Også PST påpeker at Russland er den største trusselen mot Norge. Særlig når det gjelder etterretning. Russland er mye mer isolert fra resten av verden etter Ukraina-invasjonen. De har mindre tilgang til varer og informasjon som følge av sanksjoner.

Dermed er landet avhengig av å innhente informasjon på andre måter. Dette kan være gjennom å rekruttere kilder, lure til seg hemmelig informasjon eller å hacke seg inn i datasystemer.

Eller så kan russiske agenter rett og slett kjøre rundt i Norge og ta bilder av for eksempel militære anlegg.

– Jeg tenker at vi skal ha oppmerksomheten vår på aktiviteter på nett, sier PST-sjef Beate Gangås til Aftenposten.

– Vi skal være oppmerksomme på det med å kartlegge infrastruktur som kan gjøre oss sårbare, føyer hun til.

Like etter invasjonen var nordmenn ekstra årvåkne for denne trusselen. Men så kan folk bli mindre oppmerksomme igjen.

– Jo lengre tid det går, jo større er risikoen for at man går tilbake til normal status, sier Gangås.

PST mener det er «lite sannsynlig» at Russland vil forsøke å drive sabotasje i Norge i løpet av året. Men de utelukker det ikke. Risikoen vil bli høyere hvis det skulle gå dårligere i Ukraina. Eller hvis Russlands forhold til Nato blir mer spent.

Da kan oljebransjen, kraft eller den elektroniske kommunikasjonssektoren være særlig utsatte mål.