Visma må bruke posten som reservesystem for bekymringsmeldinger

IT-selskapet Visma har ikke funnet feilen som gjør at bekymringsmeldinger ikke når frem til barnevernet i datasystemet. Reserveløsningen er fysisk post.

Det kan knapt være mer alvorlig: Systemet som skal sikre at vi kan varsle barnevernet dersom et barn er i trøbbel, har sviktet.

Et stort antall bekymringsmeldinger er tapt for alltid.

Dette fikk byrådslederen i Bergen, Rune Bakervik, til å ta til tårene. Han opplyste at 21 bekymringsmeldinger i Bergen er forsvunnet.

– Det er jo det som gjør at man... mister nattesøvnen, rett og slett, sa han til BA da avisen spurte om hva konsekvensene kan være.

Feilen ble oppdaget etter at en våken helsesykepleier etterlyste svar på en bekymringsmeldingen den 10. mars. Der kan man lese at det var «stor grunn til bekymring for barnets hjemmeforhold».

Først den 8. mai gikk alarmen hos KSKSKS er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. KS organiserer alle landets kommuner og fylkeskommuner., som eier systemet. Da fikk også IT-leverandøren Visma, som har bygd systemet, beskjed.

Pressekonferansen i Bergen var 5. juni.

Visma vet ikke hva som er feilen. Nå har de opprettet en nødløsning: Bekymringsmeldinger sendes som brev, bekrefter selskapet overfor Aftenposten.

244 kommuner rammet

Visma er en stor IT-bedrift, som blant annet leverer en lang rekke datasystemer til det offentlige Norge.

Feilen i systemet til Visma var at den som varslet, fikk en kvittering på at bekymringsmeldingen var levert på riktig plass. Denne bekreftelsen fikk man uavhengig av om beskjeden kom frem eller ikke. Visma vil ikke svare Aftenposten på hva som er status for arbeidet med å kartlegge hvor mange bekymringsmeldinger som er forsvunnet.

De presiserer at systemet i hovedsak har fungert.

– I unntakstilfeller har mottaket og lagringen av bekymringsmeldingen fra portalen slått feil. Normalsituasjonen er at alle meldinger kommer frem, skriver Vismas kommunikasjonsmedarbeider Lage Bøhren til Aftenposten i en e-post.

Feilen har eksistert siden september 2020, ifølge Visma. 244 kommuner er rammet av feilen. Det er foreløpig uklart hvor mange bekymringsmeldinger som er borte.

Så langt har VG kartlagt at minst 63 bekymringsmeldinger er borte. Få av disse kan gjenopprettes.

Det er Bergen og Kristiansand som foreløpig er hardest rammet med henholdsvis 21 og 12 slettede bekymringsmeldinger.

Barneminister Kjersti Toppe (Sp) ba tirsdag om en statusoppdatering fra Bufdir. Bufdir. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Direktoratet arbeider med å kartlegge hva som har skjedd på vegne av departementet.

Aftenposten har ikke sett statusoppdateringen som i utgangspunktet er et internt dokument, men får opplyst at direktoratet fortsatt jobber med å innhente informasjon fra kommunene for å kartlegge hvor mange bekymringsmeldinger som har forsvunnet.

Rettet versjon

Aftenposten har spurt om hva som er forskjellen på meldingene som kommer frem og meldingene som ikke har kommet frem. Det har de ikke svar på, men de sier de undersøker betingelsene rundt hvorfor lagringen feilet.

– Vi har imidlertid gjennom en ny og rettet versjon sikret at dersom mottak og lagring feiler, så vil man benytte en mekanisme der bekymringsmeldingen i stedet sendes til barnevernstjenesten via post, skriver Bøhren.

Så vidt Visma kjenner til, skyldes ikke feilen at meldingene inneholder enkelte typer spesialtegn som eksempelvis semikolon eller lignende.