Mor blir forstått og unnskyldt i retten
Aftenpostens analyse viser at mødre tiltalt for vold mot egne barn slipper soning og får lavere straff på grunn av sin rolle som mor.
Det kommer frem i en gjennomgang Aftenposten har gjort av dommer der mødre og fedre har vært voldelig mot egne barn.
A-magasinet fortalte i helgen historien om «Jonas» som døde da han var ett år, etter vold fra mor. To måneder av det korte livet ble tilbrakt på sykehuset hvor legene forsøkte finne ut hva som feilte gutten. Det ingen turte tro var at det var moren som påførte gutten skadene.
Se video: Her forteller faren til «Jonas» om de siste dagene med sønnen sin
Ifølge voldsforskere står mødre for om lag halvparten av volden barn utsettes for hjemme. Likevel påpeker de at vi har svært vanskelig for å tro det.
Ser mildere på mødre
En gjennomgang Aftenposten har gjort av samtlige søkbare saker fra landets lagmannsretter og høyesterett der foreldre og steforeldre er dømt for alvorlig vold mot barn siste ti år, viser at mødre vises større forståelse enn fedre i norske rettssaler.
Totalt dreier det seg om 187 dommer søkt frem i verktøyet Lovdata Pro. I 12 av sakene er mor og far tiltalt sammen. Vi har kun valgt å analysere sakene der enten mor eller far er gjerningsperson alene. Da gjenstår 175 saker.
Domstekstene er vanskelig å sammenligne, fordi sakene er forskjellige. Men noe gjentar seg alltid: Dommerne diskuterer gjerningspersonen og eventuelle formildende omstendigheter når straff skal utmåles.
Vi har analysert språket i dommene og funnet store forskjeller i hvordan man snakker om mor og far i retten:
*** I nær halvparten av sakene der kvinner har utøvd vold mot barn, beskrives formildende omstendigheter knyttet til hennes morsrolle på en slik måte at det påvirker straffen i mildere retning.**
«God og velmenende mor»
Ofte dreier det seg om avkorting av straffen av hensyn til barna, andre ganger tillegges det vekt at kvinnen fremstår som en " god og velmenende " mor. Moren har kanskje « skyldfølelse ». Retten viser til at moren må slippe soning på grunn av «omsorg for barn».
*** For menn er tilsvarende oppgaver i familien sjelden vektlagt i formildende retning. Det skjer kun i én av ti saker.**
Dersom far/stefar får avkorting i straffen, er det i hovedsak som følge av at saken har brukt for lang tid i rettssystemet, eller som en «tilståelsesrabatt».
«Tiltalte sendte mange kjærlige meldinger til barnet (…), som oppfattes for å hjelpe og trygge henne videre i sin nye tilværelse, som for å løfte henne opp og bære henne frem videre i livet» Agder lagmannsrett 2015: Mor har slått, lugget, kastet bøtte med vann over hodet m.m over tid. Dømmes til fengsel i 6 måneder hvorav 3 måneder betinget, blant annet av hensyn til at datteren fortsatt er glad i sin mor, selv om moren for tiden har besøksforbud.
Stakkars mamma
Et av eksemplene i materialet er gutten som var 17 dager gammel da moren ristet ham så hardt at hjernen ble ødelagt for livet.
Barnefaren var på jobb den formiddagen det skjedde. Da han ringte hjem, fortalte moren at gutten gråt så rart. De hastet til legen. Det viste seg at moren hadde ristet sin nyfødte sønn med en voldsom kraft. Gutten ble sterkt hjerneskadet, hundre prosent invalid og vil aldri utvikle seg forbi nivået til en baby.
Moren er for lengst ferdig med soningen. Dommerne tok hensyn til at hun selv var plaget av ugjerningen og at hun var fratatt kontakt med sin sønn:
«l formildende retning legger retten noe vekt på at tiltalte begikk handlingen i en situasjon preget av frustrasjon, søvnløshet og utmattelse. Det må også ses hen til at tiltalte resten av sitt liv skal leve med vissheten om at hun har påført sin egen sønn betydelig skadet » , skrev tingretten og idømte halvannet års fengselsstraff. Øvre strafferamme er ni år.
«Voldsutøvelsen må antas å være en handling begått i en situasjon preget av frustrasjon, søvnløshet og utmattelse. Det ses videre hen til at tiltalte må leve resten av livet med vissheten om at hun har påført sitt eget barn betydelige og varige skader» Eidsivating lagmannsrett, 2013: Mor har ristet sin 17 dager gamle sønn. Han får alvorlig hjerneskade. Hun får fengsel i 1 år og 6 måneder.
Voldsforsker Solveig Bergman:
- Vi vil ikke tro at mødre kan være voldelige
Kjærlig mor med besøksforbud
Er det slik at samfunnet – og rettsvesenet – tror bedre om mor enn far? Det er i alle fall tilfelle at rettsvesenet i større grad tar seg bryet med å forstå og forklare når mor skader sine barn, mens fedre oftere møter setningen: «ingen formildende omstendigheter», ifølge Aftenpostens undersøkelser.
«Soning av fengselsstraff vil være uheldig for den situasjonen familien nå er i, (…) vektlegges at det vil ramme barna hardt om deres mor skulle ha et lengre fravær fra hjemmet» Frostating lagmannsrett, 2012: Mor dømt for vold mot tre barn i alderen 2-10 år. Slag med fluesmekk, dratt i ørene m.m. Mor får samfunnsstraff.
Det kan skyldes at mors rolle faktisk er viktigere enn fars i disse familiene. Det er ikke opplyst i alle saker hvorvidt mor eller far fortsatt har en rolle overfor barna og hvem som er hovedomsorgsperson.
Men i flere av mødresakene har mor ikke omsorg for barna. Likevel vektlegges hennes morsrolle. Som dommerne skriver om en mor som har fått besøksforbud overfor datteren, og lojalt har innrettet seg etter dette: «Tiltalte sendte mange kjærlige meldinger til barnet på nyåret 2014, ..., som oppfattes for å hjelpe og trygge henne videre i sin nye tilværelse » .
Datteren er dessuten glad i sin mor og ønsker kontakt i fremtiden, bemerker dommerne, og gjør halve straffen betinget.
- Rettsmedisinerne ser skadene på de barna det er for sent å redde. Sjelden må noen stå til rette for dødsfallene. Les reportasjen om rettsmedisinernes jakt på spor etter om barnedød skyldes omsorgssvikt og vold eller naturlige årsaker her: «Jeg har vært i en rettssak der juryen konkluderte med uaktsomhet etter at et barn hadde blitt påført 19 ribbeinsbrudd, benbrudd, øyenbunnsblødninger og hjerneblødning. Påført i to omganger»
— Automatisk en god mor
Litteraturprofessor Arild Linneberg leder en forskningsgruppe for rett og retorikk ved Universitetet i Bergen. Sammen med stipendiat Line Hjorth, som forsker på kjønn i retten, har han vurdert Aftenpostens materiale og sett spesielt på 20 utvalgte dommer.
«Mange fremkomne opplysninger viser at hun er et velmenende og ærlig menneske» Frostating lagmannsrett 2015: Mor dømt til fengsel i to år og seks måneder for grov vold mot datter (11 år). Slag med pinne, pisking, datteren er bundet på hender og føtter og slått, tatt kvelertak på. Ett år og seks måneder gjort betinget, først og fremst av hensyn til forsinkelse i rettsapparatet. Men retten vektlegger også mors omsorgsoppgaver.
Forskerne mener domstekstene i Aftenpostens utvalg gir et overbevisende bilde av en tendens der mor tillegges en annen vekt enn far i retten.
— Mor regnes nesten automatisk som en god omsorgsperson, selv om hun har mishandlet et barn. Det er en helt klar forskjell i de eksemplene vi har sett, sier Linneberg.Dette er ting som ikke sies direkte i retten, men likevel tas for gitt som forutsetninger for dom og straffutmåling, mener forskerne.
— Det er veldig mye usagt her. Det dreier seg om kulturelle forutsetninger som får konsekvenser for straffutmåling, sier professoren.
Han tar forbehold om at de ikke har vært tilstede i retten og fått presentert den fulle sammenhengen av sakene.
«.. at barna nå bor sammen med domfelte i seg selv ikke tilsier at bruk av samfunnstraff bør anvendes, og bevisførselen for lagmannsretten har heller ikke gitt grunnlag for at domfeltes bidrag ved det daglige hushold tilsier en slik løsning. Domfelte snakker dårlig norsk og gir i det hele ikke noe bidrag av betydning i familien som tilsier at familien vil lide i vesentlig grad ved at domfelte soner fengselsstraff.» Gulating lagmannsrett 2011: Far dømt for å ha slått flere av sine 8 barn i ansiktet og på kroppen med flat hånd samt pisket dem med en ledning i en periode på 2 år
- Retten er ikke en isolert øy
Professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, Sveinung Sandberg, mener det er åpenbart at også retten er påvirket av kjønnsroller.
— Jeg ville vært overrasket om det var motsatt– dersom retten var en isolert øy fra resten av samfunnet, upåvirket av kjønnsroller og stereotyper. Selv om man prøver å holde seg objektiv, vil slike stereotypier snike seg inn gjennom vitnemål og prosedyrer, sier han.Han bemerker at vi lever i et samfunn der morsrollen fortsatt blant mange regnes som viktigere enn farsrollen. At man dømmes ut fra det, er på mange måter logisk, selv om det ikke trenger å være en bevisst praksis.
Vanskelig å sammenligne
Harald Stabell har vært advokat i flere foreldrevoldsaker og har vært forsvarer, også i Høyesterett, for mødre som har vært voldelige mot sine barn.Han understreker at det er vanskelig å sammenligne saker, men ser ikke bort fra at det kan stemme at kjønnsroller kan påvirke hvordan mødre og fedre blir behandlet av domstolene.
— Synet på morsrollen kan være med å forklare tendensen dere har funnet. Samtidig er det viktig å legge vekt på hvem som er barnas faktiske omsorgsperson. Hvilket kjønn dette er, skal etter min oppfatning ikke spille noen rolle for den rettslige vurderingen domstolene skal foreta.
«Retten kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter i denne saken. Selv om samboernes barn pga. sykdom og kolikk har krevd mye av foreldrene, og tiltalte kan ha blitt stresset av den grunn, kan det på ingen måte forsvare hans handlemåte.» Eidsivating lagmannsrett 2008: Mann dømt til fengsel i ett år og seks måneder for trusler og vold mot tidligere samboer og mindreårig datter.
Unnskylder drap på nyfødte
Kriminolog Vibeke Ottesen har nettopp ferdigstilt en doktorgrad om barnedrap. I sin kartlegging fant hun at ingen er blitt dømt for drap på nyfødte barn i perioden 1990-2009, selv om hun hører fra både politietterforskere og rettsmedisinere om mulige spedbarnsdrap. Mødrene blir identifisert, men ingen er straffeforfulgt. Drapene blir i stedet kategorisert som personlige tragedier hos kvinner i livskrise. Det synes Ottesen er problematisk.
— De fleste drap begås jo i livskrise. Men disse kvinnene føler man barmhjertighet med, en barmhjertighet man aldri for eksempel finner i partnerdrap begått av menn. De er også i livskrise, de har mistet kjærligheten i sitt liv. Ingen snakker om barmhjertighet av den grunn.
«Det forhold at domfelte og familien har hatt en positiv utvikling det siste året, og at en fengselsstraff kan være uheldig for denne utviklingen, kan etter lagmannsrettens vurdering ikke være tilstrekkelig til å fravike utgangspunktet om fengselsstraff». Hålogaland lagmannsrett, 2005: Mishandling av adoptivdatter over en 12-årsperiode, fra hun var 4 til 16 år gammel. Slag, spark, kvelertak. Ubetinget fengsel i 5 måneder.
- Dette kan gjøre oss klokere
— Aftenpostens gjennomgang er veldig interessant. Det er bra at måten vi snakker om kjønn på i norske rettssaker blir gjennomgått. Jeg tror dette materialet kan hjelpe oss dommere å bli litt klokere, sier Rune Lium. Han er tingrettsdommer i Sør-Trøndelag og har vært med i dommernes mediegruppe siden 2008.
Lium understreker at retten de siste årene har lagt mer vekt på hensynet til barnets beste i straffesaker. Årsaken er blant annet en regelendring i 2014 som sa at Grunnlovens paragraf 104 som omtaler barnets beste skal ha større betydning i norsk rett.
— At dette oftere gjør seg utslag i saker der mor er gjerningsperson er ikke nødvendigvis så rart. Min erfaring er at mødre som dømmes for vold mot egne barn oftere har hovedomsorgen for barna. Mens i sakene der far utøver vold så har barna en mor som ikke har utøvd vold. Da vil ikke fars rolle være like fremtredende når «barnas beste» vurderes.Lium tror likevel ikke det kan forklare hele forskjellen i Aftenpostens materiale.
— Jeg synes det dere avdekker er at det er for store forskjeller. Og språkbruken avslører at man trolig tenker noe ulikt om mors- og farsrollen. Det er interessant at det brukes såpass mye mer plass på forklaringer og forsøk på å forstå en mors vold fremfor en fars.
Lium tror språket i retten gjenspeiler holdninger og fordommer i samfunnet forøvrig, og han tror det kan være generasjonsforskjeller i tankegodset rundt mors- og farsrollen, også blant dommere.
Like tilfeller skal behandles likt
— Det er undersøkelser som indikerer at hvis man ser godt ut blir man mildere dømt. Det er noe av utfordringen man har som dommer – man skal behandle like tilfeller likt, uavhengig av både kjønn og status i samfunnet. Derfor er denne type analyser som fører til en bevisstgjøring veldig viktig.
Dommeren tror også det spiller en rolle at det store flertallet av tiltalte er menn.
— Jeg er usikker på hvordan det påvirker oss dommere at vi hele tiden dømmer menn. Når det da en sjelden gang kommer en kvinne kan det hende vi er flinkere til å vurdere henne mer individuelt? Jeg vet ikke, men det er ikke usannsynlig.
- **Hvorfor er det så vanskelig å forstille seg at en mor kan være farlig for sitt eget barn?
For Jonas (1) ble mamma det farligste i livet
.**
- Er du interessert i å vite mer om hvordan vi jobbet med denne saken? Her finner du bakgrunnsinformasjon om metodene for språkanalysen.
Les også:
