Norge

Norges Hærsjef: Vi må diskutere å kjøpe færre F-35 fly

Generalmajor Odin Johannessen ble mandag den første forsvarstoppen som varsler at Norge kan måtte kjøpe færre F-35 kampfly.

Den norske hærens størrelse er «marginal», sier generalmajor Odin Johannessen. Han sier at hverken krig eller fred vinnes med bare å slippe bomber i hodet på noen. Det er på bakken alt endelig avgjøres. Foto: Tanja Renate Aakerø, Hæren

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

«Det siste jeg kan tenke meg». Det var forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens klare kommentar til spørsmålet om å kutte i antall F-35 kampfly, da han nylig holdt tale i Oslo Militære Samfund.

Mandag kveld er det hærsjef og generalmajor Odin Johannessens tur, samme sted.

Om antall F-35 kampfly, som Norge etter planen skal kjøpe 52 stykker av, varsler Johannessen følgende:

Dersom forsvarssjefen ikke får tilstrekkelig med penger til det forsvaret han anbefalte, i sitt råd fra oktober i fjor, må alle muligheter diskuteres for å få et forsvar i balanse.

— Herunder må det være mulig å diskutere antallet kampfly, sier Johannessen.

Leder hær på eksistensminimum

Generalmajoren er sjef for den delen av Forsvaret som for tiden opplever å bli tynt hardest. Nylig ble det kjent at soldater i hæren og i Heimevernet har fått beskjed om å levere inn sine pistoler, for å gi større økonomisk handlingsrom for annen øvingsaktivitet.

Som mer skyting med hovedvåpenet, automatgeværet HK 416.

  • Ordren fra hærledelsen har møtt kraftige protester fra offiserer som opplever seg devaulert.
    Og, som sier at dette går ut over norsk, nasjonal terrorberedskap.

Selv kaller Odin Johannessen dagens hær «marginal i størrelse»

Knallhardt forsvar for den norske hæren

Talen fra Johannessen, som kanskje er den i Norges militære ledelse med størst operativ erfaring, er et insisterende og knallhardt forsvar for Hæren.

Og Hærens rolle på bakken, blant folk, i fredstid, i konflikt og som til slutt avgjørende, i krig.

«Skaper ikke stabilitet med bare å slippe bomber»

- Det nytter ikke å bygge tillit, skape stabilitet eller roe gemytter med bare å slippe bomber i hodet på noen, sier Johannessen.

— Krigens «instrumenter» har utviklet seg - og vil fortsette å utvikle seg - fra klubber - sverd - musketter - automatvåpen, fly og skip - til smarte missiler, droner, selvstyrte våpensystem, kunstig intelligens og nanomaterialer.

— Men hvis det militære målet skal nåes, både uprovosert angrep og rettferdig forsvar, så er det styrt av oss selv - menneskene. Hvis målet er å bevare eller fremme fred er soldater avgjørende, sier Johannessen.

Generalmajor og hærsjef Odin Johannessen Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret

— Denne tilstedeværelsen betyr noe. Hæren er folk, operer blant befolkningen og beskytter vår infrastruktur, kultur og verdier igjennom nærhet.

Derfor mener han at Hæren er avgjørende:

  • Gjennom evnen til å virke blant folkene som utøver og påvirkes av krigen. Gjennom å slå en fiende på land, ta og holde lende og legge til rette for videre sivil bistand og gjenoppbygning.
  • Med tilstedeværelse av landstyrker oppstår det ikke maktvakuum, eller rom for alternative maktstrukturer i operasjonsområdet.

Kan vinne slag med maskiner - men ikke fred

— Du kan ikke vinne kriger uten å ha mennesker på bakken. Det finnes få, kanskje ingen, eksempler på at man har etablert varige løsninger uten landmakt. Man kan vinne et slag med maskiner, men man vinner ikke en fred, sier Johannessen.

— Dette gjaldt under Peloponneskrigen for 2500 år siden - det gjaldt under den andre verdenskrig - det gjelder i dag. Det vil fortsatt være gyldig om 100 år.

— En robust og tilgjengelig landmakt kan ikke byttes ut med missilteknologi, datamaskiner eller langtrekkende «presisjonsleverte effekter».

— Uansett hvor mye teknologi vi tilfører våre soldater og avdelinger, så kan vi ikke fullt ut erstatte behovet for soldater som står på bakken og holder et stykke land, sier hærsjefen.

- Helt umulig å nå målene i gjeldende langtidsplan for Forsvaret

Det er nettopp Hærens utholdenhet, antall hoder, som er sterkest kritisert av forsvarseksperter. I dag er den norske hæren så liten at den i praksis ikke kan fylle en hærs oppgaver, er det uttalt.

Ifølge Johannessen står det nå så dårlig til at han ser det som umulig å nå målene som ligger i gjeldende langtidsplan for Forsvaret.

- Da hadde selvsagt alle soldater hatt dobbeltbevæpning

Johannessen tar mandag også opp pistolsaken.

— Jeg ble kritisert i Aftenposten noen dager siden for å gi ordre om å droppe sekundærbevæpningen, altså pistolene, som standard. De som har operative behov beholder selvsagt pistolene sine - men de andre ikke.

— I en sunn hær uten økonomiske utfordringer hadde selvsagt alle soldater hatt dobbeltbevæpning. Det gir best fleksibilitet og selvforsvarsevne på enkeltmannsnivået, sier Johannessen.

Men slik er ikke situasjonen, mener han.

Har 170 millioner mindre å rutte med i 2016

— Hærens driftsbudsjett er redusert med over 50 millioner i år. Andre bindinger i tillegg gir oss over 120 millioner i redusert handlingsfrihet i 2016. For hæren har dette konsekvenser.

— De operative vurderingene rundt bevæpningsplanen er gode. Risikoen ved å fjerne pistoler er liten, hevder Johannessen.

— Vi frigjør penger som kan overføres til høyere prioritert del av virksomheten. Samtlige soldater er fortsatt bevæpnet for sine oppdrag - de som trenger det har også dobbeltbevæpning, sier han.

  • Les Aftenposten-kommentator Per Anders Madsens vurdering av Hærens situasjon:
  1. Les også

    Kampflyene kan knuse Hæren 

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Forsvarssjefen om Regjeringens langtidsplan: Bra, men de tar større risiko enn jeg ønsket

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Skal Norge ha en hær? | Per Anders Madsen

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Ny uvisshet om Hæren | Per Anders Madsen

  4. NORGE
    Publisert:

    Her er Norges nye forsvarssjef. Han har gjort rakettkarriere i Forsvaret.

  5. NORGE
    Publisert:

    Hårek Elvenes (H): – Hvordan kan Robert Mood snu så lett?

  6. NORGE
    Publisert:

    Her titter den norske hærens trøst opp