Konklusjon etter at Liv Monika (18) døde: Tjenestene samarbeidet ikke godt nok

Da Liv Monika Skjervik tok sitt eget liv i fjor, mente både barnevernet og psykiatrien at de hadde gjort så godt de kunne. Etter Aftenpostens avsløringer er saken gransket på nytt. Nå er utfallet et annet.

Samhandlingen mellom tjenestene rundt Liv Monika Skjervik (18) kunne vært bedre, viser et nytt tilsyn etter hennes død.

Barnevernet tok over den daglige omsorgen for psykisk syke Liv Monika Skjervik våren 2020.

Målet var å skaffe henne bedre helsehjelp. I stedet ble jenta en kasteball mellom barnevern og psykisk helsevern. Til sammen 68 ulike leger, psykologer og psykiatere ble satt til å vurdere og behandle henne, men Liv Monika ble bare sykere, avdekket Aftenposten.

Etter et og et halvt år tok hun sitt eget liv.

Den gangen konkluderte Statsforvalteren i Rogaland med at jenta fikk forsvarlig helsehjelp. Ingen gransket om tjenestene sammen hadde gjort det de kunne for å redde henne.

Etter Aftenpostens spørsmål om manglende gransking, snudde statsforvalteren.

– Vi har behov for å se på om de ulike instansene samarbeidet godt nok i denne saken, sa avdelingsdirektør Andres Neset ved Statsforvalteren i Rogaland.

Samarbeidet ikke godt nok

Rett før sommerferien ble representanter fra Helse Stavanger, barnevernet i Gjesdal kommune, Bufetat Region Vest og Klinikk for psykisk helsevern for barn, unge og rusavhengige (PHBURA) kalt inn på teppet. Denne gangen ble det ført tilsyn med alle instansene. Hadde de lært noe av samarbeidet rundt Liv Monika Skjervik?

Konklusjonene er tydelige, viser innsynet Aftenposten har fått. Instansene samarbeidet ikke godt nok for å redde tenåringens liv:

  • Psykisk helsevern: Erkjenner at samarbeidet med barnevernet kunne vært bedre. De burde avklart bedre hvordan tjenestene skulle fordele ansvaret i saken, avklart roller og hvordan de forsto hverandre.
  • Barnevernet: Burde delt mer kunnskap og erfaringer med psykisk helsevern. De burde tidlig hatt en plan for hvem som hadde ansvar for hva. De klarte ikke å kommunisere godt nok til psykiatrien hvor viktig det var å få diagnostisert Liv Monika. Det ville gitt flere svar på hva slags oppfølging hun trengte etter at hun fylte 18 år.
  • Kommunen: Mener det bør etableres tverrfaglige team i de mest krevende sakene. De enkelte tjenestene må våge å strekke seg lenger enn de strengt tatt har plikt til, for å lykkes bedre i disse sakene.
  • Bufetat: Arbeidsavtaler i slike saker må forankres på ledernivå. Det er behov for flere samarbeidsfora.

Alle involverte pekte dessuten på behovet for en individuell plan, noe Liv Monika Skjervik ikke fikk. Kommunen må ta aktivt eierskap til en slik plan, kom det frem under tilsynet.

Statsforvalteren var tydelig på at taushetsplikten i liten grad skal hindre samarbeid mellom ulike instanser i saker som Liv Monikas.

Målet var å gi Liv Monika bedre helsehjelp. Resultatet var at 68 ulike leger, psykologoer og psykiatere ble satt til å vurdere jenta, som bare ble sykere.

Opp på nasjonalt nivå

1. august i år kom det nye lovendringer som skal styrke samarbeidet om barn og unge med sammensatte vansker. Primær- og spesialisthelsetjenesten må ha tydelige avtaler om hvordan samarbeidet skal foregå. Det anbefales at barnevernstjenesten inngår i dette.

– Denne saken er et godt eksempel på hvorfor det er nødvendig med nye regler. Lovendringen viser at myndighetene forventer bedre samhandling, sier fylkeslege Andres Neset.

I høst tas behandlingen av Liv Monika Skjervik opp på et møte mellom Helsetilsynet og alle landets statsforvaltere.

– Helsetilsynet og statsforvalterne er opptatt av læring og erfaringsutveksling. Samarbeid mellom barnevern og psykisk helse er et viktig utviklingsområde for alle involverte. Derfor vil tematikken saken reiser og statsforvalternes arbeid med tilsynssaker være tema på møtet, sier fungerende avdelingsdirektør Kirsti Marie Stokkeland.

Helsetilsynet ba Statsforvalteren i Rogaland om en orientering knyttet til Liv Monikas sak. De synes Statsforvalteren har fulgt godt opp. Granskingen er nå avsluttet.

– Vi fokuserte på samhandlingen, det er der det er størst potenisale for å hente ut forbedring fra tjenestene, sier fylkeslege Andres Neset.

Barnevernsleder Anne Bodil Surdal i Gjesdal kommune.

Barnevernet: – Fortsatt en vei å gå

Barnevernsleder Anne Bodil Surdal i Gjesdal kommune mener det fortsatt er en vei å gå når det gjelder samhandlingen med psykisk helsevern.

– Barnevernet ønsker at forståelsen for hvorfor utredning og diagnostisering er så viktig, blir større i psykisk helse. Alle vi som er rundt barnet, trenger å vite hvordan tilnærmingen skal være - og ikke minst trenger ungdommen å forstå seg selv. Skal man møte en ungdom med ansvarliggjøring og krav, eller skjerming, rammer og tvang?

Surdal håper dette vil føre til at tjenestene oftere setter seg ned, samordner og evaluerer. Hun mener at samarbeidet mellom tjenestene er blitt bedre i noen saker etter Liv Monika Skjerviks død.

Læringspunktene etter hennes død vil også bli tatt opp på to konferanser i Rogaland i høst, blant annet for alle barnevernsledere.