Sparekniven svinges over FHI. Tillitsvalgte mener det kan svekke beredskapen.

Folkehelseinstituttet venter kraftig kutt. Direktør Camilla Stoltenberg er bekymret. De tillitsvalgt er redde de vil stå dårligere rustet til neste krise.

De overvåket virusets spredning. De kjøpte inn vaksinene våre. De ga oss råd. At Folkehelseinstituttet (FHI) ble styrket med penger og ansatte, var viktig for at håndteringen av pandemien i Norge gikk så godt som den gjorde.

Men torsdag blir trolig en blåmandag for instituttet som ledes av Camilla Stoltenberg. Det er ventet at FHIs budsjett kuttes kraftig.

Det kommer på toppen av et solid kutt tidligere i år. Det er anslått at nærmere 250 stillinger kan forsvinne.

Tillitsvalgte for Tekna, Legeforeningen og Forskerforbundet representerer over 600 FHI-ansatte. Nå roper de varsko.

– Vi har vært forberedt på kutt etter pandemien. Problemet er at reduksjonen er mye større enn man har forutsett og tempoet dette skjer i, sier Tekna-tillitsvalgt Ragnhild Bardal Roness til Aftenposten.

Roness sier hun er redd det vil gjøre at FHI tar dårlige valg fremover. Dyktige ansatte har allerede sluttet tidligere i år, sier Roness.

– Jeg lurer på hvordan vi kan unngå å gjøre dårlige beslutninger når det går så fort.

Urolig for beredskapen

Forskerforbundet er den største fagforeningen ved FHI. Tillitsvalgt Kari Alver peker på at det samtidig som kutt, pågår andre omstillinger i de sentrale helseetatene i staten.

– På grunn av de nye variantene av koronaviruset som kom høsten 2021, gikk FHI inn i 2022 med fullt aktivitetsnivå, sier hun.

Men så kom først et kutt i revidert nasjonalbudsjett i mai. Noen måneder senere kommer trolig det neste. FHI må gjennom en større omveltning på bare noen måneder.

Alver trekker frem at forskningen ved instituttet var svært viktig for Norge og gjorde at man kunne gi råd om flere viktige områder:

• Svangerskap og risiko ved vaksine og smitte
• Bruken av Astra Zeneca-vaksinen
• Fordelingsnøkler for vaksinefordelingen mellom kommuner.

– Vi er urolige for budsjettkuttenes konsekvenser for forskningens vilkår og de ringvirkninger det vil ha for beredskapen og annet forebyggende folkehelsearbeid, sier Alver.

Camilla Stoltenberg: – Vi er bekymret

I årene før pandemien ble FHIs budsjett også markant redusert. Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg varslet allerede i 2017 om at FHI måtte si opp ansatte. Hun sa det var stor risiko for at FHI ikke ville oppnå det man ønsket.

Nedbemanningen ble en realitet. Før pandemien var ca. 900 ansatte igjen i FHI. Det ventes at FHI skal tilbake på dette nivået.

Direktør Camilla Stoltenberg skriver til Aftenposten at hun forventer og forstår at bevilgningene til korona reduseres. Men:

– Samtidig har vi ansvar for å beskrive risikoen det kan innebære, legger Stoltenberg til.

Stoltenberg skriver at FHI frem til april forventet at nedtrapping i oppgaver og budsjett ville skje samtidig.

Det kaller hun en «strategisk styrt nedtrapping». Men i stedet ser de at kuttene kommer først.

– Vi er bekymret fordi nedtrappingen og avviklingen av tilleggsbevilgningene skjer raskere enn bortfallet av oppgaver, skriver Stoltenberg.

Pandemien er ikke over internasjonalt, påpeker direktøren.

– I Norge vil vaksinasjon være avgjørende i lang tid fremover, og kanskje for godt. Vaksinasjon må følges opp for å sikre oppslutningen. Nye bølger av covid-19 vil komme, og vi må overvåke virusets utvikling med tanke på smittespredning og sykdomsbyrde.

I tillegg peker Stoltenberg på etterslep av andre oppgaver, strømkrevende og dyre oppgaver, samt nye digitale løsninger som ble utviklet under pandemien. Dette er systemer som er viktig for beredskap, kommuner og sykehus, mener hun, men koster penger å drifte.

FHI må gjennom en «betydelig omstilling» på kort tid, for å klare å ivareta de viktigste oppgavene sine, skriver direktøren.

Departementet sier FHI må prioritere

Ole Henrik Krat Bjørkholt er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Han skriver til Aftenposten at trusselen fra pandemien er liten i Norge i dag.

Regjeringens plan er at samfunnet skal fungere som normalt, men at man skal kunne oppdage en endret situasjon raskt. Overvåking og beredskap må prioriteres av FHI, skriver Bjørkholt. Han er åpen på at annet derfor må prioriteres vekk.

– Hvordan konsekvenser av dette håndteres, må FHI vurdere, skriver Bjørkholt.

Detaljene i budsjettet vil han ikke røpe før torsdag.

– Sårbare når neste krise kommer

Legeforeningens tillitsvalgte Hilde Risstad sier til Aftenposten belastningen for ansatte i FHI er høy. Hun er redd den vil bli enda større. Hun frykter flere vil slutte.

– Når et så stort budsjettkutt kommer på toppen av en slik tretthet, er det stor risiko for at det videre beredskapsarbeidet ikke blir fulgt opp så godt som det burde. Det vil gjøre oss sårbare når neste krise kommer.

– FHI har over 1000 ansatte. Har man ikke mulighet til å prioritere selv med et stort kutt, det er jo trange tider for alle?

– Det er naturlig at det skaleres ned etter en periode med ekstra bevilgninger. Problemet er at det skjer i så stort omfang og så høyt tempo at det er vanskelig å finne gode løsninger, sier Risstad, og legger til:

– Jeg er redd vi mister verdifull kompetanse, noe som gjør oss mindre rustet til å møte neste krise.