Norge

Barneombud Anne Lindboe: - Voksne må tåle å bli tråkket på tærne

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

kombooo-MfhnCgIisH.jpg

  • Vi voksne må tåle å føle oss krenket og bli sett i kortene for at vi skal finne de barna som er utsatt for vold, sier barneombud Anne Lindboe. Advokat Gro Hillestad Thune mener barnevernet er blitt et «under-politi».

— Det er fremdeles et mye større problem at for få melder bekymring, enn at det er noen få grunnløse bekymringsmeldinger, sier barneombudet i en kommentar til saken Aftenposten skrev om i går, der foreldre blir pågrepet mistenkt for å ha slått barn, men der det ikke blir funnet grunn til tiltale.

— Jeg oppfordrer alle til å gjøre sin plikt, og fortsette å melde bekymring!

Hun understreker at det bare et fåtall voldsutsatte barn som får hjelp.

— Vi har ingen eksakte tall, men forskning viser at to til fem prosent av barn er utsatt for vold og overgrep. Mange lever med omsorgssvikt. Det er langt flere enn de barna som får hjelp av barnevernet i Norge i dag, sier hun.

— Vi vet at barn sjelden klager over at barnevernet kommer inn for tidlig – men oftere over at de kom inn for sent.

Må ikke få samkjøre forklaringer

- Barnevernet i Ski anslår at det er én av ti saker der bekymringsmeldingen viser seg å være grunnløs sett ut fra hva barnet sier i dommeravhør. Hva har du å si til de foreldrene som blir siktet uten at det er grunnlag for det?

— Det er ikke vanskelig å skjønne at det er vondt å komme i en slik situasjon. Jeg vil ikke bagatellisere det disse foreldrene opplever. Men som voksne må vi tåle at det meldes bekymring, at vi kan bli krenket og bli sett i kortene av andre, slik at de mange voldsutsatte barna der ute oppdages og får hjelp.

- Er det ingen annen fremgangsmåte å bruke enn å pågripe foreldre og sende barn i dommeravhør på «aksjonsdager?»

— Vi må sikre barnas rettssikkerhet slik at voksne ikke får mulighet til å samkjøre forklaringer, ødelegge bevis på åstedet eller manipulere barna om hva de skal si. Men foreldre som siktes og pågripes mistenkt for vold, skal være sikret en profesjonell behandling av barnevern og politi - og foreldre og barn bør selvsagt få tett oppfølging fra barnevern og andre fagfolk etterpå.

- Ikke «leke politi»

Barneombudet er imidlertid klar på at barnevernet ikke bør gjøre egne undersøkelser der det er bekymring om alvorlig vold mot barn:

— Det er opp til politiet å etterforske. Det finnes eksempler på at barnevernet "leker politi" i alvorlige voldssaker og dermed ødelegger for etterforskningen. Da får man aldri bevis som holder i retten og får heller ikke avklart disse sakene. Der sakene henlegges av politiet ser man at også andre instanser trekker seg ut, og mange barn fortsetter å leve i vold, understreker hun.

- Hender det at barn finner på å si ting om foreldre som ikke er sant?

— Det kan forekomme. Men forskning viser at barn flest sjelden lyver om vold, og sjelden forteller andre voksne at mamma eller pappa slår, uten grunn. Ofte ser vi at det bare er toppen av isfjellet de forteller om. Det er mer vanlig at de bortforklarer og underdriver enn det motsatte. En mistanke om "mild oppdragervold" kan plutselig vise seg å være noe mye verre.

- Bekymringsmeldere: senk skuldrene!

— Å melde bekymring er i utgangspunktet ganske belastende. De bør være trygge på at det er viktig å melde fra, og at de ikke tillegges andre motiver – som sjikane og hevn. Jeg er så glad for alle som tør manne seg opp og si fra! Men det er nok enkelte som sitter igjen med svarteper og en vond følelse etterpå.

De bør senke skuldrene og tenke at de gjorde det rette ut fra det de ble fortalt av barn som stolte på dem, og at de utførte sin lovpålagte plikt.

Hillestad Thune: - Barnevernet har blitt et under-politi

— Barnevernet har gått fra å være en hjelpeinstans til å bli et under-politi, sier Gro Hillestad Thune, advokat og ekspert påmenneskerettigheter.

Hun er sterkt engasjert i barnevernets rolle, og mener sakene Aftenposten har skrevet om viser en grov svikt i barnevernets måte å hjelpe barn på.

— Når politi og barnevern er mest opptatt av å straffeforfølge foreldre og omplassere barn, er vi på ville veier. Fokus på å avdekke og etterforske vold mot barn er viktig, men å etablere et maktsystem uten motforestillinger og med minimal kontroll utenfraer livsfarlig. Dessverre er det ofte slik barnevernet fungerer i dag, mener hun.

— Så streng som barnevernets praksis er blitt mange steder, vil de færreste være skikket som foreldre i Norge.

Foreldre bør behandles med respekt

Hun har mange eksempler på at barnevernet griper inn og midlertidig omplasserer barn på svært tynt grunnlag og på en uforsvarlig måte.

Det kan umulig være til barns beste at de hjelpes ved at foreldrene deres blir krenket, tråkket på og behandlet uten respekt.

Hun etterlyser et barnevern som har som hovedoppgave å samarbeide med foreldre istedenfor mistenkeliggjøring og maktbruk.

— Når innvandrerforeldre bruker såkalt «oppdragervold» som er vanlig for deres kultur, er det etter min mening ikke grunn nok til å omplassere barn. Det er for brutalt, og neppe til barnets beste å bli sendt til et utrygt liv som barnevernsbarn. I stedet bør man gå inn med hjelpetiltak og forklare familien hvordan man oppdrar barn i Norge, og at det er forbudt å slå, sier hun.

— Disse foreldrene har ikke de samme ressurser til å klage på det de blir utsatt for som foreldrene i saken Aftenposten skrev om.

Riksadvokaten: Rettssikkerheten er ivaretatt

I dag pågripes foreldre samtidig med at barnet hentes og sendes til dommeravhør på Barnehuset. Denne fremgangsmåten utgjør et rettssikkerhetsproblem, uttalte Arild Humlen, leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, i Aftenposten går. Årsaken er mangel på kontradiksjon, altså mulighet for siktede til å medvirke, komme frem med sin side av saken og stille spørsmål til barnet under dommeravhøret. At forsvarer kan være til stede under dommeravhøret er ikke tilstrekkelig ettersom forsvarer ofte ikke er gjort tilstrekkelig kjent med saken, mener han.

Humlen får ikke støtte av Riksadvokaten, som har understreket viktigheten av kontradiksjon på etterforskningsstadiet.

— Vi har gitt uttrykk for at forsvarer som hovedregel skal være til stede allerede i første dommeravhør av barnet. Hensynet til kontradiksjon ivaretas da ved at mistenkte får konferere med og anledning til å stille spørsmål gjennom sin forsvarer allerede i første avhør, alternativt kan mistenkte gis anledning til å stille spørsmål gjennom sin forsvarer i et senere avhør, sier Birgitte Istad, konstituert statsadvokat.

  1. Les også

    Hun trodde det skulle bli en helt vanlig dag på jobben – isteden ble hun arrestert, mistenkt for å være en voldelig mor. 

  2. Les også

    Høyesterett vurderer straffenivået for vold mot barn

  3. Les også

    «Jeg møter fortsatt på barn som ikke blir hørt og trodd»

Relevante artikler

  1. NORGE

    Skepsis mot å tvangsplasserere familier: -Tvangsvedtak kan gjøre vondt verre

  2. NORGE

    Barneminister Ropstad om kritikerne av barnevernet: – Håper jeg som KrF-er og kristen kan bidra til å bygge ned barrierene

  3. OSLO

    Her lærer barna om hva som er lov og ikke lov å gjøre mot barn

  4. DEBATT

    Hvordan skal vi forstå et misforstått barnevern? | Mørch og Raundalen

  5. NORGE

    Kripos-eksper Kåre Svang: - Helsesøstrene kan bli mye bedre på å avdekke vold mot barn

  6. NORGE

    Barneombudet: – Hvor lenge skal regjeringen sitte og se på at barn lider fordi barnevernet ikke har tid eller folk nok?