I vårt solsystem befinner tre av åtte planeter seg innenfor det astronomene kaller beboelig sone.

Det vil si i en avstand fra Solen som teoretisk skulle tilsi at det ikke er for kaldt, ikke for varmt, og at det finnes mulighet for flytende vann.

Tre planeter, tre skjebner

  • Den ytterste av de tre er Mars. Vi vet nå at den røde planeten en gang var blå, med store hav av flytende vann. Planeten har mistet mye av sin tidligere atmosfære.
  • I midten er Jorden, som på alle vis oppfyller kriteriene.
  • Og innerst av de tre ligger Venus, planeten som i størrelse ligner mest på Jorden. Her synes det meste å ha gått galt.
Tre planeter som alle ligger i det som kalles solens beboelige sone, det vil si med en temperatur som muliggjør flytende vann – fra venstre Venus, Jorden og Mars. En gang kan det ha vært flytende vann på alle tre. I dag er det kun Jorden som har det.

Les også: Den røde planeten var en gang blå

Venus, drivhusplaneten

Venus, i en avstand av 108 millioner kilometer fra Solen, har fått navn etter den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Men de gamle romerne kunne ikke ta mer feil. Planeten er fiendtlig, dødbringende og et stort mysterium.

Selv etter å ha sendt flere titalls romsonder mot planeten er vår kunnskap om den i beste fall mager. En grunn til dette er at den er omgitt av et permanent dekke av tykke skyer som hovedsakelig består av svoveldioksid og svovelsyredråper.

På overflaten er det atmosfæriske trykket mer enn 90 ganger større enn på Jorden, og temperaturen er opptil 480 varmegrader. Ingen sonde har overlevd mer enn et par timer på planetens overflate.

Er Venus et varsel om hva vi kan vente oss på Jorden?

Jorden er en oase

4,6 milliarder år etter solsystemets tilblivelse synes Jorden å ha greid seg bra, i alle fall dersom vi sammenligner med naboplanetene:

  • Vi har en atmosfære og flytende vann som nærer liv.
  • Vi har et temperaturspekter som gjør det mulig å overleve, og vi har millioner av livsformer som har utviklet seg med omgivelsene.
  • Mange har bukket under, andre er svært truet, og det er fortsatt mange arter mennesket ikke har registrert. Men det finnes også trender som bekymrer:
  • Ikke minst er forskerne svært bekymret for hvordan atmosfæren og miljøet utvikler seg.
  • Jorden er inne i en periode der den tilsynelatende blir varmere. Det har skjedd før, kloden vår har hatt sykluser med svært kalde og langt varmere perioder. Det store spørsmålet nå er om mennesket med sin industrielle utvikling bidrar til å dytte miljøet i gal retning.

Kan vi, i verste fall, få en drivhuseffekt som driver oss mot Venus-lignende tilstander?

Det meste av overflaten på Venus er kartlagt med radar. Overflaten har nedslagskratre, men færre enn man kanskje skulle tro. Landskapet er flatet ut av store mengder lava etter vulkansk aktivitet gjennom millioner og milliarder av år. Trolig finnes det fortsatt aktive vulkaner.
NASA

Ny interesse for VenusEtter lenge å ha hatt stort fokus på Mars, viser både ESA og NASA nå stadig større interesse for Venus. Det har to årsaker:

Den første er at det blir mer og mer viktig å forstå hva som har skjedd med utviklingen av atmosfæren på planeten, slik at vi bedre kan forstå hva som kan skje på Jorden.

Den andre årsaken er den forholdsvis nye jakten på såkalte eksoplaneter, det vil si planeter utenfor vårt eget solsystem. Det er i denne jakten definisjonen «beboelig sone» er spesielt interessant. Aller helst vil man jo finne en planet som ligner vår egen, og som har liv. Det finnes stadig flere kandidater, og fra avstand er analyser av deres atmosfære en nøkkel til forholdene på planetene.

Svevende baser i atmosfæren

NASA planlegger bemannede ferder til Mars i 2030-årene. Foreløpig foreligger det ingen konkrete planer om å reise til Venus for å utforske denne drivhusplaneten. Men det forhindrer ikke folk i NASA fra å tenke høyt om hvordan en slik ferd kan skje.

De ser for seg å reise til Venus, legge seg i bane rundt planeten, og sende bemannede, heliumfylte luftskip ned i atmosfæren. Slik kan de sveve mye nærmere overflaten enn det romskipet kan.

Venus kan utforskes ved å sende både ubemannede og bemannede luftskip ned i atmosfæren, mener NASA.
NASA

Prosjektet kalles High Altitude Venus Operational Concept, forkortet Havoc. Drar man denne tanken helt ut, kan man også planlegge flyvende baser i Venus-atmosfæren, kalt Cloud Citys – eller skybyer. Basene er tenkt å ligge i en høyde av ca. 50 kilometer over overflaten, i et område av atmosfæren der trykket er omtrent som på Jorden, og der temperaturen ligger på ca. 75 grader. Havoc-prosjektet er tenkt gjennomført i fire faser:

  • Et 31 meter langt ubemannet luftskip gjør undersøkelser i atmosfæren over lang tid.
  • Et bemannet fartøy legger seg i bane rundt Venus.
  • Bemannede luftskip på opp til 129 meter sendes ned i atmosfæren for opphold av ulik varighet.
  • Permanente svevende baser opprettes. Se video i toppen av saken.

Adskillig nærmere i tid enn en bemannet Venus-ferd er likevel flere mulige ubemannede prosjekter.

ESA vurderer en ny sonde i bane rundt Venus, kalt EnVision. Sonden blir utstyrt med radar for å kartlegge overflaten og formasjoner på overflaten.

Over 20 år gamle bilder

De beste bildene vi har fra Venus er fra en tidligere radarkartlegging med NASA-sonden Magellan tidlig i 1990-årene, men radarteknologien er utviklet betydelig siden da og kan nå gi bilder med adskillig bedre oppløsning.

To lignende prosjekter er foreslått for NASA – Raven (av Radar at Venus) og Veritas.

Vulkaner har ødelagt atmosfæren?

For flere milliarder år siden kan Venus' atmosfære ha vært mye mer lik Jordens enn den er nå, og kanskje var det betydelige mengder flytende vann på overflaten. I så fall har det opprinnelige vannet fordampet og det kan i sin tur ha forårsaket en drivhuseffekt ute av kontroll.

Store deler av overflaten på Venus bærer preg av betydelig vulkansk aktivitet gjennom svært lang tid. Det har selvfølgelig hatt betydning for atmosfæren.

Dette er et bilde av Venus-vulkanen Maat Mons. Bildet er dataanimert med grunnlag i data fra sonden Magellans radarkartlegging.
Wikipedia

Forskerne vet imidlertid ikke helt sikkert om det fortsatt finnes aktive vulkaner på planeten. Noe som taler for at det fortsatt er aktive vulkaner, er analyser av målinger foretatt av sonden Venus Express som I flere år har gått i bane rundt planeten. Både et stort antall lyn og plutselige økninger av nivået av svoveldioksid i atmosfæren kan tolkes som resultater av vulkanutbrudd. Det er også observert lyse og svært varme områder i regionen Ganiki Chasmasom kan være aktive vulkaner.

Status

Så – 4,6 milliarder år etter at stjernen Solen ble tent og tre planeter dannet i den «beboelige» sonen i den protoplanetariske skiven, er dette dagens situasjon:

  • Planeten Mars har tørket ut og mistet det meste av sin atmosfære.
  • Planeten Venus har fått sin atmosfære forgiftet av drivhusgasser og «kokende» vulkaner.
  • Jorden har utviklet en atmosfære vi kan puste og leve i. Jorden er fortsatt den eneste Edens have vi kjenner til.

Pluto – planeten som ble degradert