Norge

Dette har skjedd siden brannen i 2013

Etter brannen i 2013 fikk både brannvesenet og Statens vegvesen sterk kritikk. Siden har de gjort flere endringer.

En utbrent lastebil etter brannen i 2013. 67 personer ble fanget i røyken i Gudvangatunnelen.
  • Shaghayegh Yousefi

I 2013 begynte det å brenne i et vogntog i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane. Tunnelen er 11,4 kilometer lang, og dermed den nest lengste i landet.

67 personer ble fanget i røyken, og 28 personer ble påført akutte røykskader. Fem personer ble kritisk skadet.

Tirsdag brant det igjen i tunnelen. Denne gangen ble fem personer sendt til sykehus .

  • Les også: – Alt rundt oss var kullsvart

Fikk sterk kritikk

I mars i år la Statens Havarikommisjon for transport frem en rapport der både brannvesenet og veivesenet fikk sterk kritikk. Kommisjonen mente sikkerheten hadde sviktet på fire punkter:

  • Tunnelen var ikke utstyrt med overvåkning— eller tellingsutstyr. Ingen hadde dermed oversikt over hvor mange kjøretly som befant seg i tunnelen da det brant. Man hadde heller ikke informasjon om hvor mange kjøretøy som befant seg i den rettningen man styrte røyken.
  • Det ble ikke gitt informasjon om at trafikantene måtte evakuere. Bare de som var i nærheten av brannstedet eller oppfattet situasjonen på et tidlig tidspunkt klarte å evakuere.
  • Tunnelutformingen og den tekniske utrustningen var dårlig tilrettelagt for selvredning.
  • Vegtrafikksentralen startet umiddelbart brannventilasjon slik at røyken fra brannen ble ventilert 8,5 kilometer mot Gudvangen. Røyken blokkerte dermed den eneste evakueringsmuligheten for trafikantene på gudevangensiden av brannen.
  • Etter den forrige brannen holdt vi tunnelen stengt lengre enn enn det vi strengt tatt kunne. Vi fikk ekstra midler etter brannen til å reparere det som var galt, men også til å påbegynne oppgraderinger som egentlig skulle starte i 2016, sier kommunikasjonsleder i Statens vegvesen Arne Eithun.

Ytterligere forbedringer av tunnelen, og flere andre norske tunneler, må stå ferdig før 2019 for å etterkomme EU-krav. Se hvilke utbedringer som vil ta sted i Gudvangatunnelen i faktaboksen.

Dette bilder viser hvordan røyken velter ut av åpningen på Gudvangatunnelen. - Det kom mye mer røyk en stund etter at dette bildet ble tatt, sier Lise Kvam, som satt i en av de første bilene som kom til tunnelen etter at den ble stengt.

— Samarbeidet mellom nødetatene og veivesenet er forbedret

- Er forholdene i tunnelen bedre enn under forrige brann, eller var man heldig i denne omgang?

— Det er for tidlig å si. Politiet skal nok etterforske dette, som de ofte pleier, sier Eithun.

— Men jeg har fått høre at samspillet mellom nødetatene og veivesnet fungerte som det skulle. Røyken ble snudd i riktig retning. Under forrige brann konsentrerte man seg om å slukke brannen, fremfor å evakuere. Denne gangen lot man det brenne, og sikret heller at det ikke var folk i tunnelen.

– Tunnelen ble også fort stengt, slik at man forhindret at det kom flere biler inn, sier Eithun.

Eithun tar forbehold om at det fortsatt ikke er helt klart hva som skjedde før og under brannen.

Havarikommisjonen: – For tidlig å si

Ifølge Rolf Mellum, direktør i veiavdelingen er det fortsatt usikkert hva som er endret siden forrige ulykke.

— Vi har fortsatt ikke fått tilbakemelding på rapporten fra mars.

— Men det har vært færre personskader i denne omgang. Og det virker som evakuerings- og redningsarbeidet har gått bra. Noe ser ut til å skyldes tilfeldigheter på grunn av enkeltpersoner.

Mellum trekker frem at røyken denne gangen ble styrt mot korteste vei ut, slik at en mindre del av tunnelen ble eksponert for den kraftige røyken, men han kan ikke si hvor avgjørende dette har vært i tirsdagens brann.

Han trekker frem at brann i denne typer tunneler er veldig krevende.

— Lange ettløpstunneler har få evakueringsmuligheter, det er store avstander og det oppstår røykproblemer. Alt i løpet av kort tid. Når det først oppstår en ulykke er det en større risiko involvert, sammenliknet med nyere tunneler.

Les mer om

  1. Trafikkulykker