Mellom to og tre prosent av befolkningen har lidelser eller allergier det i akutte situasjoner er avgjørende at helsepersonell får kjennskap til. Det finnes for eksempel mennesker som er så allergiske mot antibiotika at de kan dø. Men når ambulansen rykker ut, vet helsepersonellet ofte ingenting om pasienten.

— Vi må derfor basere oss på at de opplysningene vi får fra pasienten eller de pårørende er riktige, eller at akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) har denne informasjonen, sier seksjonsoverlege Guttorm Brattebø ved akuttmedisinsk seksjon, Haukeland sykehus.

Men hvis pasienten er bevisstløs, det ikke er pårørende til stede eller pasienten ikke har vært innom sykehuset tidligere, finnes det ingen opplysninger eller journal.

— Og har vi ikke informasjon, må vi behandle så godt det lar seg gjøre. Det skjer heldigvis ikke ofte, men det hender, sier Brattebø.

Tilgjengelig for helsepersonell

Det er her kjernejournalen kommer inn i bildet. Det er en journal helsepersonell i hele landet kan logge seg inn på.

— Den skal inneholde viktige og kritiske helseopplysninger, sier Anne-Lise Härter, avdelingsdirektør og ansvarlig for kjernejournalprosjektet i Helsedirektoratet.

Eksempler på slik kritisk informasjon er:

Legemidler utlevert på resept – alt fra p-piller til antidepressive medisiner. Alvorlige allergier eller overfølsomhet – for eksempel mot antibiotika. Implantater – som proteser eller pacemaker. Viktige behandlinger – som dialyse. Sjeldne, alvorlige tilstander – som blødersyke. Tidligere kontakt med spesialisthelsetjenesten/sykehus – ned til avdelingsnivå.

afp000693515-oTc3ZMJXbK.jpg

Håper på høy oppslutning

Opplysningene skal legges inn av behandlende lege og fastlege. Men like viktig: Også du og jeg kan legge inn opplysninger om oss selv.

Foreløpig er det bare innbyggere i Trondheim og Stavanger som deltar i kjernejournalprosjektet. Det er mulig å reservere seg, men Helsedirektoratet tror oppslutningen på landsbasis vil bli høy.

— I dag er det 390.000 personer som har tilgang til kjernejournalen, ogbare 70 som har reservert seg, opplyser Härter. - Innbyggerne opplever at de er mer informert om egen helse og at de har fått bedre kontakt med helsetjenesten.

Helsedirektoratet antyder at alle nordmenn får tilbudet til neste år, eller i 2016.

Livreddende

Anne-Lise Härter er ikke i tvil om at kjernejournalen vil redde liv.

— Vi vet at manglende tilgang på relevante pasientopplysninger kan føre til dødsfall, særlig på legemiddelsiden. Det skal bare stå oppført medisiner du har brukt de siste tre årene.

- Kan man sperre for enkelte medisiner?

— Du kan ikke sile ut enkelte legemidler. Men du kan be legen skrive en «låst resept» som kun kan åpnes i nødsfall eller etter samtykke.

- Må alle diagnoser stå i kjernejournalen?

— Det er behandlende lege som avgjør om diagnosen erkritisk eller ikke. Men registreringen skal gjøres i samråd med pasienten.

- Hva med følsomme spørsmål, som for eksempel aborter eller kjønnssykdommer?

— Det er bare sykdommer og diagnoser som er viktige i en akutt situasjon som skal stå oppført i kjernejournalen. Andre forhold kan legges inn av behandlende lege dersom hun mener det er relevant og kritisk. Også dette gjøres i samråd med pasienten.

- Enkelte kan oppleve at ektefelle eller andre ber dem logge seg inn og vise opplysninger som de egentlig ønsker å holde for seg selv. Hvordan unngår man dette?

— Det er fullt mulig å stenge tilgangen slik at man ikke kan logge seg inn hjemmefra.

afp000693585-KZdMblSaxW.jpg
Holm, Morten

Hvem får tilgang?Kun personer som kan trenge innsyn i kjernejournalen for behandlingen av deg, skal få tilgang. I første omgang vil dette være legevakten, akuttmottaket, AMK-sentralen (113) og fastleger – i tillegg til den enkelte innbygger, altså du og jeg.

— Hvordan kan pasienten sikre seg mot snoking når helsepersonell i hele landet kan klikke seg inn?

— Helsepersonell får kun tilgang til din kjernejournal når du er til behandling. Dessuten: Alle som går inn i kjernejournalen må identifisere seg med enelektronisk ID. Den enkelte pasient kan selv gå inn og sjekke loggen, det vil si hvem som har sett i kjernejournalen.

Loggen gir en enkel oversikt over dato, navn, hendelse og bakgrunnen for at kjernejournalen din er åpnet.

— Under utprøvingen vil loggen ha en tidsforsinkelse på en uke før helsepersonellets navn vises på Helsenorge.no. I tillegg har vi et verktøy som gjør at vi kan se etter mistenkelige mønstre. Vi vet at helsepersonell synes dette er et sterkt virkemiddel, sier Härter.

Hvorfor kjernejournal?

Kjernejournal erstatter ikke journaler du har hos fastlege eller på sykehus, men utgjør et viktig supplement, særlig i akuttsituasjoner hvor det haster å finne informasjon om helsetilstanden din.

— I dag er det slik at helsevesenet ikke deler opplysninger seg imellom. Kjernejournal gjør deling av viktige helseopplysninger på tvers mulig, uten at det må sendes på forhånd. Vi vet at de fleste døgnopphold ved sykehus ikke er planlagt. Informasjon om pasienten er da ikke sendt i forkant, og verdifull tid kan gå med til å lete etter opplysninger om legemiddelbruk og helsetilstand. Slike opplysninger er nødvendig for å gi riktig behandling, sier Anne-Lise Härter.

Kontaktopplysninger

Den enkelte kan føre opp egne kontakter – som nærmeste pårørende, helsekontakter og arbeidsgiver – under menyen «Om meg», og dermed bidra til å gjøre kjernejournalen ytterligere utfyllende og nyttig.

Datatilsynet fornøyd

Datatilsynet har forståelse for at det er behov for en kjernejournal, og har ikke vært negativ til at en slik opprettes.

— Prosjektet fremstår som ryddig og vi har en god dialog med Helsedirektoratet i prosessen, sier avdelingsdirektør Helge Veum i Datatilsynet.

Men tilsynet ønsket seg først og fremst en kjernejournal hvor innbyggerne samtykket til at den ble opprettet. Det var ikke Stortinget enig i, og kjernejournalen ble vedtatt med en reservasjonsrett.

Veum sier det derfor er viktig at det blir gitt god informasjon til innbyggerne slik at reservasjonsretten blir reell. Og at det opprettes en brukervennlig løsning for å gjennomføre en slik reservasjon.

Les også: