Norge

Slik ble norske kvinner lokket til valgurnene

De ideologiske skillene var skarpe i mellomkrigstiden. For partiene var det derfor viktig å få henholdsvis de blå «fruene og frøknene» og de røde «arbeiderhustruene og tjenestepikene» til å bruke stemmeretten.

_doc6m3t2l53dplmz41gjthdoc6m3t2l53dplmz41gjth_doc6m6dv7oobwwfy1b4jth-0u9zZMV9g7.jpg

  • Aftenposten Redaksjon

For ikke så altfor lenge siden ble kvinner mobilisert på en måte som ville vært utenkelig i dag.

«Det var en skjør tid»

— Det var en spennende tid med en helt annen språkbruk og måte å henvende seg til velgerne på enn hva vi er vant til i dag. Det var ikke lenge siden første verdenskrig og revolusjonen i Russland, det var også en skjør tid og propagandaen forkynte at mye sto på spill, sier forskningsbibliotekar Siv Frøydis Berg.

Sammen med kollega Michelle Tisdel har hun hentet frem annonser og brosjyrer, pamfletter og plakater fra Nasjonalbibliotekets samling av agitasjon og propaganda i folkestyrets tjeneste. Utstillingen «Til urnene» med valgmateriell fra 1922–1937 viser hvordan de ulike partiene i Oslo la frem sine forslag til løsninger for å skape en bedre hovedstad.

Arbeiderkvinnene: Røde og ranke. Høyrekvinnene: Blå og elegante.

Stolte arbeiderkvinner ved valget i 1931 i en kullstifttegning tydelig inspirert av den tyske kunstneren Käthe Kollwitz. Foto: Nasjonalbiblioteket

Høyre hadde stor appell i de mange velstående områdene i Aker kommune. Kvinnenes vei mot valgurnen i 1937 fremstår som et moteshow. Foto: Nasjonalbiblioteket

Stemmerettsaktivistene var få

Kvinnenes valgdeltagelse ble et viktig middel i denne demokratiske striden om å få politisk flertall i kommunestyrene eller på Stortinget.

— Etter at kvinneaktivistene hadde kjempet gjennom alminnelig stemmerett for alle i 1913, ble det ingen radikal økning av antall avgitt stemmer – hverken ved lokalvalgene eller Stortingsvalgene. Aktivistene utgjorde en liten del av landets kvinner, det store flertall lot mannen ta seg av politikken, sier Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen som har tatt turen over fjellet for å kommentere utstillingen.

  • Valget 2015: Har du ennå ikke bestemt deg for hva du skal stemme, er det hjelp å få med Aftenpostens Oslo-valgomat og ikke minst: valgomaten for de nasjonale spørsmål.

Ektemenn og lerkefugler på Frogner

Aarebrot viser til Helmer og Nora i Et dukkehjem for å forklare hvorfor kvinnenes valgdeltagelse først ble merkbar på slutten av 20-tallet og kom opp i samme andel som mennenes ved stortingsvalget i 1936 som hadde 82,9 prosent valgdeltagelse. Siden har menn og kvinner deltatt på like fot i valg.

— «Lerkefuglene» på Frogner brukte ikke stemmeretten selv om de hadde fått den. Men etter hvert som Martin Tranmæl ledet Arbeiderpartiet over i en mer radikal retning på slutten av 20-tallet, mobiliserte borgerskapets menn sine hustruer til valgurnene for å holde Arbeiderpartiet fra makten, forteller professoren.

Selv om Arbeiderpartiet beveget seg i radikal retning, gir ikke oppfordringen under uttrykk for et spesielt radikalt kvinnesyn:

Arbeiderhustruene, som hadde viet seg til hjem og barn, måtte mobiliseres for å sikre stemmer til Arbeiderpartiet. De ble inderlig og innstendig oppfordret til å melde seg til partiets tjeneste foran valget i 1922. Foto: Nasjonalbiblioteket

Direkte og personlig påvirkning av kvinner

Både Høyre og Arbeiderpartiet henvendte seg direkte til kvinnene for å få dem til å bruke stemmeretten. Begge partiene tok i bruk en personlig, litt privat stil for å få kvinnene interessert i partienes politikk.

Arbeiderpartiet arrangerte egne valgmøter for tjenestejenter i Folkets Hus og lokket med fiolinspill og hyggelig samvær.

Kvinnene ble mobilisert på ulike måter. I 1925 inviterte Arbeiderpartiet hovedstadens tjenestejenter til festlig sammenkomst i Folkets Hus med underholdning med fiolin og klaver i stedet for knyttnever og røde flagg. Foto: Nasjonalbiblioteket

NS-propaganda— Vi har tatt med noen av de store valgplakatene til stortingsvalgene på 30-tallet som viser hvor sterke de ideologiske skillelinjene var, sier forskningsbibliotekar Siv Frøydis Berg. - Vi har også funnet frem valgmateriale fra Nasjonal Samling.

NS hadde ingen stor oppslutning ved valgene før krigen, men fikk stor innflytelse under okkupasjonen. Det er interessant å se den agiterende språkbruken og hvordan partiet forsøkte å appellere til både borgerlige velgere og arbeiderpartiets velgere med antijødiske slagord.

Samme saker i dag

Aarebrot mener utstillingen gir et godt speilbilde av sakene som dominerte både nasjonalt og lokalt i den konfliktfylte mellomkrigstiden. Valgmaterialet knyttet til kommunevalgene i Oslo viser tydelig hvilke saker som betydde mest for velgerne: Boligpolitikk, helse, skole og samferdsel har vært avgjørende, og partiene har hatt ulike løsninger.

Enkel propaganda fra Høyre ved lokalvalget i 1934. Foto: Nasjonalbiblioteket

— Høyre har vært mot å øke skattene og har ønsket å skape bedre velferd på andre måter. Arbeiderpartiet har kjempet mot urettferdige skatteordninger som særlig rammet arbeiderklassens barnerike familier hardt. Progressiv skatt og selvangivelse fikk vi først på 1950-tallet, sier professoren i statsvitenskap.

Mange kommuner, få lister

  • Frem til 1964 hadde Norge 744 kommuner, etter den store kommunereformen ble antallet redusert til 430.
  • I små kommuner var det vanlig å stille kun én liste med navn der folk kunne kumulere, eventuelt legge til navn.
  • I større kommuner og i byer var det to lister, ofte en borgerlig fellesliste mot Arbeiderpartiets liste.
  • Frem til kommunereformen i 1964 hadde mange kommuner egne, såkalte bygdelister, for å kjempe frem en bestemt sak.
  • Etter folkeavstemningen om EEC i 1972, ble det på nytt populært med valglister dominert av en kommunal stridssak, for eksempel skolenedleggelse eller plassering av sykehjemmet.

Harde skillelinjer mellom de røde og de blå

I Norge trumfer geografien ideologien – de lokale sakene veier tyngst. Unntaket er klassekampen som preget Norge fra slutten av 1920-tallet frem til Annen verdenskrig.

De politiske skillene kommer tydeligst frem i valgplakatene som ble brukt til Stortingsvalgene. Disse var trykket i farger, noe som var så kostbart at partiene bare hadde råd til én farge i tillegg til svart og hvitt. Arbeiderpartiet valgte rødt, Høyre blått, mens Venstre slo til med to farger.

— Disse valgplakatene er profesjonelt laget og partiene visste å få frem sitt budskap med enkle grafiske midler. Her har partistrategene visst hva de ønsket å formidle for å få folk til stemmeurnene, sier Frank Aarebrot.

  • Les også:

tegning bruk_doc6m2q2v5y6x018ipkhjtl.jpg Foto: Illustrasjon: Hanne Sigbjørnsen/Tegne-Hanne

Hvordan forklare politikk ved hjelp av 25 fisker som skal fordeles mellom to flittige fiskere med ulik fiskelykke, en kapitalist, en sinna fyr og en sorgløs trubadur?Les hvordan de politiske partiene løser dilemmaet — og prøv selv!

Les mer om

  1. Historie