Norge

52 iranske forskere kastet ut av PST

Myndighetene frykter iranske forskere og studenter skal få opplæring i Norge som kan brukes til utvikling av masseødeleggelsesvåpen i Iran. Shahin Akbarnejad mener PSTs vurdering av ham er uforståelig.

Shahin Akbarnejad jobber med å forbedre renheten i brukt aluminium. - All forskningen i dette prosjektet blir offentlig. Jeg forstår ikke hvordan jeg kan være en sikkerhetstrussel, sier Akbarnejad. Foto: Annika af Klercker

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

I september 2013 ankommer iranske Shahin Akbarnejad (36) Trondheim. I kamp med over 60 andre søkere har han fått en ettertraktet doktorgradsstilling ved NTNU i metallurgi.

— Enkelt forklart jobber jeg med å forbedre renheten i aluminium, sier Akbarnejad.

Han starter på arbeidet mens han venter på det permanente visumet, slik regelverket åpner for. Men etter åtte måneder dumper svaret fra Utlendingsdirektoratet (UDI) ned i postkassen. Etter råd fra PST frykter de at Akbarnejad skal bruke det han lærer til utvikling av våpenteknologi i Iran.

— Jeg kan simpelthen ikke forstå dette. Jeg, mine veiledere og NTNU har levert dokumentasjon der det fremgår at denne forskningen skal være helt åpen, og at den ikke har noe med våpenutvikling å gjøre, sier Akbarnejad.

Forstår ikke PSTs vurdering

Han er én av 52 iranske forskere og studenter som fikk avslag på opphold i fjor, etter regelverket som skal hindre eksport av kunnskap til bruk i utvikling av ulovlige våpen. Siden Iran er rammet av FN-sanksjoner, er nesten alle som er nektet opphold etter denne regelen iranere.

— Jeg ble sjokkert og lei meg. Jeg kan ikke forstå hva som skulle gjøre at PST anser meg som en trussel, sier Akbarnejad.

PST opplyser at de foretar individuelle vurderinger både av personens bakgrunn og av studiet. Foruten to års obligatorisk militærtjeneste i Iran, har forskeren ikke noe på sin CV som skulle tilsi en nær tilknytning til iransk militær- eller våpenmiljø.

- Jeg har studert ved et privat universitet i Iran, og jobbet som konsulent i en rekke prosjekter, blant annet i olje- og gassindustrien, der også norske firmaer har vært involvert. Jeg har aldri vært i nærheten av noen våpenindustri, sier Akbarnejad.

Før han dro til NTNU, hadde han allerede avlagt mastergrad i Sverige.

— Jeg hadde aldri reist utenlands før, og ville ut i verden. Jeg søkte på forskjellige universiteter, og kom inn i Stockholm. Det var jeg veldig fornøyd med, sier Akbarnejad.

Atomforhandlingene mellom Iran og verdenssamfunnet har beveget seg i retning av enighet, og i

Les også

påsken ble det enighet om å få til en varig atomavtale

innen 1. juli. Ifølge underdirektør i Utenriksdepartementet Frode Andersen er det for tidlig å si hvilke konsekvenser det vil ha for sanksjonene mot landet.

Har saksøkt Staten

Det var gjennom arbeidet i Stockholm at Akbarnejad kom i kontakt med prosjektet ved NTNU. I september dro han tilbake til Kungliga Tekniske Högskolan i Stockholm, der han fortsetter å jobbe innenfor det samme feltet, uten noe problem av noe slag.

- Jeg har bodd i Sverige i flere år, uten noen problemer med hverken oppholdstillatelse eller på andre måter, sier forsker Shahin Akbarnejad. Nå er han igjen tilbake på universitetet KTH i Stockholm, men håper han får fullført doktorgraden sin ved NTNU. Foto: Annika af Klercker

For å få fullført doktorgraden er han imidlertid avhengig av å få lov til å fortsette på NTNU. Derfor har han gått rettens vei. I mai må PST møte i Oslo tingrett for å forklare hvorfor Akbarnejad og én annen iransk student ikke får lov til å forske i Norge.— Denne forskningen er ikke sensitiv, og vil være offentlig tilgjengelig. Jeg har ingen ting å skjule. Nå gjenstår det å se hva som er den egentlige grunnen til at jeg ikke får visum, for det har jeg ikke fått noen informasjon om, sier Akbarnejad.

Les også:

Les også

Russland bryr seg ikke lenger om forbud og vil levere avanserte rakettsystemer til Iran

Liste over «mistenkelige studier»

— Vår oppgave er å forebygge brudd på regelverket for eksportkontroll. Vi mener at det i disse sakene er en fare for at Norge er med på å overføre kunnskap som kan brukes til militære formå, sier seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i forebyggende avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Her er listen over studier PST mener det er potensiell fare for at kan mibrukes til utvikling av eller leveringsmidler til masseødeleggelsesvåpen:

  • Elektronikk
  • Informasjonsteknologi
  • Kjemi
  • Biologi
  • Fysikk
  • Matematikk
  • Romfartsteknologi
  • Bygg og anlegg
  • Materialteknologi
  • Metallurgi
  • Mekatronikk
  • Veterinærstudium
  • Olje og gass

— Dette er sekkekategorier. Innenfor disse fagene kan det være spissede enkelte studier, spesielt på doktorgradsnivå og oppover, der det er elementer som kan ha en flerbruksverdi, sier Haugstøyl.

Med «flerbruksverdi» mener PST kunnskap som både kan ha sivile og militære bruksområder, og kan brukes til utviklingen av våpenteknologi. PST vurderer hver enkelt student ut fra hva slags studium det er snakk om, og vedkommendes bakgrunn.

— Det er åpenbart vanskelig å vurdere intensjonen til disse studentene, men vedkommendes bakgrunn vil være det nærmeste vi vil komme. Vi vet at det finnes universiteter i Iran som er tett knyttet til militæret, og kommer du derfra og søker på et studium på høyere nivå som kan ha militær anvendelse, vil det spille inn i våre vurderinger, sier Haugstøyl.

I tillegg kan annen etterretningsinformasjon også være relevant i vurderingen, uten at Haugstøyl vil utdype dette.

NTNU støttet Akbarnejads anke, og har tidligere uttrykt forundring over PSTs vurderinger. Rektor Gunnar Bovim har advart om at Norge kan tape kampen om de beste hodene på grunn av for dårlige rutiner for behandling av oppholdstillatelse.

Les også:

Les også

- Iran støttet mullah Krekar

— Gjør individuelle vurderinger

Haugstøyl understreker også at de fleste iranske studenter og forskere får opphold i Norge.

- Det gjelder også på realfag. Men på høyere nivåer kan det stille seg annerledes. Vi gjør individuelle vurderinger av søkerne, som også er årsaken til at noen studenter kan få opphold, mens andre får avslag, selv om de søker på samme studium, sier Haugstøyl.

Haugstøyl har inntrykk av at ansvarsforståelsen hos institusjonene er blitt bedre, spesielt etter at Kunnskapsdepartementet i fjor sendte ut brev og minnet dem på at de har plikt til å forhindre overføring av kunnskap som kan misbrukes.

— Men dette varierer noe hos institusjonene. Noen motstrider at dette er noe de skal forholde seg til, men institusjonene har et ansvar for å gjøre en selvstendig vurdering. Teknologibedrifter forstår at de ikke kan eksportere teknologi som kan misbrukes til Iran. Kunnskapsinstitusjoner må forstå at det samme gjelder eksport av kunnskap, sier Haugstøyl.

Overprøver ikke PST

Også to pakistanere og en syrer avslag etter samme regelverk som iranerne. Hele 10 av disse 55 ble senere omgjort etter klage til Utlendingsnemnda.

- Dette skyldes at de har kommet med ytterligere informasjon, som gjør at vi da kan anbefale opphold. Det er vi som da endrer vår vurdering, ikke nemnda som overprøver PST, sier Haugstøyl.

Fordi vurderingen PST gjør er gradert, får ikke forskerne og studentene vite hva som er den konkrete årsaken til avslaget.

— Det er selvfølgelig en utfordring, men disse kan få prøvd sakene sine for retten, og få en uhildet vurdering, sier Haugstøyl.

  1. Les også

    PST: Utviste forskere deltok i utviklingen av kinesiske våpen

  2. Les også

    Dette kan velte Iran-avtalen

  3. Les også

    - Pakistan satser mer på taktiske atomvåpen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske regler for eksport til Iran ligger fast

  2. NORGE

    Sikkerhetseksperter mener Sandberg var naiv: – Han kunne like godt hengt en kubjelle rundt halsen

  3. VERDEN

    Irans elitekrigere driver business for milliarder

  4. NORGE

    PST presenterer ny trusselvurdering

  5. DEBATT

    Forskningsmiljøer og næringsliv må samarbeide tettere

  6. VERDEN

    USA-kilde hevder å ha satellittbilder av at iranerne forbereder angrepet på Saudi-Arabia