Norge

Forsvarsministeren: - Vi kan ikke fortsette med forsvaret vi har i dag

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) gir dem som kritiserer Forsvarets beredskap delvis rett.

Når Forsvaret erkjenner et nytt trusselbilde og at Forsvaret må tilpasse seg dette står disse tre sentralt. Fra v. forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og sjef for Etterretningstjenesten Kjell Grandhagen.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Bakgrunn:

Les også

Forsvarseksperter: Norges forsvar er like ille i dag som 9. april 1940

Sammen med forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har Søreide erkjent at glansbildet som ble gitt av Forsvaret frem til og med høsten 2013, var uriktig.

Moderne og avansert utstyr. Flere avdelinger med høy kvalitet. Men lite, og med liten utholdenhet, og med altfor svak reaksjonsevne.

Slik beskrev ni eksperter på Forsvaret dagens situasjon i går.

Ine Eriksen Søreide (H) har fått oversendt alle vurderingene. Her er hennes reaksjon:

— Forsvaret har i dag et høyt kvalitetsnivå, og vi har svært kompetent personell. Men jeg har ved flere anledninger sagt at en av de største utfordringene er at vi mangler dybde i strukturen, og at dagens forsvar ikke lar seg videreføre på mellomlang og lang sikt.

— Ambisjonsnivå, struktur og tilgjengelige ressurser vil i fremtiden være under stort press, og vil komme i ytterligere ubalanse hvis vi ikke gjør tydelige veivalg. Denne situasjonen har ikke oppstått over natten, men er et resultat av at vi over to tiår har drevet forsvarsplanlegging ut fra et lavt spenningsnivå i våre nærområder, sier hun.

Svakheter i reaksjonsevne

Hun mener det ikke bare er et spørsmål om økonomiske ressurser, men også om organisering, om å tilpasse oss ny teknologi og om å få mer forsvar ut av hver krone.

- Er Norge bedre forberedt i dag enn i 1940?

— Våre avdelinger løser de fredsoperative oppgavene og de internasjonale oppgavene på en svært god måte. Samtidig har vi svakheter knyttet til reaksjonsevne og utholdenhet for å kunne løse de mest krevende oppgavene i forbindelse med sikkerhetspolitisk krise og krig.

- Hva er det vi må forberede oss på i dag?

— En endret sikkerhetspolitisk situasjon, som er mye mer kompleks enn tidligere. Det tradisjonelle trusselbildet smelter sammen med det nye, og vi må være forberedt på å løse oppgaver som er knyttet til både terrorisme, cyberkriminalitet, utenlandsoperasjoner og mer konvensjonelle trusler, for å nevne noe.

La bort glansbildet

I 2013 stilte Aftenposten i en serie artikler spørsmål ved Forsvarets kvaliteter. Ikke ved elitestyrkene, Afghanistan-soldatene, Garden eller grensevakten mot Russland. Men ved den samlede kampkraft og utholdenheten ved et angrep på Norge.

En video fra Forsvaret vist for turister på Oscarsborg, der norske styrker effektivt slår tilbake et angrep fra en fiktiv stat, ble av flere eksperter beskrevet som en bløff.

Men så sent som i mai 2013 uttalte daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) følgende:

«Vi har i dag et solid og effektivt forsvar som ivaretar sine oppgaver i fredstid hjemme og ute. Dette innebærer en beredskap for krisehåndtering, og etter styrkeoppbygging kan Forsvaret også yte slagkraftig motstand i tilfelle krig.»

I januar i fjor la Eriksen Søreide bort dette glansbildet da hun sa følgende i en tale:

— Vi ser at vi på noen områder kan ha sluppet oss litt for langt ned. At selve ryggraden, evnen til å forsvare Norge og allierte i krise og krig med utholdenhet og dybde i strukturene, ikke er så solid som vi kunne ha ønsket. Har vi tilstrekkelige systemer og kapabiliteter for å kunne håndtere en situasjon den dagen vi må trykke på «den store knappen? ... Jeg tror vi må være ærlige og si at vi ser mangler.