Parwin og døtrene gjenforent etter tre års kamp

Afghanske Parwin (31) rømte med barna da ektemannen ville tvangsgifte 12 år gamle Shamina. Forrige helg kunne døtrene endelig gjenforenes med mamma i Oslo. Da var Shamina blitt 15 år.

Lørdagskvelden på Gardermoen forrige uke innholdt alt: Forventning, uro, tårer og stor gjensynsglede. Parwin kunne endelig få sine fire døtre til Norge. (F.v.) Parwin, Shamina, Maryam, Shewa og Waheeda.

– Jeg var så varm at du ville trodd jeg hadde feber.

Parwin, advokat Muhammad Saqib Rizwani og venninnene Mahmora og Malihe fra asylmottaket i Hemsedal har sett flere hundre fremmede passere sperreportene ved ankomst utland på Gardermoen.

Selv om flyet fra Islamabad, via København, lander før ankomsttid, har de stått der lenge. I blomsterbutikken har de valgt ut fire buketter. Parwin tripper urolig. Var de ikke med flyet?

Den store dagen. Hun har ventet på denne dagen lenge. Parwin er urolig og timene går sakte. Venninnene Mahmora (v) og Malihe (h) fra asylmottaket i Hemsedal er kommet for å støtte Parwin.
 I tre år har Parwins familiefremtid handlet om saksbehandling, avslag, klager og omgjøringsbegjæring og DNA-tester. I sommer ble det klart at hennes fire døtre får oppholdstillatelse i Norge. Jentene har flybilletter fra Pakistan til Oslo, via København. Parwin sitter på hybelen i Oslo samtidig som flyet letter i Islamabad. Er alle dokumenter i orden? Kommer de med flyet?
Parwin klarer ikke sitte i ro lenge. Flyet har reist fra Islamabad i Pakistan. Jentene er blitt kjørt til flyplassen av Parwins onkel og tante. Lørdag formiddag kommer telefonen. Døtrene er med flyet til Oslo.
Da alt så som mørkest ut, etter avslaget i 2016, fikk Parwin hjelp av In Solidum Advokatfirma. De to siste årene har advokatfullmektig Muhammad Saqib Rizwani vært både støttespiller, psykolog og advokat for Parwin. Lørdag kunne han endelig kjørte henne til Gardermoen.

Rømte fra tvangsekteskap

Det er over tre år siden hun forlot døtrene hos en slektning i Pakistan, etter at de hadde flyktet fra familien og landsbyen i Afghanistan.

Parwin fikk asyl i Norge fordi hun rømte fra et voldelig tvangsekteskap. Men norske myndigheter avslo søknaden om å hente jentene til Oslo. Norske myndigheter viste i sitt avslag til afghansk shariabasert lovgivning, som slår fast at barn automatisk blir mannens eiendom.

Aftenposten 26. april i år.

Aftenpostens artikkel om Parwin førte til sterke reaksjoner og kritikk fra både politikere og fagfolk. I juni snudde Utlendingsnemnda. Lørdag kunne mor og døtre endelig gjenforenes i Norge.

Gråt av glede

På Gardermoen dukker jentene endelig opp. Bak noen digre kofferter ser Parwin fire kjente ansikter. Alle litt høyere enn sist.

Smilende løper hun mot dem. Da klarer ikke Shamina (15), Shewa (14), Waheeda (13) og Maryam (10) holde masken lenger.

– Hvorfor gråter de? Har det skjedd noe under flyreisen fra Islamabad. Jeg ble forvirret. Men de ble bare så glade for se meg at de gråt, forteller Parwin noen dager senere.

På Gardermoen stiger spenningsnivået. Parwin er febervarm og veldig spent.
PK 771 fra Islamabad har landet. Tiden går. Men så ser Parwin fire kjente fjes på vei ut i ankomsthallen.
Jentene er preget av tre år med usikkerhet, skuffelser og savn. Og en lang, slitsom flyreise. På Gardermoen kommer tårene da (f.v.) Maryam, Shewa, Shamina og Waheeda endelig kan klemme mamma.

Syk og sliten uten jentene

Hun sitter omgitt av jentene i sengen på hybelen i Bjerke bydel i Oslo. Hun er utålmodig etter å finne skoleplass til døtrene og en større bolig. Men hun smiler.

– Jeg har vært igjennom mye vondt. Og problemene med å få jentene hit holdt på å knekke meg, jeg følte meg syk og sliten. Jeg flyktet jo for at de skulle kunne få et annet liv, ta utdannelse og forfølge sine drømmer.

Etter et kvarter sammen inne på flyplassen, har den gjenforente familien tørket tårene og stråler på vei til parkeringsplassen på Gardermoen. – Det var helt fantastisk å se på. Både spennende og rørende, forteller Parwins advokat, Muhammad Saqib Rizwani, som var til stede på Oslo Lufthavn lørdag kveld.
Lille Maryam er blitt så stor, synes mamma. Den nå ti år gamle jenta skulle egentlig ha flyktet sammen med mamma til Norge i 2014, men menneskesmuglerne krevde mer penger enn Parwin hadde. Sent lørdag kveld var jentene endelig sammen igjen. Denne uken har familien hatt noen tette, fine dager i Parwins ettroms på Bjerke i Oslo.
Forrige gang Parwin og jentene var samlet.

Starter på nytt

Når 31-åringen får orden på dokumenter og bostedsregistrert døtrene – så de kan søke på en lokal skole – ser Parwin frem til selv å knekke norskkoden på introkurset, finne en praksisplass og komme seg ut i jobb.

– Denne uken sa jeg til jentene: Nå startet jeg det nye livet mitt. Om tre-fire måneder vil dere se en annen Parwin. Dere har fått skoleplass, vi har en større leilighet – og mamma har begynt å gå på treningssenteret.

Aftenposten besøkte Parwin og jentene igjen denne uken. Det er trangt i ettromsleiligheten på Bjerke, men smilene er brede. – Jeg har kjent noe tungt og mørkt i hjertet lenge. Selv om jeg var trygg, klarte jeg ikke smile. Men denne uken føles alt lettere. Nå kan jeg se fremover, leve, sier Parwin. Hun forteller at jentene allerede etter få dager har begynt å spørre om når de kan begynne på skole. Det gleder også morens hjerte. Hun måtte som barn slutte på skolen for å gifte seg med en eldre mann.
Selv ikke norsk høstkulde klarer å dempe fem store smil på verandaen i sitt nye, norske hjem. (f.v.,) Shewa, Shamina, Maryam, Parwin og Waheeda