— Størrelsen på bølgen og konsekvensene av den er realistiske. Et skred vil resultere i en flodbølge som kan skape store ødeleggelser. Det vet vi. Men det er én faktor i filmen som skiller seg vesentlig fra virkeligheten, påpeker Lars Harald Blikra, geolog og seksjonssjef for fjellskredovervåkingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Se trailen fra filmen:

Se eksklusiv teaser av Norges første katastrofefilm Dette er de første videoklippene av katastrofefilmen «Bølgen».

Blikra har sett filmen og legger ikke skjul på at han ble berørt. Men der er det ikke tatt hensyn til den kunnskapen som i virkeligheten finnes om dette fjellpartiet – og den intense overvåkingen av dette fjellet. Tidsaspektet, fra bølgen varsles til den kommer, er derfor noe helt annet i filmen enn det mest sannsynlig vil være i virkeligheten.

Vår anmelder ga filmen karakteren 5: Familiedramaet i stormens senter løfter filmen

En varslet katastrofe

Filmen Bølgen , som har première 28.august, er i motsetning til de fleste andre katastrofefilmer basert på en hendelse som faktisk kommer til å skje. Og det er en hendelse som er varslet. Spørsmålet er bare når det vil skje – når Åknesremna i Storfjorden på Nordvestlandet kommer til å ryke og over 50 millioner kubikkmeter med fjell vil rase ned i fjorden.

— Dimensjonene er vanskelige å fatte. Det er en 500–600 meter lang sprekk i øvre del av fjellet. Det vi ikke vet, er hvor mye som kommer på én gang, sier Blikra.

Vanskelig å fatte? Her kan du se «bare» 10.000 kubikkmeter stein rase ut

Sprekken ble oppdaget av folk på gårdene ved Åkerneset på slutten av 1950-tallet, men det var lenge stille om den – før lokalbefolkningen igjen begynte å rette søkelyset mot den på midten av 1980-tallet. Noen sensorer ble plassert opp i fjellet på 90-tallet. Men først i 2004 kom mer omfattende overvåkingsutstyr på plass. Siden er det brukt rundt 100 millioner kroner på å følge fjellets bevegelser.

Det er en 500–600 meter lang sprekk i øvre del av fjellet. Det vi ikke vet, er hvor mye som kommer på én gang

Det brukes en rekke ulike teknologier og utstyr for at bevegelser skal kunne fanges opp så nøyaktig som mulig. GPS, radar og satellittsystemer benyttes, i tillegg til utstyr som monteres fysisk i sprekker for å måle utvidelser og bevegelser. Teknologien er nå kommet så langt at utvidelsene kan måles med en nøyaktighet på under millimeternivå.

Nøyaktigheten ble til fulle illustrert i fjor høst da målinger fra et annet skredutsatt fjellområde, Mannen i Romsdal, førte til at beboere ble evakuert - for senere å kunne flytte tilbake da fjellet stabiliserte seg.

Nesten 100 meter høye bølger

Overvåkingen opererer med fire farenivåer: grønn, gult, oransje og rødt. Dersom farenivået når oransje, blir det satt i gang evakuering av sykehjem og skoler som ligger i faresonen. Når nivået stiger til rødt – og det forventes at skredet kan komme i løpet av få dager – vil alle bli evakuert til områder over evakueringssonen. I Geiranger vil det si over 112 meter over havoverflaten.

— Det kan ta måneder, kanskje et år, fra de første bevegelsene – som kan tyde på at noe er i gang – til selve raset kommer, opplyser Blikra.

Fjellsprekken i Åkernesfjellet har utvidet seg med to meter siden 1950. De siste årene har bevegelsene vært opptil ti centimeter i året, men de varierer fra år til år. Geolog Lars Harald Blikra har fulgt utviklingen – dette bildet er tatt av ham oppe ved sprekken i 2004.
REIDAR MÜLLER

I det verst tenkelige scenariet vil en 84 meter høy bølge slå inn over Hellesylt i løpet av fem minutter. Til Geiranger vil bølgen bruke ti minutter og være 70 meter høy idet den treffer land. Begge steder vil bølgen legge store deler av bebyggelsen under vann. Men raset vil også føre til en flodbølge utover i fjorden og ha en høyde på tre-fire meter ved innseilingen til Storfjorden, rett sør for Ålesund. Varslingssystemet er bygget opp for å sørge for at alle kommer seg i sikkerhet før bølgen slår mot land.— Utfordringen er dersom befolkningen evakueres og det tar tid før raset kommer. Kanskje stabiliserer fjellet seg. Skal da evakueringen oppheves?

- Hvilken effekt tro du filmen vil ha på lokalbefolkningen som ser den?

— Vi må regne med at enkelte vil reagere. Det er voldsomme scener i filmen, og noen bør kanskje tenke seg om før de ser den. Men vi får håpe at vi har klart å formidle godt nok det arbeidet vi gjør, at overvåkingen gjør at de vil føle seg trygge likevel.

Les om norsk skredhistorie: - Jeg er forbløffet over teknologiens utvikling på dette området, sier skredhistoriker

Bedre forberedt enn før

Det har vært flere slike skred i Norge. Forrige gang var i 1936, ved Lodalsvatnet i Loen. En av dem som opplevde og overlevde den ulykken, var Anders Bødal. En høstkveld i 1936 la han seg til å sove sammen med minstebroren Ivar på gårdsbruket i Bødal. Foreldrene, tre søsken og kona til eldstebroren hadde også lagt seg.

— Bror min sang, og så kikket vi opp på et englebilde som hang på veggen. Jeg så ham aldri mer igjen, fortalte Bødal i et intervju med Aftenposten i 2005.

Plutselig skyllet en kjempebølge over huset. Store fjellmasser løsnet fra Ramnefjellet på den andre siden av vannet. 12-åringen Anders ble ført med bølgene, men fikk på mirakuløst vis fast grunn under føttene og løp lenger opp i fjellsiden der han gjemte seg i fjøset. Ingen av de andre i huset berget livet, og tilsammen 14 nære slektninger ble tatt av flodbølgen.

— Bølgen hadde fjernet hele huset. Det sto ikke noe igjen. Jeg mistet alle holdepunktene i livet, men jeg måtte bare takke Gud for at jeg levde, fortalte Bødal, som døde i 2012, 87 år gammel.

Et slikt scenario vil forhåpentlig ikke gjenta seg. I 1936 tok de ikke signalene på alvor da det begynte å gå en rekke småskred. Det kommer ikke til å skje når Åkernesfjellet begynner å bevege på seg.