Norge

Kalde fakta om drepende kulde

Polarluften veltet i forrige uke ned over USA. Kan det samme skje hos oss?

afp000648806-TWwgnVNJ1q.jpg Foto: Michael Dwyer

  • A-magasinet
  • Lars Kluge

«Brutalt.»

Med dette ene ordet ble værmeldingen for Chicago oppsummert i forrige uke da byen gikk mot den kaldeste dagen på 20 år. Selv isbjørnen Anana i byens dyrehage måtte tas inn i varmen. Polarluften spredte seg over nesten hele Nord-Amerika. Bare sørvest gikk fri. Selv i Jacksonville i Florida falt temperaturen til minus syv grader.

afp000648764-KQROHjbqF2.jpg Foto: Jacquelyn Martin

Myndighetene forsøkte å få de mange hjemløse innendørs i den verste kulden. Likevel var det flere mennesker som frøs ihjel. 18.000 flyvninger ble innstilt, togene sto og på veiene var det kaos.I fjor på denne tiden ble Øst— og Sentral-Europa rammet av en lignende kuldebølge. Temperaturen krøp ned til minus 40, og 650 mennesker døde av kulde og snø. Samtidig var det uvanlig mildt i Nord-Amerika.

Reddes av havet

Forsker Jostein Mamen i Klimadivisjonen ved Meteorologisk institutt påpeker at det ikke er noe som hindrer den kalde luften fra Arktis i å strømme ned over det nordamerikanske kontinentet.

— Lavtrykkene beveger seg, som hos oss, stort sett fra vest mot øst, og det er nordavinden på baksiden av lavtrykket som sender den kalde luften fra nord mot sør. Helt nede i Florida er det målt minus 19 grader, sier Mamen, som tilføyer at dette var så langt tilbake som i 1899.

En øst/vest fjellkjede kunne ha skjermet mot kaldluften, og hjulpet amerikanerne. Heller ikke vi har noen sånn fjellkjede som beskytter oss. Men vi har havet. Polarluften må normalt bevege seg over store havstrekninger før den når oss, og havet blir aldri så kaldt som det kan bli på land. Derfor slår både Sverige og Finland våre kulderekorder.

Det kaldeste været her i landet får vi med tilførsel av kaldluft fra Sibir. Finnmarksvidda og det indre Østlandet kan da, i stille vær, få temperaturer ned mot 50 kuldegrader. Med lite vind og klarvær blir varmetapet stort, og lokalt kan temperaturene bli ekstra lave.

Klimaendringer

— Hvorfor blir det så kaldt når kloden er i ferd med å bli varmere?

— Da vi fikk de første kalde vintrene, etter mange milde, ble vi overrasket. Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 var uvanlige kalde, særlig i Sør-Norge. Men det var ikke

Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 var uvanlige kalde. Desember 2010 ble faktisk den kaldeste på Blindern noensinne.

ekstremt kaldt. Det spesielle var at kulden varte så lenge. Desember 2010 ble faktisk den kaldeste på Blindern noensinne, sett under ett. Men laveste temperatur var «bare» minus 19,3. Det er ikke engang blant de ti laveste desember-temperaturene på Blindern, opplyser Mamen og tilføyer at det settes færre kulderekorder nå enn tidligere.

Forskerne mener det er svakere jetstrømmer som er årsaken. Dette er kraftige luftstrømmer fra vest mot øst mellom ti og femten kilometer oppe i atmosfæren. De dannes av forskjellene i temperatur mellom polene og ekvator. Denne temperaturforskjellen er blitt mindre på grunn av klimaendringene, og dermed er jetstrømmene blitt svakere. Derfor slipper den kalde luften lettere gjennom fra nord til sør. De svekkede jetstrømmene fører også til at kulden varer lenger.

Kaldest i verden

Selv om nye kulderekorder nå er sjeldne, ble likevel en ny kjent i desember i fjor. Og den er norsk. Satellitter gjør det nå mulig å måle temperaturen på nye steder, og på Valkyrjedomen i Dronning Maud Land i Antarktis var det målt minus 93,2 grader. Den kaldeste temperaturen som noensinne er målt på jordoverflaten. Det er fire grader kaldere enn den gamle rekorden og betydelig kaldere enn den norske fastlandsrekorden på minus 51,4 grader; målt 1. nyttårsdag 1886 i Karasjok.

Valkyrjedomen ligger på 78 grader sør og er 3810 meter høy. Dette er altså et kaldere sted enn selve Sydpolen, som ligger 2853 meter over havet.

Heller ikke i nord er det polpunktet som er det kaldeste stedet. Kuldepolen i nord ligger i Øst-Sibir, på 67 grader nord. Det er ikke lenger nord enn Bodø, men mye kaldere.

Her ligger byen Verkhojansk med en gjennomsnittlig daglig maksimumstemperatur på minus 45 grader i januar. Ja, du leste riktig, maksimums temperatur. Gjennomsnittlig minimums temperatur i januar er minus 51 grader. Og kulderekorden her er minus 67,8 grader. Likevel bor det 1300 mennesker i verdens kaldeste by.

Kampen mot kulden

Lege Erik Sveberg Dietrichs er stipendiat i Norsk Luftambulanse og forsker på hypotermi, nedkjøling av kroppen.

Han oppsummerer:

  • Det første som skjer når vi blir nedkjølt, er at vi begynner å skjelve.
  • Kroppen forsøker å holde på varmen ved å aktivisere musklene som da avgir overskuddsvarme.
  • Samtidig trekker blodet seg tilbake fra armer og ben.
  • Hvis skjelvingen fortsetter, og vi blir enda kaldere, kan vi bli forvirret.
  • Men det er først når vi blir så nedkjølt at vi slutter å skjelve, at det virkelig begynner å bli farlig .
  • Noen begynner å hallusinere og etterhvert mister vi bevisstheten.
  • Det er store individuelle forskjeller, men normalt er kroppstemperaturen da nede i ca. 30 grader.
    Sveberg Dietrichs påpeker at frostskader er noe helt annet. De er lokale og begynner som hvite flekker. Fingre, tær, nese og ører er mest utsatt. Dette er overfladiske førstegrads forfrysninger, eller annengrads forfrysninger dersom det oppstår væskefylte blemmer. De mer dyptgripende forfrysningene, der også vevet under huden er skadet, er tredjegradsforfrysning med mindre blemmer som kan være blodfylte. Alvorligst og mest dyptgående er fjerdegrad, som er sår der vevet helt inn til benet kan være skadet.

De grafiske fremstillingene nedenfor viser flere detaljer:

Web-A-mag-kulde1-JEoLHrIm1G.jpg

Web-A-mag-kulde2-2yKpP0jjcn.jpg

Den verste turen i verdenPolarhistorien er full av beretninger om ekstrem kulde og hva den gjør med mennesker. Mange har måttet gi tapt, og den mest kjente av ekspedisjonene som gikk galt, er Robert Scotts sørpolsferd. Alle de fem deltagerne døde etter å ha tapt kappløpet mot polpunktet.

Men dette var ikke den eneste ekspedisjonen Scotts menn foretok. Midt på vinteren, i stummende mørke, la tre mann ut på en to måneder lang reise for å finne egg fra keiserpingvinen. To av dem døde senere sammen med Robert Scott. Men Apsley Cherry-Garrard vendte hjem og skrev boken The Worst Journey in the World . Og letingen etter keiserpingvineggene er gått over i historien som nettopp det: den verste reisen noensinne. I hvert fall hvis vi holder oss til ekspedisjoner der alle deltagerne overlevde.

Cherry-Gerhard forteller om temperaturer helt ned i 60 grader. Siden de fuktige klærne umiddelbart frøs til is når de krøp ut av teltet, måtte de være nøye med hvordan de da holdt hodet. Den stillingen måtte nemlig hodet være i resten av dagen.

— Vi lærte oss å betrakte minus 45 som luksus, skriver han, og slutter sin berømte fortelling med at dette var en reise som ikke lot seg beskrive: «Det finnes ikke ord som kan fortelle hvor grusomt det har vært.»

Men alle tre overlevde altså den turen.

Døden nær

Kjell Reidar Hovelsrud har skrevet boken Slik overlever du uvær og kulde . Han har mange overvintringer på Svalbard bak seg, både som fangstmann og ekspedisjonsleder, og forteller A-magasinet om en gang for mange år siden da det var nær ved å gå galt:

Det var februar og 44 kuldegrader da en av de tre mennene i ekspedisjonen fikk problemer. De befant seg i Hinlopenstredet mellom Nordaustlandet og Spitsbergen helt nord på Svalbard. I tillegg til kulden, blåste det kraftig.

- To av oss var rutinerte og velutstyrte, men det hadde vært en bommert å ta med tredjemann, forteller Hovelsrud. Til slutt kunne ikke den store, kraftige mannen stå på bena.

Hele den digre kroppen ristet. Vi begynte å massere, men fikk ikke kontakt med ham. I to timer holdt vi på før skjelvingen begynte å avta.

— En av oss tok seg av hundene mens den andre fikk opp teltet. Vi måtte bære mannen, som veide godt over hundre kilo, inn i teltet. Hele den digre kroppen ristet. Vi fikk fyr på begge primusene og begynte å massere. Vi fikk ikke kontakt med ham, og det var umulig å få i ham noe varmt. I to timer holdt vi på før skjelvingen begynte å avta, og vi fikk i ham varm drikke. Først da følte vi oss trygge på at han kom til å overleve.

— Dette er mange år siden nå, men jeg husker det som om det skulle vært i går. Det var to dagers sledekjøring til hytta hans, og vi måtte ha ham på sleden hele veien.

Elsker kulde

Men Hovelsrud understreker at kulde ikke bare er negativt. Det lærte han av en inuit, som også som lærte ham å bygge iglo. Inuiten hadde bare gode ting å si om kulden.

Det er kulden som gir oss snø og is så vi kan ta oss raskt frem med hundespannene over store avstander.

— Hadde det ikke vært en iglo vi lå i, kunne vi hørt den nordøstlige kulingen som ulte over tundraen ved Swanson River i Alaska. Men snøen demper lyden. På en time hadde vi bygd igloen. Snøen der er pakket av vinden så den er fast og tørr. Inuittene sager den ut i store blokker, så det går raskt å sette opp et krypinn for to mann, forteller Hovelsrud.

I den lune igloen begynner hans læremester å fortelle om hvor glad han er i kulden:

— Uten den hadde vi ikke hatt snø å bygge denne igloen av. Og det er kulden som gir oss snø og is så vi kan ta oss raskt frem med hundespannene over store avstander. Og uten kulden hadde ikke dyrene vi jakter på vært her, påpekte mannen.

Mange ganger hadde han ligget ved en råk og ventet på at kulden skulle komme så råken frøs til, og han kunne komme seg videre. Og hvilken glede da han kjente kulden komme.

afp000652597-W0s2f0Ngn4.jpg Foto: OUSLAND EXPEDITION

Kan ikke kjenne tærneEn annen iskald fyr, polfarer Børge Ousland , er på vei tvers over Antarktis, alene. Forrige forsøk hadde endt med forfrysninger:

Like i nærheten av Djevelens Dansegulv merker han at han ikke kan kjenne tærne sine. Hvor lenge har det vært sånn? Han vet ikke. Temperaturen nærmer seg 50 grader minus, og det blir kaldere. Det er 22. desember 1996, og han har vært underveis i mer enn én måned. Kroppen er nedkjørt av kulde og slit i forsøket på å bli den første som krysser Antarktis alene, uten forsyninger. Fortsatt har han nærmere én måned igjen til målet.

Luften er så kald at det nesten gjør vondt å puste. Alt utstyret knirker. Lunsjen er hard som stein og vannet i termosen iskaldt. Store klumper av is vokser frem i skjegget, og vippene over og under øynene fryser fast i hverandre.

Han tør bare ta korte stopp. Å slå leir er ikke noe alternativ. På kne i snøen for å sette opp teltet vil han bli enda mer nedkjølt. Føttene er så godt pakket inn som de kan.

Han vet at blodet trekker seg tilbake fra føttene når selve kroppen blir kald. Det er derfor han mister følelsen i tærne og nå risikerer å forfryse dem.

Børge Ousland har støvler som er to nummer større enn sommerskoene, for å få plass til nok såler og sokker. Men han vet at blodet trekker seg tilbake fra føttene når selve kroppen blir kald. Det er derfor han mister følelsen i tærne og nå risikerer å forfryse dem.

Han får på seg alt tilgjengelig tøy: Dunvest, dunjakke, dunbukse, fingervanter og to par votter. Temperaturen er nede i 56 grader. Han kan nesten ikke bevege seg i alle klærne, men går på det han kan mens han forsøker å bevege tærne. Så endelig kjenner han neglespretten. Føttene er reddet.

Børge Ousland når Scott-basen ved McMurdo 17. januar 1997 etter å ha gått tvers over Antarktisk alene, uten forsyninger. Det er 2845 kilometer, tilsvarende Oslo-Roma. Og han har brukt 64 dager.

Se Ouslands, Hovelruds og Cecilie Skogs kuldetips i faktarammen øverst i saken (Leser du dette på mobiltelefonen: i fanen bak saken).

– 273,15

Kaldere kan det ikke bli, for ved minus 273,15 grader stopper all bevegelse i molekylene. Selv i verdensrommet er det ikke fullt så kaldt. Der er gjennomsnittstemperaturen beregnet til minus 270,42 grader med Bumerangtåken som det kaldeste, så langt forskerne har greid å måle. I denne stjernetåken, 5000 lysår unna, er det minus 272 grader.

afp000652671-ACUfe5qqQz.jpg

Artikkelen er publisert i A-magasinet 17. januar

Mer viten fra A-magasinet:

Romturisme:

Les også

- Blir helt rått!

Forskerne kan avsløre:

Les også

Blåmerke fra lek eller vold?

Hvordan drepe en mus:

Les også

Verden er full av feller

Jetvingen:

Les også

Han kan fly som Supermann!

Lykkeforskning:

Les også

Fra direktør til lokfører: Matts Weng fant lykken i lavere lønn og mer fritid

Forskningen få vil snakke høyt om:

Les også

De smarte alkohol- debuterer først