Norge

Forskere kritiserer UDIs bruk av Facebook i jakten på asyljuks

Facebook har i noen saker vært avgjørende når utlendinger har fått oppholdstillatelsen trukket tilbake. Nå skal offentligheten få innsyn i praksisen.

Disse utskriftene ble brukt for å frata en somalisk kvinne og hennes familie oppholdstillatelsen. Etter å ha gjennomgått kvinnens profil, venneliste og kommentarer på Facebook og pengeoverføringer til hjemlandet, mente UDI at hun ikke er fra Sør-Somalia, men fra Puntland i det langt fredeligere Nord-Somalia.
  • Thomas Olsen
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

I en ny rapport går Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennom et utvalg UDI-saker for å se på hvilket grunnlag oppholdstillatelsen er tilbakekalt.

Rapporten konkluderer med at Utlendingsdirektoratets saksbehandling i hovedsak er i tråd med regelverket, men forskerne reiser spørsmål ved enkelte sider av praksisen. Særlig UDIs bruk av personopplysninger fra Facebook.

  • Slik avslørte de seg selv i sosiale medier: Asylsøker var 17 år hos UDI. 21 år på Facebook.
  • Les bakgrunnssak: Slik avslører UDI asyljuks på Facebook, Twitter og Instagram

Sosiale medier eneste nytt i to saker

I fjor skrev Aftenposten at saksbehandlere i UDI fikk opplæring i å bruke sosiale medier i jakten på asyljuksere.

Opplysninger på Facebook kan være en indikasjon som fører til videre undersøkelser, understreket UDI.

I den UDI-bestilte rapporten har forskerne gjennomgått 72 saker som endte med tilbakekall. I 20 av disse var undersøkelser av Facebook-kontoer en del av informasjonsinnhentingen.

Opplysninger fra Facebook og andre sosiale medier fremsto som sentrale i flere av sakene, blant annet i kombinasjon med utskrifter fra pengeoverføringer til utlandet, vurdering av språk og dialekt eller motstrid i utlendingens forklaring.

Opplysningene ble brukt for å sannsynliggjøre at utlendingen hadde gitt uriktige opplysninger om hjemland eller hjemsted.

– Alle disse sporene gjør Facebook til et nyttig verktøy for å bekrefte eller avkrefte en mistanke. Men i enkelte saker brukes opplysninger fra Facebook som eneste nye moment som grunnlag for tilbakekallsvedtaket. Dette mener vi er problematisk, sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke, som har ledet arbeidet med rapporten.

Dr.polit. og migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning har ledet arbeidet med å gjennomgå UDIs tilbakekallssaker.

Etterlyser regler og åpenhet

Aftenposten avdekket i fjor at UDI hadde egne retningslinjer for bruk av sosiale medier. Disse har hittil vært unntatt offentlighet.

ISF-forskerne mener det er uheldig at de som er gjenstand for undersøkelser på sosiale medier, selv ikke får vite retningslinjene til saksbehandlerne.

– Det svekker utlendingenes rettssikkerhet og eierskap til private opplysninger. Men vi ser også ulempene. Hvis myndighetene går ut offentlig, vil det kunne åpne for strategier, at utlendinger tilpasser sine fremstillinger på sosiale medier til slike retningslinjer, sier Brekke.

Han stiller også spørsmål om rutiner for personvern og lagring av opplysninger fra sosiale medier.

UDI har operert med falske profiler for å sjekke personer mistenkt for juks. Lisa Oppsyn ble en av disse profilene kalt.

UDI: – Vil offentliggjøre regler

Hanne Rygh Holter i UDIs kommunikasjonsstab opplyser at det er utarbeidet flere retningslinjer som skal sørge for at arbeidet skjer i tråd med lover og regler.

UDI har siden 2015 hatt egne retningslinjer, en såkalt intern melding, for søk i sosiale medier og åpne kilder på nett. Grunnen til at den er unntatt offentlighet, er kontrollhensyn.

– Denne er nå under revisjon og vil bli erstattet av en offentlig versjon, opplyser hun.

UDI bygger flere av sine tilbakekallssaker på omfattende leting på Facebook. I denne saken mener UDI at en kvinne ikke er fra Sør-Somalia. Her vises det til at profilen har fjernet en kommentar etter å ha blitt kjent med UDIs Facebook-etterforskning.

Advokat: Mange skryter på seg ting

Georg Schjerven Hansen, advokatfullmektig og prosjektleder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, reagerer på UDIs praksis.

– Jeg har opplevd at UDI har brukt venners venner-forbindelser på Facebook som argument for at en person har et nettverk i Afghanistan.

UDI har fått kurs og opplæring i søk etter opplysninger på Facebook. Her et eksempel fra et kurs av en belgisk ekspert i søk i sosiale medier. Han viste frem at han fant 10 som likte IS-lederen og bodde i Oslo.

Han viser til at mange bruker Facebook til humor og tull. Derfor mener han UDI bør spille med åpne kort og be om forklaringer, før de gjør svært inngripende vedtak basert på Facebook-aktivitet.

– I de fleste nemndmøtene jeg har vært med på, der dette har kommet opp, har vedkommende til slutt fått asyl. Det er fordi personen med profilen har fått forklare sammenhengene og rydde opp i misforståelser, sier Schjerven Hansen.

– Jeg mener at man ofte tillegger funn i sosiale medier større vekt enn man har dekning for. I mange saker der bevisbildet ikke går klart i en eller annen retning, blir hovedvekten lagt på Facebook. Men alt på sosiale medier er ikke fakta.

Fra UDIs sakspapirer går det frem at Facebook-aktiviteten til kvinnen og hennes familie er nøye studert. Her pekes det på Facebook-poster som kan knyttes til Puntland i Nord-Somalia.

Ekstrabevilgning til forskningsprosjekt om kildebruk

Fagsjef i asylavdelingen i UDI, Dag Bærvahr, understreker at forskningsrapporten er bestilt av UDI selv, og «vil gi et positivt bidrag til kunnskapsgrunnlaget». De har også fått en ekstrabevilgning til et forskningsprosjekt om bruk av åpne kilder i saksbehandlingen.

– Hva slags rutiner og regler har UDI knyttet til å ivareta personvern og for lagring av personopplysninger?

– UDI følger reglene i personopplysingsloven og forvaltningsloven når det gjelder håndtering av personopplysninger. Vi har i lengre tid hatt en gjennomgang av praksisen vår opp mot den nye personforordningen, og gjør i den forbindelse noen justeringer i våre retningslinjer og vår praksis slik at vi er sikre på at vi vil kunne ivareta dette på en god måte også fremover, svarer Bærvahr.

Les mer om

  1. Fratar ID-juksere statsborgerskap
  2. Facebook
  3. Utlendingsdirektoratet (UDI)
  4. Migrantkrisen i Europa
  5. Politiets utlendingsenhet
  6. Asyl
  7. Sosiale medier