Norge

Klimaforhandlingene i Polen for nybegynnere

Hva skal landene bli enige om, og kan suksess i Polen redde klodens klima? Her er seks nyttige ting å vite før innspurten i klimaforhandlingene.

I løpet av helgen skal alle verdens land bli enige om viktige detaljer i Paris-avtalen. Czarek Sokolowski / TT NYHETSBYRÅN

  • Stine Barstad

1. Hvem forhandler, og hvor foregår det?

Alle landene som er med i FNs klimakonvensjon, altså alle verdens land, møtes til klimaforhandlinger 2–14 desember.

Forhandlingene foregår i byen Katowice i Polen.

2. Hva er målet med møtet?

Under klimaforhandlingene i Polen skal landene putte mer detaljert innhold inn i den internasjonale klimaavtalen som ble forhandlet frem i Paris for tre år siden.

Parisavtalen fastsatte et overordnet mål, et slags skjelett – om å begrense den globale oppvarmingen til maks to, helst 1,5 grader.

Nå skal avtalen få mer kjøtt på benet.

3. Hva er de viktigste punktene landene må bli enige om?

Det er hovedsakelig tre temaer landene diskuterer:

1. For det første skal landene bli enige om felles regler som sørger for at landene formulerer sine klimamål, gjennomfører utslippskutt, måler dem og rapporterer om fremgangen på en måte som gjør det mulig å etterprøve og sammenligne.

2. Et annet viktig moment er spørsmålet om finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. I Parisavtalen står det at rike land skal skaffe til veie 100 milliarder dollar pr. år til disse formålene fra 2020, og at støtten skal øke fra 2025. Men nøyaktig hvordan man skal sikre at dette skjer, er gjenstand for diskusjon.

3. Et viktig resultat av klimaforhandlingene i Paris er den såkalte Talanoa-dialogen, som har fått navn etter det fijianske ordet for nettopp «samtale». Dette er en internasjonal kunnskapsutveksling om hvor verden står i forhold til klimamålene, hvor man vil, og hvordan man skal komme seg til målet.

I Polen skal denne dialogen oppsummeres. Målet er at denne oppsummeringen skal sende et klart signal til landene om at det er behov for mer ambisiøse klimamål i 2020.

4. Hva vil det bli vanskeligst å bli enige om?

Den største utfordringen for landene er å bli enige om man skal ha ett felles regelverk, eller om de fattige landene skal få mindre forpliktende regler enn de rike. En litt ullen allianse av «likesinnede utviklingsland» – bestående av blant annet Kina, India og Saudi-Arabia – mener det bør være to sett regler. Flertallet av landene mener alle land bør ha like regler, men at de fattige landene skal få hjelp til å oppfylle dem.

«Ønske velkommen» – eller «notere seg»?

Også oppsummeringen av Talanoa-dialogen kan bli vanskelig. I helgen skapte det drama i forhandlingene da USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait nektet å ha med en formulering om at landene i FNs klimakonvensjon ønsket rapporten fra FNs klimapanel om 1,5-gradersmålet «velkommen».

Rapporten, som ble publisert tidligere i høst, slår fast at verden må kutte klimagassutslippene raskt og fase ut fossilt drivstoff for å ha et håp om å unngå de verste klimaendringene. Landene, som alle er store oljeprodusenter, ville i stedet nøye seg med å skrive at de «noterer seg» rapporten.

Mellom disse to formuleringene er det et helt hav av forskjell. Ved å «notere seg» aksepterer landene at rapporten har kommet, men sier ikke noe om innholdet.

Å «ønske velkommen» betyr at landene anerkjenner rapporten og stiller seg bak innholdet i den. Ifølge forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero sender valg av formulering her et viktig signal om hvordan kunnskapen fra rapporten skal følges opp videre, for eksempel ved å sikre skjerpede utslippsmål etter 2020.

5. Hvordan stiller Norge seg til dette?

For Norge er det viktig at alle landene får ett felles regelverk å forholde seg til. «Dette anses som å ligge utenfor enigheten fra Paris, og det er en tilnærming heller ikke Norge kan akseptere,» skriver Klima- og miljødepartementet på sine hjemmesider. Ola Elvestuen skal fra i dag lede diskusjonene på dette punktet. Norges posisjon er at de rike landene heller må hjelpe utviklingslandene med penger og ekspertisen de trenger for å oppfylle reglene.

For Norge er det også viktig å få med en tydelig referanse til 1,5-gradersrapporten og et klart signal om at landene må øke sine målsettinger om utslippskutt fremover. Elvestuen sa under sitt innlegg onsdag at Norge lover verden å skjerpe sine løfter om klimakutt – men han ville ikke si hvor mye. På dette punktet står kampen mot slutten av uken.

Vil du vite mer? Her kan du lese notatet om Norges strategi i klimaforhandlingene.

6. Vil full suksess i Polen redde klodens klima?

Nei. Men det vil gjøre jobben lettere.

Under Parisavtalen ble landene enige om å begrense den globale oppvarmingen til maks to, helst 1,5, grader. Men hvert land bestemmer selv hvor mye de er villige til å kutte sine utslipp.

Hvis landene følger opp målene de til nå har meldt inn under Parisavtalen, vil temperaturen på jorden stige med rundt tre grader. Men i 2020 skal landene rapportere inn klimamål på nytt, og det vil kreves stadige innstramminger fremover om man skal ha håp om å komme i nærheten av målet.

Et klart signal om at kuttmålene må skjerpes, og klare regler på hva som kan meldes inn som utslippsmål og hva salgs utslippskutt som kan telle med, vil derfor være viktig. I dag har for eksempel Saudi-Arabia bare meldt inn som mål at landet skal gjøre økonomien sin mindre avhengig av olje. Andre har meldt inn at de skal endre energimiksen sin.

«Suksess i Polen vil være nødvendig, men ikke tilstrekkelig,» sier Steffen Kallbekken ved Cicero.

USA, som er verdens nest største utslippsland, er til stede under klimaforhandlingene, selv om president Donald Trump har sagt han vil trekke landet ut av avtalen så raskt som mulig. Det vil si tidligst i 2020. Men store deler av amerikansk næringsliv har sagt at de uansett vil jobbe for å redusere sine utslipp. Signalet fra Trump har heller ikke ført til noe skred av andre land som vil melde seg ut. Dermed er det ikke sikkert USAs exit fra avtalen, hvis Trump gjennomfører planen, får veldig store konsekvenser.

  • Les Frank Rossavik: Alt går for langsomt, men klimaforhandlingene er ikke verdiløse. Selv katastrofer er relative.
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Klima
  3. Parisavtalen
  4. FNs klimapanel

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  2. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  3. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  4. VERDEN

    Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.

  5. VERDEN

    Blått blod fra dette dyret brukes for å produsere koronavaksine. Nå trues det av utryddelse.

  6. VERDEN

    Ny rapport: 30 prosent av kloden bør vernes. Hevder det også er lønnsomt.