Norge

Arfan Bhatti pågrepet på Gardermoen

Den norske islamisten ble pågrepet onsdag kveld. Årsaken er en snart to år gammel begjæring om fengsling.

Arfan Bhatti er tilbake i Norge. Her er han avbildet under en demonstrasjon i januar 2012. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

  • Per Annar Holm
    Per Annar Holm

Bhatti har oppholdt seg i Pakistan siden han ble løslatt fra fengsel der i august i fjor.

Advokaten hans John Chr. Elden sier at flybillettene ble bestilt for én uke siden da amerikanske og pakistanske myndigheter fjernet ham fra listen over terrormistenkte som automatisk også medførte et flyforbud:

— Det lå en gammel pågripelsesbegjæring fra februar 2013. Jeg regner med at politiadvokaten på Stovner politistasjon vil gå igjennom saken torsdag morgen og sørge for at han blir løslatt. Han er ikke etterlyst av PST, sier Elden.

Bhatti er siktet etter staffelovens paragraf 219 for trusler og vold mot en tidligere ektefelle. Han har vært etterlyst av norsk politi siden 15. februar 2013.

Det var TV2 som først omtalte saken.

Bhatti har tidligere uttalt at han ikke ønsker å bosette seg i Norge, men nå har Bhatti ifølge sin egen bror skiftet mening.

— Han ønsket å komme tilbake for å bosette seg og begynne å arbeide. Det var det han sa til meg i alle fall, sier broren til VG.

Siktet for familievold

Oslo politidistrikt bekrefter at Arfan Bhatti ble pågrepet idet han ankom Norge i ettermiddag.

— Han er siktet for trusler og vold, herunder blant annet familievold. Vurdering av fengsling vil bli foretatt i morgen, skriver Oslo politidistrikt i en pressemelding.

Politiet har ikke ytterligere kommentarer i kveld.

NRK skriver at aksjonen skjedde i regi av Oslo-politiet, menat også PST var involvert. PST vil ikke bekrefte dette overfor Aftenposten.

— Det er foreløpig Oslo politidistrikt som kommenteri denne saken, sier informasjonssjef Martin Bernsen.

- Islamistmiljøet vil bli mer dristige

Aftenposten skrev i 2012 at Bhatti var i Syria, som har tiltrukket seg en rekke fremmedkrigere fra Norge. I januar året etter meldte familien ham savnet. Senere samme år ble han dømt til seks års fengsel i Pakistan for å ha hatt kontakt med Taliban. Før han ble pågrepet, la han ut bilder og videoklipp fra reisen på internett der han poserte med automatvåpen.

Bhatti ble løslatt i august i fjor. I september advarte han norske myndigheter mot å delta i kampen mot IS.

Kjetil Stormark, forfatter og sjefredaktør for Hate Speech International, mener Bhattis hjemkomst kan bidra til å radikalisere det norske islamistmiljøet ytterligere - i form av både retorikk og handlinger.

Kjetil Stormark, sjefredaktør for Hate Speech International, mener Bhattis hjemkomst vil bidra til ytterligere radikalisering blant norske islamister.

— Profetens Ummah og andre militante islamistiske miljøer i Norge vil trolig bli langt mer dristige og pågående enn før. Dette miljøet har vært litt sovende etter at Bhatti forsvant til Pakistan. Nå er Profetens Ummahs ubestridte lederperson tilbake, sier Stormark, som har terrorisme og sikkerhet som spesialfelt.

Stormark påpeker at Bhatti har vært involvert i en lang rekke saker fra før, og at bilder der han poserte med våpen sirkulerte på sosiale medier før han ble fengslet i Pakistan. Stormark mener Bhatti er ytterligere radikalisert etter fengselsoppholdet.

- Bhattis retur til Norge vil føre til en tilspisset situasjon der opptil flere personer på ny vil måtte få politivakthold og livvakter i tiden framover, sier Stormark, og legger til at Bhattis hjemkomst også vil kunne styrke det høyreradikale miljøet i Norge.

— Det vil igjen kunne påvirke trusselnivået. PST har i sin siste trusselvurdering vært inne på at et militant islamistisk miljø i fremvekst vil kunne føre til polarisering, sier han.

- Spilte en samlende rolle

Arfan Bhatti har lenge vært en del av det islamistiske miljøet rundt Profetens Ummah i Norge. Det er det samme miljøet som støtter handlingene til Den islamske stat (IS) i Syria og Irak.

Lars Akerhaug, journalist og forfatter av boken Norsk jihad, mener reaksjonene i det norske islamistmiljøet avhenger av hvorvidt Bhatti vil tre tilbake i sin gamle rolle. Det er ikke kjent hva som er bakgrunnen for at Bhatti nå har returnert.

— Bhatti har reist mye til og fra Pakistan tidligere også. Det er i de periodene hvor han har vært i Norge vi har sett en oppsving av aktivitet i islamistmiljøet, sier Akerhaug, som mener det er grunn til å tro at det samme nå vil skje igjen.

— Det er ingen tvil om at Bhatti var den sentrale personen i det norske islamistmiljøet. Bhatti hadde en karisma som gjorde at han samlet et miljø rundt seg. Han spilte en samlende rolle, sier Akerhaug.

Forfatter Lars Akerhaug påpeker at Bhatti har spilt en samlende rolle i det norske islamistmiljøet. Foto: Øijord, Thomas Winje

Lars Gule, forsker på ekstremisme og islamisme, tror Bhattis samlende rolle er bakgrunnen for politiets pågripelse.

— PST og påtalemyndighetene ønsker nok å holde ham borte fra det ekstreme islamistiske miljøet for å hindre at han blir en oppbyggende skikkelise. For det er grunn til å frykte at han blir, sier Gule, som mener en eventuell fengsling vil øke Bhattis status som martyr.

Martyrstatusen vil likevel ikke være nok til å veie opp for at miljøet mangler en samlende skikkelse utenfor fengsel, tror Gule.

— Det er sannsynligvis dette påtalemyndigheten håper, sier han.

Straffedømt åtte ganger

Bhatti er straffedømt åtte ganger, blant annet for knivstikking og skyting. I 2008 ble han funnet skyldig i medvikrning til skyting mot Det mosaiske trossamfunnets synagoge.

Han ble også tiltalt for terrorplaner mot den amerikanske og israelske ambassade i 2006, men frifunnet.

Aftenposten har tidligere skrevet at han har livnært seg som pengeinnkrever og torpedo. Han skal også ha vært tilknyttet den kriminelle gjengen Young Guns i Oslo.

Allerede som 16-åring fikk han sin første dom da han stakk ned en butikkeier.