Norge

Afrikas kraftige vekst har bremset helt opp

Etter flere år med en økonomisk vekst godt over verdensgjennomsnittet, er den årlige veksten i Afrika blitt halvert.

Zimbabwe er ett av flere land i Øst-Afrika som er blitt rammet av tørke i år. Her forsøker to menn å få en underernært ku på bena. Foto: PHILIMON BULAWAYO/Reuters/NTB Scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

FNs pengefond foreslår at afrikanske land må gjøre dype kutt. Norsk ekspert mener rådene ikke nødvendigvis er så gode.

Etter en lang periode med rapporter om sterk vekst, har veksten så godt som stoppet opp i Afrika sør for Sahara.

Konsekvensene viser seg allerede:

I land som inntil nylig kunne skryte av stor økonomisk vekst, er det nå matmangel og økende fattigdom. Investeringene stuper. Statskassen er tom i flere land. Sosiale tiltak sultefôres. De afrikanske landene må kutte utgifter og la valutaen svekke seg, foreslår FNs internasjonale pengefond (IMF).

— Det er ikke nødvendigvis noe godt råd, mener norsk ekspert.

- Afrika står stille

De afrikanske landene hadde i 2015 en vekst på 3,4 prosent, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Og det kommer til å gå enda dårligere i 2016, sier IMF i en fersk rapport, der de spår at veksten kommer til å bli på bare 3 prosent. Det er bortimot en halvering sammenlignet med de gode årene med høye råvarepriser, da veksten lå opp mot 5–6 prosent.

Det er ikke mer enn to år siden Christine Lagarde, direktøren for IMF, i en tale i Maputo i Mosambik sa at utsiktene for regionen var «svært positive». Spådommene det året var at Afrika ville vokse med 5,5 prosent både i 2014 og i 2015. IMF bommet altså med 2,1 prosentpoeng for 2015.

Det var skyer i horisonten

Veksten holder nå så vidt følge med befolkningsveksten. Den økonomiske utviklingen står dermed i praksis stille for Afrika sør for Sahara som helhet. Flere land opplever enda dårligere vekst eller tilbakegang. Land som Nigeria og Angola, som har hatt store inntekter mens oljeprisen var høy, opplever nå at de raskt er i ferd med å gå tomme for midler. En rekke land i Øst-Afrika er dessuten rammet av en svært alvorlig tørke.

IMF-direktøren passet da også på i mai 2014 å advare om at det var mørke skyer i horisonten. Nemlig svak vekst i forbruksland som handler med Afrika, lavere råvarepriser og strammere lånevilkår globalt.

Rådes til å spare

For å møte de dårlige tidene på best mulig måte, og for å unngå en enda verre hestekur senere, foreslår IMF blant annet at de afrikanske landene reduserer budsjettunderskuddene.

Det kan i praksis bety at disse landene må kutte i utgifter. IMF forslår at de afrikanske landene henter inn mer penger i skatt og dermed bedrer på budsjettet ved å øke inntektssiden, men det er enklere sagt enn gjort. De afrikanske landene, med en stor uformell sektor, er notorisk dårligere til å beskatte befolkningen.

- Mye gjetting

Afrikanske ledere må nøye vurdere om de skal følge IMFs råd om å kutte utgiftene, sier forsker Morten Jerven ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

— Det er ikke gitt at en finansminister i et afrikansk land skal lytte til disse rådene, mener han. Det avhenger av hvor dyp man tror nedgangen vil bli og hvor lenge man tror den vil vare.

Det kan være at det lønner seg å kutte nå for å unngå enda hardere kutt en gang i fremtiden, men det kan også være at det vil lønne seg å investere i dårlige tider, altså klassisk motkonjunkturpolitikk, slik faktisk IMF foreslo i etterkant av finanskrisen i 2009.

— IMF er i hvert fall ikke konsekvente i sine råd, sier Jerven.

For mange afrikanske land kan det også bli problematisk å begrense pengebruken, siden de allerede har forpliktet seg til å gjennomføre kostbare utbygginger.

Kan ikke bare la valutaen fare

IMF foreslår også at de afrikanske landene som ikke deltar i en valutaunion, lar valutaen synke dersom den presses ned av markedskreftene.

— Å la valutaen devaluere seg er lettere sagt enn gjort, sier Jerven. - Mange av disse landene, som Nigeria og Ghana, har gjeld nominert i dollar eller euro. Én ting er økonomisk teori, som tilsier at du skal la vekslingskursen reflekter din handelsposisjon, en annen er økonomisk virkelighet som tilsier at man har skrevet avtaler i andre valutaer.

tor.arne.andreassen@aftenposten.no

Forsker Morten Jerven mener de afrikanske landene som opplever økonomiske problemer nå, ikke nødvendigvis bør følge rådene fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Foto: NMBU

Ebola-utbruddet har forverret den økonomiske situasjonen i flere vestafrikanske land, som Liberia og Sierra Leone. Foto: BAZ RATNER/REUTERS/NTB SCANPIX

Prisen på alt fra olje og gass til mais har sunket. Foto: MIKE HUTCHINGS/REUTERS/NTB SCANPIX

tb1ae379.jpg Foto: SIPHIWE SIBEKO